Akupunktur

Vi bruker The Cochrane Library som kilde til informasjon om effekt. Som kilder til informasjon om sikkerhet bruker vi også Natural Medicines og Natural Standard.

Akupunkturbehandling Foto: iStockphoto

Sammendrag

Hva er akupunktur?

Akupunktur i praksis

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Sammendrag

• Akupunktur utføres vanligvis ved at behandleren setter akupunkturnåler i bestemte punkter på pasientens kropp. Behandlingsformen er mest brukt ved smerter.
• Det er gjort forskning på effekten av akupunktur ved rekke helseproblemer.
• Akupunktur regnes som trygt når den utføres riktig. Behandlingen er imidlertid ikke fri for bivirkninger, og er det er noen grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av akupunktur.

Hva er akupunktur?

Hovedformer: 
1) Klassisk akupunktur (tradisjonell akupunktur, kinesisk akupunktur)
2) Medisinsk akupunktur (vestlig medisinsk akupunktur, dry-needling, nålebehandling, behandling med tørrnål)

Engelske navn:
1) Classical acupuncture (traditional acupuncture and Chinese acupuncture).
2) Medical acupuncture (western medical acupuncture, dry-needling).

Foto: iStockphoto

Det er vanskelig å fastslå eksakt når akupunkturen oppsto. Det vi vet er at kineserne som en del av kinesisk medisin har praktisert og videreutviklet akupunktur i over 2000 år.

På kinesisk kalles akupunktur Zhen Jiu, som betyr nåling og varming (moksa). Dette er tradisjonelt sett de to mest brukte teknikkene innen akupunktur.

Ordet akupunktur brukes i dag også om nyere og mer utradisjonelle teknikker som elektrisk stimulering, magneter, myk laser og annen lysbehandling.

Akupunktur er en av de ti mest utbredte alternative behandlingsformene i Norge. Fordi bruk av nåler fortsatt er den mest utbredte formen for akupunktur i Norge, er det beskrivelse av denne teknikken som vektlegges her.

Klassisk akupunktur versus medisinsk akupunktur
Det finnes to hovedformer for akupunktur. I klassisk akupunktur støtter man seg til teorier i tradisjonell kinesisk medisin, mens man i medisinsk akupunktur baserer seg på teorier innen vestlig medisin.

Akupunktørene innenfor begge tradisjoner ser det som mulig å behandle ulike typer helseproblemer ved å stimulere punkter på kroppen med akupunkturnåler. Hovedforskjellen på disse tradisjonene er deres forståelse av sykdom og helse. Dette har også betydning for hvilke helseproblemer de mener å kunne behandle, og hvordan de utfører akupunktur i praksis.

Akupunktørene innen klassisk akupunktur mener at helseproblemer skyldes ubalanse eller blokkering av en livsenergi som de kaller qi. Akupunktørene mener qi beveger seg i energibaner i kroppen som de kaller meridianer. Ved å sette akupunkturnåler i definerte punkter på kroppen som de kaller akupunkter, mener akupunktørene at de kan få qi til å flyte fritt igjen. På denne måten antar akupunktørene at de kan gjøre klienten frisk.

I medisinsk akupunktur baserer utøverne seg på en vestlig medisinsk forståelse av helse og sykdom, hvor qi ikke finnes. Å være frisk forstås her som å ikke ha noen symptomer på sykdom. Akupunktørene mener at akupunkturnålene påvirker nerver og muskler, og at behandlingen dermed kan ha en effekt ved enkelte tilstander.

Oppsummering:

Akupunktur i praksis

Internasjonalt brukes akupunktur i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at akupunktur er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.

Bruksområder

I følge våre kilder er akupunktur mest brukt ved smerter. Kildene viser også til en lang rekke andre helseproblemer, som: angst, ansiktslammelse, artrose, assistert befruktning, astma, bipolar lidelse, depresjon, dysfagi, epilepsi, fibromyalgi, hjerneslag, igangsetting av fødsel, inkontinens, irritabel tarmsyndrom (IBS), kjeveleddsdysfunksjon, korsryggsmerter, kreft, kronisk utmattelsessyndrom, kvalme, kvinneplager, leddgikt, migrene, munntørrhet, nakkesmerter, nattevæting (enuresis), nervesykdomer, rastløse ben (RLS), røykeslutt, schizofreni, skuldersmerter, smerter ved fødsel, spenningshodepine, søvnløshet, tennisalbue og vaskulær demens.

Mens man i følge teorien i klassisk akupunktur kan behandle alle disse helseplagene, behandler utøvere av medisinsk akupunktur fortrinnsvis smerter, muskel- og skjelettplager og kvalme.

For mer informasjon om akupunktur brukt ved kreft, se artikkelen om dette på våre temasider om kreft og alternativ behandling.

Klassisk akupunktur

Hvordan stilles diagnosen?

