Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Fagrådets nye leder

Ny leder av NAFKAMs fagråd, Jan Ivar Røssberg. Foto: Privat

Fagrådet har fått ny leder

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Vegard Mikal Sørnes
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Bakgrunn

NAFKAMs fagråd skal gi faglige råd angående NAFKAMs virkeområder innen forskning og informasjonsvirksomhet.

Les mer om fagrådet på våre nettsider. 

I vår fikk fagrådet ved NAFKAM ny sammensetning. Nyvalgt leder, Jan Ivar Røssberg, er opptatt av at folk skal motta trygg og god behandling. Derfor må NAFKAM være tydelige på hva de vet – og ikke, slik at pasientene får mest mulig informasjon før de velger sin behandlingsform. 

Den nye lederen av fagrådet er utdannet lege, spesialist i psykiatri og professor i voksenpsykiatri ved Universitetet i Oslo. Han har også vært forsker i mange år.

Hva er ditt mål for fagrådet og NAFKAM, Røssberg?

- Jeg ser fram til mange spennende diskusjoner i fagrådet, både hva angår hva som er god informasjon, hvilken forskning vi kan stole på og hva pasientene har nytte av. Jeg brenner for god og optimal behandling av pasientene. Det er en til tider opphetet debatt, og jeg tenker at NAFKAMs nøytralitet legger til rette for saklig dialog om blant annet hvorfor personer oppsøker alternativ behandling. Hva er egentlig effekten av de ulike behandlingsmetodene, og går det utover pasientsikkerheten? Det er mange synspunkter når det gjelder alternativ behandling, sier Jan Ivar Røssberg.

Hva skal NAFKAM brukes til?

Den nye lederen av fagrådet mener at NAFKAM har en viktig rolle med å formidle den forskningen som finnes på temaet alternativ behandling.

- NAFKAM trengs for å gi upartisk informasjon om hva man vet og ikke om behandlingsmetoder som ikke er del av det offentlige helsevesenet. Fokus på negative effekter av alternativ behandling er viktig. Dette har jo spesielt vist seg viktig i kreftomsorgen. NAFKAM har nok etter mitt syn enda litt mer å gå på i tydelighet når det for eksempel er helt åpenbart at en behandlingsform kan være skadelig, uten at det går ut over objektiviteten, sier Røssberg.

Han sier at det nok alltid vil finnes behandlingsformer utenfor det etablerte helsevesenet, og at det både kan ha positive og negative sider. De positive er at de ofte representerer en kritisk røst til det etablerte - noe som kan være nyttig for utviklingen av helsetjenestene, mener han.

- Debatten de kritiske røstene skaper, bidrar til at etablerte forskere må vende tilbake til forskningen sin for å sjekke om resultatene virkelig stemmer. Sånn sett tenker jeg at det bidrar til en kvalitetssikring. På den andre siden er det jo forferdelig dersom det skulle bidra til at pasienter velger å unngå livsnødvendig behandling, mener Røssberg.

 

Mer fakta på bordet

Jan Ivar Røssberg mener at det må settes større fokus på hva pasienten kan forvente når han eller hun oppsøker alternativ behandling. Hvordan tenker han at NAFKAM kan bidra til utvikling der? 

- NAFKAM må fortsette å komme med god, objektiv informasjon om hva man vet om effekten av de ulike metodene som eksisterer, samt de nye alternative behandlingsformene som dukker opp.

Hvordan ser du for deg NAFKAM i framtiden?

- Det kan godt hende at framtiden vil vise at vi forskere tar feil på noen områder. Vi må hele tiden forholde oss til den kunnskapen vi sitter inne med per dags dato. Vi må stole på forskningen og hva den sier oss. NAFKAM oppsummerer en del av forskningen på flere områder når det gjelder alternativ behandling. Det er supert, og det trengs videre, mener Røssberg, og fortsetter:

- Systematiske oppsummeringer og metaanalyser blir viktigere og viktigere. Det publiseres enormt mye i dag, og enkeltstående studier med få deltagere er det all grunn til å være skeptiske til.  

Er det noe som mangler i forskningen på alternativ behandling?

- Forskningsmessig synes jeg det hadde vært interessant å undersøkt mer hva det er som skjer mellom pasient og behandler i de ulike behandlingsmetodene. Pasientene oppsøker alternativ behandling og beskriver i undersøkelser at de ofte er veldig fornøyde med behandlingen de mottar. Hva er det som bidrar til at pasientene som oppsøker alternativ behandling er fornøyde og eventuelt er blitt bedre? Hva er mekanismene bak? Er det tilliten, relasjonen eller de ulike teknikkene og metodene som blir brukt? Jeg har de siste årene vært opptatt av hva det er som virker for hvem og hvordan i psykoterapiforskningen. Hva med for eksempel å sammenligne konsultasjonene blant homeopater med hva som skjer i psykoterapi? Er det noen likheter eller forskjeller? Det hadde vært et spennende forskningsprosjekt, avslutter Røssberg. 

Torsdag, 7. juni 2018