Du er her: Forsiden / Aktuelt / Artikler / Selvstendige alternative sykepleiere

Selvstendige alternative sykepleiere

Oppdatert 19.02.2010
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Av Berit Johannessen

Undersøkelser viser at sykepleiere har en positiv holdning til alternativ behandling og at flere og flere sykepleiere selv utdanner seg til alternative behandlere (Sykepleien nr. 17, 1998. www.sfa.no). For å få innsikt i hvorfor det er slik, gjennomførte jeg et feltarbeid blant ”alternative sykepleiere” i en periode fra 1998 til 2003. Dette munnet ut i en dr. grads avhandling med tittel: ” Hvorfor velger offentlig godkjente sykepleiere å tilby alternativ behandling - og hvordan kan man forstå valgene?” (Johannessen 2006).

Arbeide holistisk

I avhandlingen presenteres flere svar på spørsmålet. Et svar var at de valgte alternativt for å kunne arbeide holistisk, et annet var et ønske om å ha fokus på selvrealisering, et tredje var behov for en sterkere profesjonell identitet og et fjerde var ønsket om å være mer selvstendige. Mange hadde dessuten positive erfaringer med alternativ behandling for sykdom i eget liv, noe som kunne være av stor betydning for deres valg.
I dette innlegget vil jeg presentere noen funn knyttet til sykepleiernes ønske om en mer selvstendig yrkesrolle og noen av de utfordringer dette medfører.

Torill er sykepleier som har startet privat alternativpraksis for å kunne arbeide mer selvstendig. Hun tilbyr ”Colon Hydro terapi” sammen med en annen sykepleier. De har et samarbeid med en lege som har status som rådgivende, men som befinner seg et annet sted i landet.

- Vi fikk ideen om å satse på tarmskylling gjennom en artikkel vi leste i et helsemagasin. Vi tok kontakt med legen og kjøpte vår første maskin noen måneder etter. Fra starten av jobbet vi halv stilling i det offentlige helsevesenet, men etter kort tid kjøpte vi maskin nr. 2 og sa opp jobbene vi hadde for å jobbe heltid med CHT. Nå kan vi selv bestemme hvor mye og når vi ønsker å jobbe, noe som er et privilegium for oss sykepleiere som har jobbet i turnus.

Anne sin historie

Anne forteller sin historie i Påtrykk nr. 2, 2001 Hun sier ; ”Jeg stortrivdes i miljøet på Haukeland sykehus gjennom 20 år, men på sykehusene tøyes strikken maksimalt. Sykepleierne strekker seg hele tiden for å gjøre det beste for pasientene og hjelpe hverandre, men arbeidsgiver gjør lite for å dekke en kronisk underbemanning. (red anm.…) På et interiørkurs fanget jeg interessen for fargenes helsemessige betydning, men det avgjørende for endringen i kursen på mitt liv ble møtet med en fotsoneterapeut som tilfeldigvis trengte en stedfortreder på et kurs i prognos og Medline energimatte. Humbug skulle avsløres, men i stedet fikk jeg en vekker. På kurset ble jeg kurert for en svært sjenerende plage, og kom ut med nyladede batterier. Tiden var inne til å forlate en bunkersaktig operasjonsstue og entre dagslyset som andre folk. Jeg kjøpte en energimatte og deltok på flere kurs i Prognos både i Norge og Tyskland.

Siden investerte jeg i et avansert dataprogram som inneholder all akupunkturlære. Programmet måler energien i de ulike energibaner i kroppen og viser resultatet i grafer. Programmet foreslår samtidig et passende behandlingsprogram. Jeg sa opp jobben og har i dag drevet egen praksis på Bønes i ett år. I disse dager har jeg flyttet inn i et legefellesskap. Det burde være et tankekors i helse Norge at 50 % av pasienter med kroniske lidelser i tillegg velger alternativ behandling. Å kombinere tradisjonell og alternativ medisin blir kanskje sykepleiernes fremtid. Frihet er et nøkkelord. Jeg kan ta lange ferier når jeg selv vil og planlegge min egen arbeidsdag. Lønnen er doblet. Fremtiden er åpen. Det viktigste er kanskje at det er utrolig givende å få arbeide forebyggende med mennesker og hjelpe dem i sitt eget miljø. Som sykepleier tar jeg nå i bruk hele meg selv og alt jeg har lært”.

Når sykepleiere som Torill og Anne slutter i det offentlige helsevesen for å jobbe som alternative behandlere har det ofte sin bakgrunn i opplevelser av stress og å ikke strekke til eller få utført den sykepleien de ønsker. Som alternativ behandler har muligheter for å styre arbeidsdagen selv og tilby behandling de selv tror på.