I klassisk akupunktur begynner behandleren med å stille en diagnose, som gir utgangspunkt for å bestemme hvor akupunkturnålene skal settes. Diagnosen er vanligvis basert på en samtale med klienten, på observasjon, tungediagnostikk og pulsdiagnostikk:

Det er vanlig at akupunktøren i samtalen spør klientene om varme eller kulde forverrer eller bedrer tilstanden de har kommet for å behandle, om appetitten er god, om fordøyelsen er normal, og om de bruker medisiner.

Under samtalen observerer også akupunktørene klientens ansiktsfarge, stemme og eventuell hoste, da de mener disse kan gi indikasjoner på ubalanser i kroppen.

Mange akupunktører undersøker også klientens tunge. De ser da på tungens farge, form, grad av fuktighet og om det er belegg på tungen. I følge akupunktørene gir dette dem informasjon om klientens helsetilstand.

Pulsdiagnostikk foregår ved at akupunktøren kjenner på klientens puls med fingertuppene. I følge teorien kan akupunktøren ta pulsen på 12 ulike punkter på kroppen. De knytter hvert av disse punktene opp til en bestemt meridian og et bestemt organ. Akupunktøren mener at kvaliteten (styrken, rytmen) på pulsen gir ytterlige informasjon om klientens helsetilstand.

Akupunktørene mener at samtale, observasjon, tungediagnostikk og pulsdiagnostikk til sammen gir den informasjonen de trenger for å vite hvilke akupunkter de skal stimulere.

Behandlingen

Meridianer og akupunkturpunkter Foto: iStockphoto

Akupunktur utføres vanligvis ved at akupunktøren stikker tynne, sterile akupunkturnåler gjennom huden, på utvalgte akupunkturpunkter. Når nålen er satt inn, stimulerer akupunktøren akupunktet ved å vri på nålen og bevege den opp og ned.

Akupunktørene spør gjerne klientene om de kjenner en nummenhet, støt eller press rundt nålen. Fornemmelsen av nålestikket blir av akupunktørene kalt de qi. De tolker denne fornemmelsen som et tegn på at qi har ankommet akupunktet, noe de anser som nødvendig for å få qi til å flyte fritt.

I følge våre kilder finnes det i klassisk akupunktur 361 definerte akupunkturpunkter. Ved hver behandling settes vanligvis mellom 2 og 15 akupunkturnåler ulike steder på kroppen. Nålene sitter vanligvis i akupunktene i minst 20 minutter, mens klienten ligger på rygg eller mage.

Hvor mange behandlinger klienten får anbefalt, avhenger av hvor stor ubalanse akupunktøren mener at klienten har i kroppen, og hvordan klienten responderer på behandlingen. I følge akupunktørene er mellom 6 og 12 behandlinger normalt.

Medisinsk akupunktur

Hvordan stilles diagnosen?

Utøvere av medisinsk akupunktur er ofte helsepersonell eller alternative behandlere som for eksempel naprapater eller massører. De bruker akupunktur som én av flere teknikker, og har flere begrensninger i hvilke tilstander de bruker akupunktur ved. Diagnosen gjøres i utgangspunktet for å finne ut hva som er den rette behandling, og dette er ikke nødvendigvis akupunktur.

Diagnosen stilles vanligvis gjennom en samtale hvor klienten forteller om sine symptomer og eventuelt en fysisk undersøkelse av klienten, ikke ulikt det man kan oppleve når man går til lege.

Behandlingen

Utøvere av medisinsk akupunktur bruker de tradisjonelle akupunktene i mindre grad enn de klassiske akupunktørene. De mener at det er viktigere at området som skal behandles får rett “dose” med akupunktur, enn at nålene settes nøyaktig i de tradisjonelle akupunktene.

“Dosen” med akupunktur tilpasses ved hvor mange akupunkturnåler som brukes, hvor tykke de er, hvor dypt de settes, hvor mye akupunkturnålene manipuleres (beveges), og hvor lenge de står i. Akupunktørene setter noen ganger nålene i det punktet på kroppen som skal behandles, eksempelvis en muskelknute, eller triggerpunkt som behandlerne ofte kaller det. Andre ganger setter de nålene jevnt rundt området som oppleves smertefullt.

Fencing in the dragon. Foto: iStockphoto.com

I likhet med utøvere av klassisk akupunktur hender det at utøvere av vestlig akupunktur også setter nåler på andre steder på kroppen enn det stedet som skal behandles. Selv om man har smerter i en fot, kan det derfor hende at behandleren også setter en nål i armen.

Utøvere av medisinsk akupunktur anser de klassiske akupunkturpunktene for områder fra hvor man lett kan stimulere nerver og muskler, og slik øke kroppens produksjon av stoffer som kan gi positiv effekt. Eksempler på dette er endorfiner som forbindes med smertelindring; og serotonin som regnes for å ha en positiv innvirkning på humøret.

