Du er her: Forsiden / Aktuelt / Artikler / Et puslespill med fakta

Et puslespill med fakta

Oppdatert 19.02.2010
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Av Kristine Østvold

- Dette hadde vi ikke klart med menn!

Sameline Grimsgaard ser nesten litt streng ut når hun sier det. Jeg tror henne.

- Menn hadde aldri funnet seg i å bli ”plaget” så mye med alt fra telling av hetetokter til grundig utfylling av skjemaer. Damene holder ut.

Vi skal ta det hele kronologisk, for forskning er som et puslespill med flere tusen faktabiter. Det gjelder å legge de viktigste brikken først. I dette "bildet" kom problemstillingen nesten gratis og først ned på brettet.

Hete kvinner og østrogen

Da det ble oppdaget at kvinner som brukte hormonet østrogen mot plager i overgangsalderen oftere fikk brystkreft enn andre, skjedde det noe. Svært mange kvinner sluttet med østrogen vel vitende om at plagene fortsatte. Dermed oppsto det et vakuum i behandlingstilbudet. Spørsmålet ble hva som kunne erstatte østrogenbehandlingen. Så fødtes ideen til den såkalte Acuflash-studien.

Året var 2004

Sameline Grimsgård er lege og forsker. Hun har ett ben plassert i skolemedisinen og ett innenfor alternativ behandling. Det har nok vært en fordel i dette prosjektet.

- Vi hadde diskutert og fundert på Institutt for farmasi; Hva skulle erstatte østrogenbehandlingen for de som ikke ønsket å bruke hormontilskudd? Jeg hadde den gangen en halv stilling der og en halv stilling på Nasjonal forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM. Så diskusjonen fortsatte på NAFKAM hvor akupunktørene sa at dette kan vi ordne. Dermed var vi i gang, smiler, Sameline.

Ideen var å se om behandling med akupunktur kunne gi kvinner i overgangsalderen færre hetetokter. Samtidig med at ideen tok form, bestemte politikerne at det skulle forskes mer på kvinners helse. Det ble et satsingsområdet politisk.

- Vi kunne ikke fått en bedre start. To sentrale brikker var lagt. Et reelt problem, altså et manglende behandlingstilbud, og politisk vilje til denne type forskning. Vi var på rett plas til rett tid, sier Sameline.

En engelskmann trår til

Tre mennesker, alle med tittel forsker foran, gikk sammen og skrev en protokoll. Det er en grundig beskrivelse av hva man skal forske på og hvordan, og du får ikke penger uten en slik protokoll. Den ble altså sendt til Norges Forskningsråd på våren. De tre personene var legen Adrian White fra England, akupunktør Terje Alræk fra Bergen og Sameline i Tromsø.

- I desember samme år får vi protokollen tilbake fra Norge Forskningsråd med noen kommentarer, men ingen finansiering så langt. Så gjorde vi noe som ikke er helt vanlig i slike situasjoner. Våren 2005 reiste vi til Oslo for å fortelle forskningsrådet mer om prosjektet. Vår gjesteforsker på NAFKAM, Adrian White, i sin gråe dress og med engelsk høflighet og grundig kunnskap gjorde nok inntrykk, smiler Sameline.

Pilotstudie i 2005

Det er høst og Norges Forskningsråd er overbevist. Forskerne får penger til en pilotstudie hvor 16 damer fra Tromsø og Bergen blir med. De får akupunkturbehandling mot sine plager i overgangsalderen. Studien ga forskerne interessante erfaringer.

- I februar 2006 begynner vi selve studien ved å rekruttere damer. Det vi erfarer er at lokalaviser er en bedre rekrutteringskanal enn riksaviser. Rekrutteringen går bra i Tromsø, litt tregt i Oslo, men enda tregere i Bergen. Vi må lage en systematisk plan for å få flere damer med i studien. Målet er nesten 300 kvinner, vi ender på 267.

Et skred av damer

Det skal vise seg at tidsrammen for å rekruttere kvinnene blir en prøvestein. Merkelig nok, eller kanskje ikke, er det en stor artikkel om Terje Alræk i Bergensavisen som får fart på rekrutteringen.

- Han har et veldig godt rykte som dyktig akupunktør og forsker. Dermed ble dette et godt møte mellom den alternativ behandling og det skolemedisinske, forskningsfaglige. Kvinnene strømmet til prosjektet i Bergen.

Behandlinger med nåler

Mars 2006 får den første kvinnen i Acuflash-studien akupunkturbehandling mot hetetokter. Før den tid er det lagt ned et stort arbeid i å ansette folk til resten av teamet. Det er også et puslespill, for faglighet hos personene skal stemme til prosjektet. Personkjemien er også viktig. Teamet har også utarbeidet skjemaer, drevet med såkalt telefonscreening, fordeling av gruppene osv.

- Men det er ikke bare forskerne som gjør et stykke arbeid. Kvinnene må svare på hvor mye de sover, nøye registrere antall hetetokter, fortelle hvilke medisiner de bruker. Ja det er nesten ikke den ting vi ikke spør om. Vi er stor på skjema, ler Sameline.

30. mai i år skal den siste kvinnen i studien ha sin siste behandling. Etter det skal alle dataene kvalitetssikres og analyseres. En uavhengig person skal legge inn dataene i en database ikke bare en gang, men to ganger. Han vet ikke hvem som har svart på hva.

Knekke koden

I juni i år, tre og et halvt år etter at forskerne på Institutt for farmasi og NAFKAM på Universitetet i Tromsø diskuterte som heftigst, skal koden knekkes. Det vil si at forskerne for første gang får vite hvilke kvinner som fikk akupunktur og hvilke som fikk beskjed om å klare seg selv uten behandling. Dermed kan forskerne sammenligne de to gruppene med kvinner og få svaret på om akupunkturbehandling gir færre hetetokter. Kanskje avslører forskningen andre spennende svar som vårt team må forske videre på.

Doktorgrad i 2009

Lege og akupunktør Einar Borud skal i løpet av 2009 ta doktorgraden på akupunktur og hetetokter. Innen den tid er det mange analyser som skal bli ferdig og artikler som skal skrives. Forskningen på dette tema lever videre noen år til.

- Det jeg har lært igjennom denne studien er at forskning innen skolemedisin og alternativ behandling har mange likhetstrekk. Vi bruker de samme metodene, men rekkefølgen kan diskuteres. Vi har de samme metodeproblemen og svakhetene. Det er unaturlig å lage skillelinjer, sier lederen for hele prosjektet Sameline Grimsgård.

Oppdatert 19.02.2010