Du er her: Forsiden / Aktuelt / NIFAB / - Virker chaga mot kreft?

Mange drikker te av chaga Foto: Colourbox.com

- Virker chaga mot kreft?

Informasjonskapsler er ikke tilgjengelig i din nettleser. NIFAB.no vil ikke huske innstillingen fra side til side.
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Hva er chaga?
  • Chaga er en soppart som vokser på bjørketrær på den nordlige halvkule. 
  • På norsk kalles soppen kreftkjuke, og tilhører slekten brunkjuker. Det vitenskapelige navnet er Inonotus obliquus.
  • Tradisjonelt er chaga mye brukt som te, og slik bruk er også vanlig i dag.
  • På nettet selges chaga ofte som pulver, ekstrakter og tabletter. Privatpersoner selger også plantedeler via sosiale medier og nett-torg. 
  • Noen av påstandene vi fant på nett om hva chaga skulle kunne hjelpe mot er: kreft, HIV og AIDS, Alzheimers, angst, Parkinson, leddgikt, smerter og forkjølelse.
  • Ingen av disse påstandene har solid vitenskapelig støtte bak seg.

”Vidundersopp”, ”mirakelsopp” og ”naturens kraftigste antioksidant”- slik beskrives de brunsorte knollene som vokser på bjørketrær over hele Norge. I behandlingssammenheng kalles soppen oftest chaga, på norsk kjenner vi den også som kreftkjuke. Men virker egentlig kreftkjuke mot kreft?

Det siste året har mange kontaktet oss fordi de har hørt at soppen kan kurere alt fra alvorlig sykdom som kreft, HIV og AIDS, til leddgikt og forkjølelse. Vi finner disse påstandene igjen mange ulike steder på Internettet. Noen steder vises det til lange medisinske tradisjoner, andre hevder at påstandene deres er tuftet på forskning.

Ifølge Memorial Sloan-Kettering Cancer Center pågår det forskning for å finne ut om innholdsstoffene i chaga kan bidra til å stimulere immunforsvaret og hjelpe i kreftbehandling. Forskningen som til nå foreligger er kun gjort i laboratorier. Enkelte stoffer kan ha positive egenskaper når de tilføres celler i laboratoriet, uten at kroppen klarer å nyttiggjøre seg av disse egenskapene. Et eksempel på dette er gurkemeie. Foreløpig mangler vi forskning, og dermed også kunnskap om hvordan innholdstoffene i chaga eventuelt virker i menneskekroppen.

- Dermed har man etter våre kriterier ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å si om chaga har effekt eller ikke, sier direktør ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø.

Mumbo jumbo?

Klaus Høiland og Leif Ryvarden er begge professorer i biologi ved Universitetet i Oslo, og to av Norges fremste eksperter på sopp. Begge er skeptiske til påstandene om at chaga kan kurere sykdom og alvorlige tilstander:

- Mumbo jumbo- hokus pokus, sier Høiland. - Det er ikke måte på hva denne soppen skal hjelpe mot. Men vi har ingen studier på mennesker som viser faktisk effekt, kun noen anekdotiske rapporter.

Leif Ryvarden støtter Høilands skepsis:

- Det foreligger ingen vitenskapelig dokumentert effekt. Skjer det noe, er det placebo.

Er det trygt?

Høiland og Ryvarden har ikke hørt om forgiftningstilfeller av soppen, og tror en eventuell fare for pasientsikkerheten heller vil bestå i at noen velger bort konvensjonell behandling til fordel for chaga.

RELIS har vurdert muligheten for at innholdsstoffer i chaga kan reagere med stoffer i medisiner eller kosttilskudd. De skriver at det finnes lite forskning som kan gi oss svar på dette, og at informasjonen om sikkerhet derfor må regnes som mangelfull.

I Memorial Sloan Kettering Cancer Centers oversikt over urtemedisin, nevnes en teoretisk risiko for at chaga kan ha en negativ tilleggseffekt, dersom soppen brukes samtidig med blodfortynnende medisiner eller diabetesmedisiner. RELIS kommenterer imidlertid at denne informasjonen er usikker. Å si noe sikkert om dette forutsetter at vi vet hvilke effekter chaga har i menneskroppen. Som nevnt tidligere mangler vi forskning på dette.

