Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Bowenteknikken

Bowenteknikken

Oppdatert 02.11.2016
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Sammendrag

Ifølge utøverne er Bowen-teknikken mest brukt ved ulike muskel-og skjelettplager. Foto: Ingun Mæhlum

Ifølge utøverne er Bowenteknikken mest brukt ved ulike muskel-og skjelettplager. Foto: Ingun Mæhlum

Bowenteknikken er en massasjelignende behandling hvor behandleren utfører forsiktige grep på pasientens kropp, hovedsakelig med tommel- og pekefinger. Terapeutene kaller grepene for Bowengrep, og skal ifølge terapeutene aktivere kroppens evne til å helbrede seg selv.  

Selv om det finnes forklaringer på hvordan forsiktig massasje kan virke smertelindrende, foreligger det ikke ut fra våre kriterier solid vitenskapelig dekning for å hevde at Bowenteknikken har effekt.

Våre kilder fraråder gravide og ammende å bruke Bowenteknikken som behandling, på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerheten.

Virker det?

Bowententerapeutene sier at teknikken de bruker fjerner «blokkeringer» og stimulerer kroppen evne til å helbrede seg selv. Ifølge det norske utøverforbundet gjør dette at smerter lindres og kroppens «balanse» gjenopprettes. Både utenlandske og norske Bowenterapeuter sier at deres spesielle Bowengrep får hjernen til å rette oppmerksomheten mot problemområdet og sende signaler tilbake gjennom nervesystemet med beskjed om å reparere problemene.

Ifølge vår kilde Natural Medicines finnes det ikke solid vitenskapelig dokumentasjon som støtter disse antagelsene.

Hva vet man egentlig om hvordan Bowenteknikken kan virke?

Fysiologien har ulike forklaringer på hvordan massasjelignende teknikker slik som Bowenteknikken kan lindre smerter. Disse er mer konkrete og sannsynlige enn Bowenterapeutenes forklaringer.

Man vet at massasjelignende behandlinger kan påvirke en mekanisme i kroppen som kalles gate control. Denne mekanismen stopper smertesignaler i ryggmargen, slik at de ikke når hjernen, og kan på denne måten lindre smerte. Man trenger ikke opplæring eller spesielle teknikker for å benytte seg av denne mekanismen. Hvis du for eksempel slår kneet ditt og stryker på det, aktiverer du gate control som gjør at smerten lindres.

Man vet også at massasjelignende behandlinger kan redusere smerter ved at de stimulerer nerveender i huden som kalles C-fibre. Disse nervefibrene er trolig best kjent for å føre signaler om smerte og temperatur. Nå har man også funnet ut at en bestemt type C-fibre som kalles CTer er sensitive for forsiktig berøring av huden, og kan sende signaler om velbehag til den delen av hjernen som kalles insula og slik virke smertelindrende.

CTer kan imidlertid ikke stimuleres via hårløse områder på kroppen. Smertebehandling som innebærer berøring eller massasje av håndflatene, fotsålene og deler av ansiktet, kan dermed ikke forklares ut fra stimulering av CTer.

I motsetning til terapeutenes forklaring om at teknikken deres virker ved at det går signaler til og fra hjernen, er det ifølge teorien om gate control mer sannsynlig at en eventuell smertelindring skyldes at smertesignalene blokkeres før de når hjernen. Ifølge det man vet om CTer, er det heller ikke slik at signalene går frem og tilbake, men at påvirkningen skjer i hjernen.

Det finnes altså forklaringer som sannsynliggjør at massasjelignende behandlinger slik som Bowenteknikken kan lindre smerte, men på enn annen måte enn Bowenterapeutene mener at den gjør. 

8.januar 2016 inneholdt kildene våre følgende oppsummeringer om Bowenteknikken. Detaljer finner du ved å klikke på det enkelte bruksområde.

HAR EFFEKT SER UT TIL Å HA EFFEKT MAN VET IKKE SER IKKE UT TIL Å HA EFFEKT HAR IKKE EFFEKT
   

Frossen skulder

Alle andre bruksområder
   

Er det trygt?

Alle som vil kan kalle seg Bowenterapeut og praktisere metoden uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i Bowenteknikken gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at forskerne kan si om det er trygt å bruke Bowenteknikken eller ikke.

Gravide og ammende

Natural Medicines fraråder gravide og ammende å bruke Bowenteknikken på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerheten.

Bivirkninger

Våre kilder inneholder ikke opplysninger om bivirkninger av Bowenteknikken. Dersom du likevel opplever negativ effekt som du mener skyldes behandlingen, bør du kontakte lege.

Det norske utøverforbundet sier at de ikke kjenner til tilfeller der metoden har ført til skade.

De legger til at deres medlemmer ikke får utføre teknikken de kaller «halebensprosedyren» på gravide, fordi de frykter at denne teknikken kan føre til at gravide aborterer. Forbundet sier også at deres faste prosedyre for brystømhet ikke skal gis til kvinner som har brystimplantater.

Interaksjoner 

Kildene våre inneholder ingen opplysninger om interaksjoner ved samtidig bruk av Bowenteknikken og andre behandlinger.

Alternativ behandling innebærer ofte bruk av ulike behandlingsprodukter. Mange av disse kan påvirke effekten av medisiner, kosttilskudd, urter og mat, samt påvirke medisinske prøver og inngrep. Det er derfor viktig at du informerer legen din om alle produkter du bruker.

Faktaartiklene våre om urter, kosttilskudd og mat inneholder informasjon om interaksjoner for noen av produktene alternativbehandlere tilbyr. Er det noen artikler som omhandler produkter du vurderer å bruke, kan du ta med disse når du snakker med legen.

Alle som skal opereres bør ifølge Legemiddelverket avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.

 Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Bowenteknikken er en massasjelignende behandling som ble grunnlagt av australieren Thomas Bowen på 1950-tallet. Terapeutene bruker spesielle Bowengrep, som hovedsakelig utføres med tommel og pekefinger.

Terapeutene konsentrerer seg om forsiktig massasje av muskler, sener, leddbånd og bindevev. De omtaler behandlingen sin somhelhetlig,og sier at de ikke retter behandlingen mot spesifikke symptomer og plager.

Bowenterapeuter sier at de vektlegger å behandle bindevevet, og mener de at behandlingen deres kan påvirke også andre deler av kroppen enn der behandlingen gis. Terapeutene mener også at kroppen selv prioriterer hvor behovet for behandlingen deres er størst.  

Første time starter vanligvis med at behandleren har en samtale med pasienten om hva han eller hun er kommet for. Med bakgrunn i samtalen bestemmer behandleren seg for behandlingsopplegget, som er definert i såkalte prosedyrer. Disse har ofte navn etter hvilke problemområder de brukes ved, eksempelvis skulderprosedyren og ankelprosedyren.

Behandleren legger vanligvis inn pauser i behandlingen, fordi de mener at dette gir kroppen anledning til å selv gjøre justeringer, før de fortsetter behandlingen. Det er vanlig at behandlingen totalt varer i ca 45 minutter.

Det norske utøverforbundet uttaler at de betrakter behandlingen sin som et supplement, og ikke en «konkurrent» til konvensjonell medisin, samt at medlemmene ikke stiller diagnose selv.

Varianter: Ingen kjente
Engelsk navn: Bowen technique, Bowen therapy, Bowenwork

Les også

Kilder

*Full tilgang til kildene krever abonnement 

Oppdatert 02.11.2016