Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Alexanderteknikken

Alexanderteknikken

Oppdatert 12.10.2015
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Sammendrag

  • Alexanderteknikken konsentrerer seg om fysiske reaksjoner og bevegelser. Målet er å bli kvitt uvaner i måten man beveger seg på. Behandlingen brukes ved en rekke helseproblemer, men fortrinnsvis for å forebygge muskel- og skjelettlidelser.

Å avdekke fysiske spenninger er et av grunnelementene i Alexanderteknikken. Foto: iStockphoto

Å avdekke fysiske spenninger er et av grunnelementene i Alexanderteknikken. Foto: iStockphoto

  • Den brukes også av idrettsutøvere, sangere og skuespillere for å forbedre prestasjoner.
  • Det foreligger ikke solid dokumentasjon på at Alexanderteknikken har effekt av betydning ved noen helseproblemer.
  • Alexanderteknikken regnes som trygg dersom den utføres riktig. Noen grupper bør imidlertid unngå å bruke denne behandlingsformen.

Virker det?

18. september 2013 inneholdt kildene våre følgende oppsummeringer om Alexanderteknikken. Detaljer finner du ved å klikke på det enkelte bruksområde.

 HAR EFFEKT SER UT TIL Å HA EFFEKT MAN VET IKKE SER IKKE UT TIL Å HA EFFEKT HAR IKKE EFFEKT
   

Astma

Alle andre bruksområder

   

Er det trygt?

Alle som vil, kan kalle seg "lærer i Alexanderteknikken", og praktisere Alexanderteknikken uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i Alexanderteknikken gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Ifølge vår kilde kan Alexanderteknikken regnes generelt som trygg å bruke. Kilden anbefaler likevel gravide og ammende å unngå å bruke Alexanderteknikken, på grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten nettopp for disse gruppene.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom utøveren unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling. Vi råder på generelt grunnlag til å velge behandlere som er registrert i Brønnøysundregistrene.

Bivirkninger

I følge våre kilder er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av Alexanderteknikken. Dersom du likevel opplever negative effekter som du mener skyldes behandlingen, bør du kontakte lege.

Bakgrunn

Alexanderteknikken ble utviklet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander rundt år 1900. Han fikk problemer med at stemmen sviktet under forestillinger. For å finne ut hva dette skyldtes studerte han seg selv i et speil mens han øvde. Han konkluderte med at problemene skyldtes ubevisste anstrengelser når han skulle fremføre replikkene sine. For å kvitte seg med disse "uvanene" utviklet han sin egen teknikk, som han baserte på tre teoretiske prinsipper:

1. Kroppen påvirkes av hvordan vi bruker den. Ifølge Alexander er vaner og uvaner i måten du bruker kroppen, avgjørende for hvor godt den fungerer. Ved å bli bevisst på uvaner i måten du beveger deg på, mener utøverne av Alexanderteknikken derfor at du kan forbedre dine prestasjoner og minske belastninger.

2. Du kan feiltolke sanseinntrykk: I følge Alexanderteknikken legger du lite merke til slike uvaner, fordi du er blitt så vant med dem at de føles "riktige". Forsøker du å endre en uvane, mener utøverne at du vil tolke den nye bevegelsen som "ikke riktig", fordi den bryter med de bevegelsene du har vent kroppen din til.

3. Forholdet mellom hodet, nakken og ryggen er avgjørende for at kroppen skal fungere optimalt: Utøverne legger vekt på å finne det Alexander kalte en dynamisk balanse mellom disse tre kroppsdelene. Et mål i Alexanderteknikken er å identifisere bevegelser og arbeidsstillinger som kan virke negative på kroppen generelt, og disse kroppsdelene spesielt. På denne måten hevdes Alexanderteknikken å forebygge slitasje, skader og problemer. Å bli kvitt spenninger i kroppen er, i følge Alexanders teori, gunstig for helsen generelt.

Alexanderteknikken er en metode som er ment å bli brukt i hverdagen, ved at man innarbeider den i de dagligdagse bevegelsene.

Alexanderteknikken i praksis 

Ifølge utøverne brukes Alexanderteknikken blant annet ved ryggsmerter, nakkesmerter, belastningsskader, karpaltunnel-syndrom, stress, tretthet, stamming, stemmetap, prestasjonsangst, Parkinsons sykdom, astma, migrene, plager i forbindelse med graviditet og fødsel, samt en rekke andre helseproblemer. Alexanderteknikken brukes også av sangere, skuespillere, dansere og idrettsutøvere med mål om å forbedre prestasjonene sine.

Alexanderteknikken forklares som en ferdighet man kan lære å bruke i sine daglige aktiviteter, med mål om å gradvis bevege seg mer uanstrengt og naturlig. Altså skal man etterhvert kunne bruke alexanderteknikken uten å gjøre spesifikke fysiske eller mentale øvelser.

De som tar imot klienter i Alexanderteknikken kaller seg lærere, og behandlingstimene sine for undervisning. De observerer og veileder klienten gjennom ulike bevegelser, og gir muntlige tilbakemeldinger. Samtidig bruker de hendene til å avdekke spenninger og stivhet hos klienten, og til å veilede til nye bevegelesesmønstre gjennom lett berøring og lette trykk og løft. Klientene blir ofte bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser, som å sette seg, reise seg, stå, gå og snakke.

Læreren kan også føre klientens hode, armer og ben gjennom bevegelser som er ment å forbedre fleksibilitet og kroppsbevissthet. Deler av behandlingen foregår gjerne mens klienten ligger på en benk. Det blir også brukt speil, for at klienten skal bli klar over eventuelle motsetninger mellom opplevd og faktisk bevegelse/posisjon. Opplæring i Alexanderteknikken gis oftest enkeltvis, men noen ganger også i grupper.

Varianter: Ingen kjente
Engelsk navn: Alexander Technique

Les også

Kilder

Oppdatert 12.10.2015