Arbeidsdeling

Arbeidsdelingen og ansvarsforholdene mellom legene og sykepleierne i det norske offentlige helsevesen går langs en slik skillelinje: Legene har ansvaret for den medisinske behandlingen (også den som sykepleierne utfører) og sykepleierne har sammen med andre helsearbeidere ansvar for pleie og omsorg. Sykepleiene i min studie ønsker ikke å være underordnet legene eller de snevre rammene i det offentlige helsevesen. Med dette utfordrer de den etablerte ansvarsfordeling. Men slik jeg oppfatter det ser ikke legene pr. idag på alternative behandlere som sterke konkurrenter. Noe av årsaken er at de har sin styrke på ulike områder og at de behandler ulike plager og sykdommer. Det alternative er i stor grad et supplement eller komplementært tilbud, men dette er i endring. Det viser seg at mennesker i økende grad søker alternativer også der skolemedisinen har virksom behandling. Sykepleiere som tilbyr alternativ behandling endrer fokus fra omsorg og pleie til behandling og forebygging. De har ikke kontakt med sengeliggende akutt syke. Kan det være slik at sykepleiere velger alternativ behandling for å slippe å gi omsorg til de tyngste pasientgruppene?

Utfordrer skillelinjene

Kari Skrautvoll er sykepleier og homøopat. I en artikkel i Tidsskriftet Sykepleien (nr.6, 2001) utfordrer hun tradisjonelle skiller mellom sykepleiere og leger. Hun mener at sykepleiere som er utdannet homøopater eller akupunktører bør kunne tilby pasienter alternativer til for eksempel behandling med antibiotika. Begrunnelsen er bl.a. de negative effektene overdreven bruk av antibiotika har på menneskets naturlige evne til selvhelbredelse. Homøopati og akupunktur styrker denne evnen, og faller derfor naturlig inn under sykepleiens hensikt, som nettopp er å styrke menneskets evne til selvhelbredelse. Hun ønsker at det startes en debatt og et faglig engasjement blant leger og sykepleiere om alternativ behandling, og hun mener sykepleiere bør gå inn i komplementærmedisin og samarbeide med legene.

- Sykepleie og medisin er nært knyttet til hverandre som fagdisipliner og har en viktig funksjon i å inspirere og hjelpe hverandre” Et barn utvikler sin helse både gjennom utfordringer, gjennom å bli tatt hånd om av nære omsorgspersoner og gjennom god medisinsk behandling når situasjonen krever det. Det er viktig med balanse mellom pleie-”care”, behandling som fører til bedring- ”cure” og utfordringer- ”challenge”, sier hun. (2001 s. 4).

Hun mener at målsettingen er at mennesket må gis muligheter til å ordne opp selv slik at det får styrket sin motstandskraft, og at sykepleieren har ansvar for å legge til rette for slike utfordringer. Sykepleiernes yrkesutøvelse vil foregå i spenningsfeltet mellom disse.

Utfordrer også egen yrkegruppe

Alternative sykepleiere” utfordrer med dette også sin egen yrkesgruppe. Aktuelle spørsmål man kan stille er: ”Hva skal en sykepleier ha ansvar for, hva kan forventes av henne? Kan alternative behandlingsformer inkluderes i sykepleie? Er det mulig å skille mellom behandling og pleie/omsorg?” osv.
Sykepleiere som velger alternativ behandling ønsker å frigjøre seg fra det de kaller en medisin preget av maskulin rasjonalitet. Med utgangspunkt i menneskets evne til selvhelbredelse vil de tilby behandlingsformer de kaller holistiske. Disse behandlingsformene appellerer til kvinner, og de mener at det feminine har vært undertrykket i behandling av syke.

En av dem som kommenterer dette er sykepleieren og naturterapeut Karen som driver egen praksis med 7 ansatte. Hun sier dette i et intervju:

- Legene og naturvitenskapen har en makt og en monopolstilling på behandling av syke som hun er dypt uenig i. Den konflikten mener hun også har en sammenheng med forholdet mellom mann og kvinne. Hun mener at kvinner har en innebygget helhetstenkning og intuisjon som må oppvurderes og hun ser en klar sammenheng mellom alternativ behandling og kvinners forståelse av virkeligheten.. ”Kampen mellom skolemedisinen og alternativ medisinen er som kampen mellom det mannlige og det kvinnelige.