Tradisjonell bruk av chaga ser altså ikke ut til å utgjøre alvorlig risiko for folk flest. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt bruk av chaga kan påvirke andre medisiner og kosttilskudd. Vi kan dermed ikke med sikkerhet si at chaga er trygg å bruke for alle.

Hvorfor er soppen igjen aktuell?

Verken Høiland eller Ryvarden har noe fasitsvar på hvorfor oppmerksomheten rundt chaga har tatt seg opp den siste tiden, men sier at det er vanlig at midler som har vært brukt i folkemedisin tidvis kan få økt popularitet. Høiland tror soppen kan ha vært brukt som naturmedisin for kreftsyke, også i Norge.

- Jeg har to teorier om hvorfor soppen har fått navnet kreftkjuke på norsk. Enten fordi den ble brukt som kreftmedisin, eller at den har en form og utseende som gir assosiasjoner til en kreftsvulst, sier Høiland.

Soppen er brunsort og knudrete, og beskrives som å ha et svulstlignende utseende. Den er en parasitt som eter seg innover stammen på bjørketreet, hvor den til slutt tar livet av verten sin. Høiland forklarer at man i tidligere medisinsk tradisjon gjerne trodde at planter og sopp som likner på et bestemt organ eller sjukdom, kunne helbrede dette organet eller sjukdommen. Signaturlæren, som dette kalles, er et tankesett med opprinnelse i middelalderen.

Internasjonal påvirkning

Ryvarden forteller at russiske kilder beskriver medisinsk bruk av chaga tilbake til 1600-tallet. Populariteten tok seg opp igjen på 1950-tallet.

- Den russiske forfatteren og historikeren Aleksandr Solzjenitsyn har bidratt sterkt til myten om at kreftkjuke kurerer sykdom. På 1950-tallet skrev han boken "Kreftavdelingen", hvor han påstod at han hadde blitt frisk av kreftsykdom ved å bruke chaga. Problemet er bare at han samtidig fikk strålebehandling på sykehus, forteller Ryvarden. Stråling er som kjent en effektiv og vanlig konvensjonell kreftbehandling.

Ryvarden forteller også at det finnes et stort marked for chaga-soppen i Nord-Amerika, og at han også tror vi i Norge kan ha fått påvirkning derfra.

- I Canada selges chaga på apoteker og i helsekostforretninger, og er vanlig å få kjøpt som te-type på kafeer med fokus på helse og økologi. Mange canadiere går også ut i skogen for å hogge ned egne kjuker, og en stund ble det snakket om å legge ned forbud mot dette flere steder, forteller Ryvarden.

Hva så?

Chaga ser altså ut til å være en av de siste trender blant de alternative” kreftkurene”. Mange er usikre og søker mer informasjon. Påstandene om effekt er fantastiske; fagfolk er skeptiske, og det finnes lite grundig forskning på effekt og sikkerhet. Hva bør egentlig de som vurderer å bruke chaga gjøre?

I artikkelen Hvordan vurdere informasjon? har vi laget en sjekkliste for å vurdere informasjon om alternativ behandling. Målet er at våre leser skal kunne ta trygge behandlingsvalg. Ett av hovedpunktene er å undersøke om påstander om behandlingen bygger på fakta og solid forskning. Et annet er å lese informasjon som inneholder store ord som «mirakelkur» og lignende ekstra kritisk.

RELIS anbefaler at man følger føre-var-prinsippet, inntil man vet mer om hvordan innholdsstoffene chaga fungerer. Spesielt gjelder dette personer som allerede får annen behandling hos helsevesenet:

- En eventuell positiv helsemessig effekt må være sannsynliggjort for at denne skal kunne veies mot en ukjent risiko. Når dette ikke er tilfellet er det naturlig å fraråde bruk, spesielt hos pasienter med sykdommer hvor god effekt av legemiddelbehandlingen er viktig for å forhindre eller bremse symptomforverring og sykdomsprogresjon.

Fønnebø støtter RELIS’ uttalelse om å vise ekstra forsiktighet ved alvorlig sykdom, særlig når både virkning og risiko ved bruk av midlet er relativt ukjent. Han sier videre:

- Uavhengig av hvilken alternativ behandling du vurderer å bruke, anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din først. Enhver persons helsesituasjon er forskjellig, og bør derfor vurderes individuelt av en fagperson som kjenner deg og tilstanden din

Tirsdag, 1. september 2015