Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Behandlerforbundene om loven

Femten år etter at loven om alternativ behandling ble vedtatt, mener flere forbundsledere at forskriften om frivillig registerordning bør vurderes på nytt. Foto: Colourbox.com

– Dagens reguleringsregime er en fare for pasientsikkerheten

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Det er nå 15 år siden Lov om alternativ behandling ble vedtatt. Hovedhensikten med loven er å ivareta og øke sikkerheten for pasienter som søker behandling på egenhånd utenfor helsevesenet. Vi spurte tre av de største behandlerforbundene: Hvordan syns dere at dette har gått siden loven trådte i kraft?

– Det er vanskelig å måle pasientsikkerhet, svarer John Petter Lindeland, leder av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH).

– Pasientsikkerhet handler ikke bare om juss, men også om yrkesetiske og moralske problemstillinger som trenger refleksjon.

John Petter Lindeland, leder i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

John Petter Lindeland, leder i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon 

Slik refleksjon trenger tid og modning. I kortvarige utdanninger er faren stor for at dette ikke blir prioritert. Derfor er blant annet registerforskriften i sin nåværende form lite egnet som redskap for å profesjonalisere sektoren, sier han.

– Fare for pasientsikkerheten

Registerordningen er et offentlig tiltak: registeret er ett av flere i Brønnøysundregistrene, og er åpent for frivillig innmelding for utøvere av alternativ behandling. Kravet er at man må være medlem i en organisasjon som er godkjent av Helsedirektoratet. Disse fyller noen formelle krav, som klagerett og forsikring. Målet med utøverregisteret er at  det skal være med på å ivareta pasientvernet og forbrukerrettighetene for den som oppsøker en registrert alternativ behandler. Lindeland forteller at NNH har vært kritisk til denne ordningen i mange år. Han sier det er nærmest fritt frem når det gjelder å bli registrert behandler fordi organisasjonene bestemmer fagnivået selv.

– Dette har ført til en sterk fragmentering av sektoren, og dermed også spredning av kompetanse og ressurser til å gjennomføre ønsket utvikling. Medlemmer av rundt 40 ulike organisasjoner har registreringsrett i registeret, sier han.

– Dagens reguleringsregime svekker motivasjonen til å ta lengre utdanninger, når en vet at terapeuter med noen weekend-kurs får de samme rettighetene: momsfritak og offentlig tittel. Offentlig «subsidiering» av uforsvarlig kunnskapsnivå er ingen tjent med – og er en fare for pasientsikkerheten, fortsetter han.

Ønsker evaluering av loven

Lindeland sier at NNH ikke opplever uklarheter eller gråsoner i selve loven.

– Men markedsforskriftene har nok vært mer utfordrende å forholde seg til. NNH sentralt har brukt mye ressurser når det gjelder både rådgiving og informasjon til medlemmer med tanke på dette. NNH støtter hovedelementene i forskriften, sier han.

Er det andre endringer dere ser behov for i regelverket eller håndhevingen?

– NNH mener at tiden er moden for en evaluering av Lov om alternativ behandling med forskrifter, og ønsker at det blir satt ned et bredt sammensatt utvalg – fagorganisasjoner, pasientforeninger, NAFKAM, og helseforvaltningen - som kan komme med en innstilling overfor Helsedepartementet og Stortinget. Hovedfokuset i et slikt arbeid må være økt pasientsikkerhet og profesjonalisering av sektoren, sier han.

– Skillet mellom seriøse og useriøse blir utvisket

John Hetlelid, leder i Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH), mener at så lenge utøverorganisasjonene følger loven, ivaretas pasientsikkerheten.

– NLH mener loven er svært bra, den beste i Europa. I disse 15 år har den gått seg til og fungerer bra, sier han.

John Hetlelid, leder i Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH)

– Mange utøverforbund har brukt muligheten i registerforskriften til å få godkjenning til at medlemmene deres kan stå i utøverregisteret. Forbundene i bransjen har utviklet seg, og laget etiske regler og vedtekter til fordel for pasientene. Utøvere som vil være seriøse og registrerer seg oppnår momsfritak.

Hetlelid sier dette har åpnet veien for det mangfoldet en ser under registerordningen i dag, men legger til:

– Siden det i dag er opp til hvert enkelt forbund å sette fagkrav til medlemmenes kompetanse og utdanning, bidrar ikke oppføring i utøverregisteret til å skille mellom seriøse og useriøse utøvere. Dette skillet blir snarere utvisket enn tydelig. Vi bør få en forandring på dette, men samtidig må vi passe på at felles fagkrav ikke gjør at vi mister mangfoldet av de seriøse.

Han sier at pasienter bør gjøres oppmerksomme på dette:

– De må få lettere tilgang til informasjon om seriøse utøvere og deres organisasjoner. Bransjen har tidligere bedt Helsedirektoratet om dette via SABORG, men direktoratet sa de ikke hadde penger til en slik informasjonskampanje.

Hetlelid sier at reglene for markedsføring kan virke strenge, men at de er rettferdige. 

–  Hvis alle terapeuter følger lovverket, gir det like konkurransevilkår og øker pasientsikkerheten, sier han.

Ønsker en gjennomgang av registerforskriften

Anders R. Jensen, leder av Norges Massasjeforening (NMF), er også kritisk til registerordningen:

– Registerordningen skaper et inntrykk av forsvarlighet, uten faktisk substans. Den bidrar utilsiktet til organisasjonsmessig fragmentering, og mange og svake utøverorganisasjoner. Miljøene blir små og sårbare, og mulighetene for profesjonell og habil behandling av pasientklager reduseres, sier han.

Anders R. Jensen Foto: Privat

Anders R. Jensen, leder i Norges Massasjeforbund. Foto: privat

Jensen og NMF ønsker en gjennomgang og revisjon av registerforskriften.

– En revisjon må innebære at godkjente utøverorganisasjoner må pålegge sine medlemmer grunnmedisinske fag og VEKS-fag for å stå i registeret, sier han.

–Vi skulle også gjerne sett at loven påla alle utøvere å føre journal. Fra et pasientsikkerhetsperspektiv er det en svakhet at dette i dag ikke er lovpålagt, sier Jensen.

Hva med markedsføringsforskriften, ser dere behov for endringer her?

– Denne er i dag svært streng - og må være det - all den tid det ikke stilles faglige krav til utøverne, sier han og fortsetter:

– Dersom journalplikt tas inn i loven og registerforskriften strammes inn med tanke på fagkrav, kan vi støtte en oppmykning av markedsføringsforskriften gjeldende for registrerte utøvere. Behandlere bør kunne fortelle forbrukerne mer om det faglige grunnlaget for sin behandling enn det som er tilfelle i dag.

Mer om norske behandlerforbund
Mer om markedsføring av alternativ behandling
Gråsoner ved loven om alternativ behandling

Mandag, 6. august 2018