Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / Kan dårlig kommunikasjon mellom lege og pasient utgjøre en helserisiko?

Hvordan legen kommuniserer har mye å si for pasienter som velger alternative behandlingsformer Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Kan dårlig kommunikasjon mellom lege og pasient utgjøre en helserisiko?

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
Christel Slettli Hansen
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Ny norsk undersøkelse: Kreftpasienter oppgir dårlig kommunikasjon med legen som en viktig grunn til at de valgte bort anbefalt medisinsk behandling.

Studien bygger på dybdeintervjuer med 13 kreftpasienter, og er gjennomført av Anita Salamonsen ved Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM). I studien beskriver pasientene møter med i alt 46 kreftspesialister, fastleger og privatpraktiserende leger. Salamonsen har sett på hvordan leger og pasienter kommuniserer om alternativ behandling, og hvilken betydning dette har for de behandlingsvalg pasientene gjør.

Anita Salamonsen, forsker, NAFKAM Foto: Christel Slettli Hansen, NIFAB

Anita Salamonsen, forsker, NAFKAM Foto: Christel Slettli Hansen, NIFAB

- Med bakgrunn i det jeg her har funnet, mener jeg at måten legene kommuniserer på har stor betydning for pasienter som velger å bruke alternative behandlingsformer, sier Salamonsen.

”Lettlurte,” ”dumme” og ”uansvarlige”?

Halvparten av pasientene i Salamonsens studie hadde valgt bort medisinsk kreftbehandling, og oppga blant annet dårlig kommunikasjon med legen som en årsak til dette.

- Disse pasientene opplevde at legene behandlet dem som ute av stand til å ta vare på seg selv, og ga uttrykk for at de var «lettlurte», «dumme» og «uansvarlige». Dersom slike erfaringer gjør at kreftpasienter velger bort eller utsetter viktig behandling, kan man si at dårlig kommunikasjon kan utgjøre en helserisiko, uttaler Salamonsen.

Pasientene i Salamonsens studie er alle brukere av ulike alternative behandlinger. De begrunnet dette blant annet med at de ønsket å bevare håpet om at de kunne bli bedre, og at de ville være sikre på at de hadde gjort alt det de kunne selv. Noen av dem hadde dårlige prognoser og bivirkninger av medisinsk kreftbehandling, og ønsket derfor å prøve behandlinger utover de helsevesenet kunne tilby. Noen var skeptiske til medisinsk kreftbehandling på grunn av kreftforløp med bivirkninger og dødelig utgang blant familie eller nære venner.

Flere av pasientene vektla også erfaringer fra venner og familie som selv hadde vært kreftsyke, og som mente at alternativ behandling hadde hjulpet dem.

Hva kan bortvalg av medisinsk kreftbehandling føre til?

Det finnes få tall på overlevelse blant kreftpasienter som har valgt bort medisinsk behandling: I en studie fra Oregon i USA fulgte man 26 brystkreftpasienter som valgte å avstå fra all medisinsk behandling. Av disse var kun halvparten i live etter tre år. Ifølge statistikk over medisinsk behandling av brystkreft, ville man kunne forventet at 18 av disse pasientene fortsatt ville være i live etter 10 år.

Tidligere studier har vist at en del kreftpasienter kan oppleve økt livskvalitet og symptomlindring ved bruk av enkelte alternative behandlingsformer. Alternativ behandling ser imidlertid ikke ut til å redusere tilbakefalls- eller dødsrisiko for kreftpasienter. I den nevnte studien fra Oregon konkluderer forskerne slik: ”Alternative behandlingsformer brukt som grunnleggende behandling av brystkreftpasienter er forbundet med sykdomsutvikling og økt risiko for tilbakefall og død. Forkortet levetid forekommer oftere hos de som utsetter eller utelater operasjon”.

Flere risikoer knyttet til å avslutte medisinsk behandling

- Det mest alvorlige ved et slikt valg er selvfølgelig at overlevelsestiden ser ut til å forkortes, sier lege og direktør ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø.

- Men, det er flere potensielle risiki dersom man kutter all kontakt med legen og heller velger alternativ behandling. Mange alternative behandlere er ikke utdannet helsepersonell, og kjenner derfor ikke sykdomssymptomene godt nok. Alvorlig syke har ofte et sammensatt symptombilde og en dårligere allmenntilstand. Disse faktorene gjør det ekstra viktig å følge med på eventuell forverring av helsetilstanden slik at optimal medisinsk behandling kan settes inn.

Fønnebø oppfordrer alle til å lese NIFABs pasientveiledning, hvor man finner tips om hvordan man bør gå frem dersom man vurderer alternativ behandling.

- En åpen og ærlig kommunikasjon med legen gjør det ofte lettere for pasientene å vurdere slik informasjon og å ta tryggere valg, sier Fønnebø.

Legeforeningen: oppfordrer til økt åpenhet

Den Norske Lægeforening har tidligere oppfordret sine medlemmer til å skaffe seg kunnskap om og være åpen i dialogen med pasienter om alternativ behandling.

I 1999 uttalte de følgende til Aarbakkeutvalgets innstilling: ”Legen må opptre fordomsfritt i forhold til pasientens valg og gjøre sitt til at pasienten, i tillit til legens profesjonalitet, åpent tør fortelle om hvilke kontakter han eller hun har. Hvis det oppleves viktig for pasienten, bør legen søke kontakt med den alternative behandler og søke dialog til beste for pasienten. ”

Hva er” god kommunikasjon”?

Anita Salamonsen understreker at det å kommunisere godt rundt alternativ behandling ikke betyr at legen må unngå å være kritisk. Flere av pasientene i studien hennes mente at selv om legen var kritisk til alternativ behandling, kunne han eller hun kommunisere dette på en måte som gjorde at de ble opplevd som viktig og støttende.

Pasientene i Salamonsens studie beskriver god kommunikasjon til å være når legen tar seg tid til å drøfte både skolemedisinske og alternative behandlingsvalg, når legen anerkjenner pasientenes rett til selvbestemmelse, og når legen legger fram sitt syn på en saklig måte.

Hele studien er publisert i Scandinavian Journal of Caring Sciences: Salamonsen, A. Doctor-patient communication and cancer patients’ choice of alternative therapies as supplement or alternative to conventional care. Scandinavian Journal of Caring Sciences, early view publisert 14.05.2012 doi: 10.1111/j.1471-6712.2012.01002.x

Søndag, 3. juni 2012