I likhet med de klassiske akupunktørene mener de at det viktig at klienten kjenner de qi (nålefølelsen). Men i motsetning til akupunktørene i klassisk akupunktur tolker disse behandlerne de qi som stimulering av nervene, og dermed at behandlingen vil ha en effekt.

I medisinsk akupunktur brukes det som regel mellom 1 og 20 nåler. Nålene står vanligvis i kroppen i mellom 10 og 30 minutter. Noen akupunktører mener imidlertid at de kan oppnå en effekt etter bare 30 sekunder med stimulering. Hvor mange behandlinger behandleren anbefaler avhenger av hva klienten behandles for, og hvordan klienten responderer på behandlingen.

Oppsummering:

Varianter

Innenfor de to hovedformene for akupunktur finnes mange varianter.

Det finnes blant annet akupunktører som er utdannet i klassisk akupunktur, men som viser til den vestlig medisinske forståelsen av akupunktur når de gjør rede for hvorfor de tror akupunktur virker. Motsatt finnes også akupunktører med bakgrunn i vestlig medisinsk akupunktur som også støtter seg på teorier innen klassisk akupunktur.

I tillegg finnes det også akupunkturformer som kun stimulerer akupunkter på avgrensende deler på kroppen, og som bruker andre hjelpemidler enn nåler. Her er en kort beskrivelse av noen av variantene man finner i Norge:

• Auriculoterapi/øreakupunktur: Behandleren stimulerer kun akupunkter i øret.
• Akupressur: Behandleren presser og masserer akupunktene i stedet for å bruke akupunkturnåler.
• Akupunktur 2000/AkuNova: Behandleren setter akupunkturnåler i punkter i og ved ledd.
• Elektroakupunktur: Behandleren kobler svak elektrisk strøm til nålene for ekstra stimulering.
• Laserakupunktur: Behandleren stimulerer akupunktene med myk laser, i stedet for nåler.
• Moksa (moxa, moksa-brenning, moxa-brenning): Tørkede blader fra malurtartene Artemisia moxa eller Artemisia vulgaris (burot) formes og antennes. Under behandlingen holdes disse nær huden eller festes på akupunkturnålene.
• Skalleakupunktur: Behandleren setter akupunkturnåler hovedsaklig i hodebunnen.

Hvordan finne behandler

Akupunktør er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr at alle som vil kan kalle seg akupunktør og praktisere akupunktur.

Vi anbefaler på generell basis å velge behandlere som er registrert i Brønnøysundregistrene. Les mer om hva du bør tenke over før du eventuelt prøver alternativ behandling her.

Virker det?

Her er en oversikt over oppsummert forskning på effekten av akupunktur ved ulike bruksområder:

 Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.

Er det trygt?

Akupunktur regnes ifølge våre kilder som trygt når det utføres på riktig måte.

Vær likevel oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk
Personer med metallallergi, hjerteklaffsykdom, nedsatt immunforsvar, blodforgiftning (septiske pasienter), lokale infeksjoner, personer som er ukomfortable med behandlingsformen (eksempelvis personer med nålefobi), personer med blødersykdom eller som tar blodfortynnende, personer med smerter eller andre plager uten kjent årsak, personer med psykiatriske lidelser som hallusinasjoner og paranoia, personer som ikke er i stand å gi samtykke til behandling, personer med nervesykdom alvorlige lammelser, personer med helseproblemer hvor tap av muskelkraft og stabilitet kan være skadelig (eksempelvis ved ryggskader) bør unngå å bruke akupunktur.

Akupunktur bør ikke brukes i forbindelse med visse former for nevrokirurgi.

Spebarn bør ikke få akupunktur i eller ved fontanellene.

Personer med lungesykdom som astma og emfysem bør ikke få akupunktur i brystkassen.

Personer med uregelmessig hjerterytme eller som bruker pacemaker bår unngå å bruke elektroakupunktur.

Drøft bruk med lege
Gravide og ammende.

Generelle forsiktighetsregler
I følge akupunktørene hender det at de som får akupunkturbehandling blir døsige etter behandlingen. Da advarer de klientene mot å kjøre bil en stund etter behandlingen.

Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Bivirkninger

Svimmelhet, besvimelse, kvalme, oppkast, smerte, og infeksjon i stikkstedet.

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Kilder

• White, A., Cummings,
  M., Filshie, J., (2008): An Introduction to Western Medical Acupuncture Churchill Livingstone Elsevier, Edinburgh
• Natural Medicines
• Natural Standard
• Store Norske Leksikon
• The Cochrane Library

Les også

• Pasientveiledning
• Hvordan finne en alternativ behandler
• Hvordan finne informasjon?
• Hvordan vurdere informasjon?
• Om organisasjoner for alternative behandlere
• Brønnøysundregisterets liste over utøverorganisasjoner godkjent av Helsedirektoratet
• Se vår film om akupunktur (YouTube)