De norske alternative sykepleierne får på dette området støtte av en anerkjent amerikansk sykepleieteoretiker som heter Jean Watson. Hun er kritisk til den utviklingen som har vært i den vestlige kultur generelt og helsetjenesten spesielt. Hun sier blant annet.:

- We all recognize that the Western cultural cosmology, while changing, still continues to endorse the hierarchy of men over women and therefore medicine over nursing (masculine archetype over feminine archetype), rather than promote the idea of two co-equal, flowing, intermingling energies needed to make a whole. (1999:15)

På bakgrunn av en fortid og delvis nåtid hvor hun mener at det feminine og kvinner har blitt undertrykket, fremhever hun betydningen av endring fra en hierarkisk oppfatning av forholdet mellom medisin og sykepleie til en oppfatning der medisin og sykepleie er likeverdig og sammenvevd. Hun fremhever betydningen av å gjenoppdage og videreutvikle en form for kunnskap og ferdigheter som hun mener er gått tapt under det hun kaller ” the modern masculine archetype of traditional science and medicine”.

Tradisjoner i helbredelse

At noe har gått tapt på veien diskuteres også av den amerikanske professoren i psykologi Jeanne Achterberg . Hun har i sin bok ”Woman as Healer” (1991) utforsket kvinnens rolle i de vestlige helbredelsestradisjonene. Med utgangspunkt i bl.a. historie, antropologi, arkeologi og psykologi diskuterer hun kvinnens behandlerrolle i fra de gamle kulturer frem til i dag. Hun følger prosessen fra den tid da kvinner hadde en uavhengig og vel ansett behandlerrolle gjennom hekseprosessene og til utviklingen av jordmor og sykepleieprofesjonen. Hun viser hvordan den mannsdominerte vestlige medisinen etter hvert ble den ledende. På samme måte som Watson, setter hun krisen i helsevesenet i et kjønnsperspektiv. Achterberg (1991) viser bl.a. hvordan de kvinnelige behandlerne har fått ulike roller og blitt oppfattet ulikt i fortiden. Kvinnelige behandlere vurderes og gis vilkår ut fra den til enhver tid rådende virkelighetsoppfatning i kulturen. Achterberg er inspirert av Ehrenreich og English (1976) som sier at den stilling kvinner i dag har i helsevesenet ikke er ”naturlig”. De drøfter også fortidens hendelser for å finne svar på spørsmålet:
Hvordan er vi nået fra vores tidligere førende stilling til vores nuværende underordnede?(1976:6)

Profesjonaliseringen av ”kunsten å helbrede” / behandling av syke var en uunngåelig (naturlig) konsekvens av den økte vitenskapelige kunnskapen. Samtidig som den intellektuelle era vokste, så avtok den spirituelle, kropp og sjel ble skilt. Achterberg (1990) hevder at kvinnene ble fanget i en dyp kløft mellom det overnaturliges tapte terreng og fremveksten av den nye vitenskapen. Vår tids økende interesse for alternativ behandling viser at kvinnene er i klart flertall, mange opplever alternativ behandling som en ny mulighet (Hamer 1998, NOU 1998: 21).
Samtidig er det slik at det er et økende flertall av kvinner som søker seg til medisinstudiet. Hvordan dette med tiden vil kunne få konsekvenser for holdninger og samarbeid med alternative behandlere, vil fremtiden vise. Medisinstudiet er et ”maskulint studium” (Annfelt 1999) hvor den økte kvinneandelen foreløpig ikke har vist store endringer i holdninger til alternativer.

Referanser:

Achterberg, J: Woman as Healer. Shambala, Boston. 1991

Annfelt, Trine (1999) Kjønn i utdanning: hegemoniske posisjoner og forhandlinger om yrkesidentitet i medisin- og faglærerutdanning.Dragvoll: Senter for kvinneforskning, NTNU.

Ehrenreich,B., English D. (1976. Witches, midwives and nurses: a history of woman healers.Writers and Readers pub.coop. London

Hammer, O. (1997). På spaning efter helheten: New Age, en ny folktro? Stockholm: Wahlström & Widstrand.

Johannessen,B. (2006). Alternativ behandling og sykepleie. Avhandling for dr.art graden. Historisk Filosofiak fakultet, UiB

NOU 1998:21 Alternativ medisin.

Skrautevoll, K.(2001). Alternativer til antibiotika inn i utdanningen av sykepleiere og helsesøstre.I Tidsskriftet Sykepleien. Nr. 6.

Tidsskriftet sykepleien nr.17,1998

Watson, J.(1999). Postmodern Nursing. Churchill, Livingstone.

Oppdatert 19.02.2010