Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Fruktsteiner - sunt eller farlig?

Inntak av avokadostein kan være skadelig for mennesker. Illustrasjon: colourbox.com

Fruktsteiner - sunt eller farlig?

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Vegard Mikal Sørnes
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Til tross for advarsler til publikum fra myndighetene, og reaksjoner overfor selgere av slike produkter, verserer det fremdeles historier om at ulike fruktsteiner er supermat, og skal ha god effekt på for eksempel kreft. Det finnes mange sider og videoer på internett der folk anbefales å spise ulike typer fruktfrø for å både holde seg friske og bli friske.

De fleste nettsidene vi har funnet med disse rådene, unnlater imidlertid å nevne at inntak av dette kan være farlig for mennesker.

Spesielt avokadofrø/stein har den siste tiden opplevd en «renessanse», hvor den omtales som «ufarlig supermat». Hva vet vi egentlig?

Amygdalin er potensielt dødelig

Det er viktig å vite at inntak av ulike typer fruktkjerner kan være direkte skadelig. Vi har tidligere skrevet om at en person døde av cyanidforgiftning etter å ha inntatt aprikoskjerneekstrakt. Man vet at aprikoskjerner har et høyt nivå av amygdalin (B17), som gir risiko for cyanidforgiftning. Kanadiske helsemyndigheter, for eksempel, fraråder mennesker å innta amygdalin. Så sent som i november advarte amerikanske FDA firmaer som fremdeles selger amygdalin-produkter om at dette er ulovlig. Også det norske legemiddelverket har advart nordmenn mot bruk av amygdalin, oppsummert ved at slike produkter er mer skadelige enn nyttige. Forskning viser at inntak av avokadostein/frø kan føre til ødeleggelse av røde blodceller.

Steiner/frø fra epler, pærer, nektariner, fersken, kirsebær og plommer inneholder også amygdalin.  

 

Hvorfor spiser folk dette?

Mennesker har i lang tid prøvd å spise seg friske fra ulike typer helseproblemer. Folkemedisinske og lokale tradisjoner spiller også en viss rolle for hva mennesker i dag inntar, og trender om sunnhet og helse sprer seg raskt via internett og sosiale medier. Her finner vi ofte en generell og seiglivet myte om at «alt naturlig er ufarlig».

Opp gjennom tiden har det kommet forskjellige teorier og påstander om helsegevinsten av å spise også fruktfrøene, enten hele eller oppmalte. Ideen bak dette synes å være at siden fruktfrøet har «livgivende» egenskaper og skal sørge for neste generasjon, så innebærer dette også helsebringende egenskaper.

De siste årene har det også blitt populært å lage ulike typer smoothier og teer. Fruktsteiner kan enkelt knuses og blandes med væske, hjemme på kjøkkenet.

I sin temaside om avokado skriver Natural Medicines at avokadostein brukes blant annet for å forhindre diaré, samt å lette tannverk. 

Hva vet vi?

Fruktkjøttet til avokado er fullpakket av næringsstoffer. Frukt.no skriver at: «Avokado har et høyt innhold av umettet fett. Å erstatte mettet fett med umettet fett i kosten bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. Avokado har også et høyt innhold av folat og kalium.» Dette gjelder imidlertid ikke for steinen.

Det finnes riktignok publiserte studier som med en viss forståelse kan underbygge påstandene om at avokadosteinen kan ha en viss positiv effekt i framtidens helsebehandling, men dette dreier seg foreløpig om forskning på celler i laboratorier. Derfra er det langt til klinisk forskning på mennesker, og til et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at inntak av slike fruktkjerner har noen positiv effekt på mennesker. Det er dessuten noe helt annet å gjøre lukkede, trygge forsøk i laboratorium enn at privatpersoner eksperimenterer med blenderen hjemme på kjøkkenbenken sin.

 

Fruktsteiner som legemiddel – i juridisk forstand

De fleste steinfruktene dette gjelder (aprikos, avokado, epler, pærer, nektariner, fersken, kirsebær, plommer og mandler) er klassifisert som handelsvare.

Aprikoskjerner og bitre mandler har derimot så høyt innhold av amygdalin (også kjent som laetrile eller vitamin B17), at de er klassifisert som legemidler, og omsettes derfor i henhold til forskrift om legemiddelklassifisering. Dette omfatter også produkter laget av disse. 

Les mer om B17/amygdalin på våre temasider. 

Tirsdag, 2. januar 2018