Vi bruker The Cochrane Library og Natural Medicines som kilder til informasjon om effekt og sikkerhet.
Å avdekke fysiske spenninger er et av grunnelementene i Alexanderteknikken. Foto: iStockphoto
Varianter: Ingen kjente
Engelsk navn: Alexander Technique
Alexanderteknikken ble utviklet av australieren Frederick Matthias Alexander rundt år 1900. Han var skuespiller, og fikk problemer med at stemmen sviktet under forestillinger. For å finne ut hva dette skyldtes studerte han seg selv i et speil mens han øvde. Han konkluderte med at stemmeproblemene skyldtes at han ubevisst anstrengte kroppen når han skulle fremføre replikkene sine. Derfor utviklet derfor en teknikk for å kvitte seg med disse uvanene. Hans teknikk baserer seg på tre teoretiske prinsipper:
1. Kroppen påvirkes av hvordan vi bruker den. Vaner og uvaner i måten man bruker kroppen, hevdes å være avgjørende for hvor godt den fungerer. Ved å bli bevisst på uvaner i måten man beveger seg, mener utøverne av Alexanderteknikken at man kan forbedre sine prestasjoner og minske belastninger.
2. Man kan feiltolke sanseinntrykk: I følge Alexanderteknikken legger man lite merke til uvaner, fordi vi er blitt så vant med dem at de føles riktige. Forsøker vi å endre en uvane, skal vi derfor kunne tolke den nye bevegelsen som "ikke riktig", fordi den bryter med de bevegelsene kroppen har vent seg til.
3. Forholdet mellom hodet, nakken og ryggen er avgjørende for at kroppen skal fungere optimalt: En sentral del av Alexanderteknikken er å finne en dynamisk balanse mellom disse tre kroppsdelene.
Et mål, når man begynner å lære Alexanderteknikken, er å identifisere bevegelser og arbeidsstillinger, som kan virke negative på kroppen. På denne måten hevdes Alexanderteknikken å forebygge slitasje, skader og problemer. Å bli kvitt spenninger i kroppen er, i følge Alexanders teori, gunstig for helsen generelt.
Alexanderteknikken er en metode som er ment å bli brukt i hverdagen, ved at man innarbeider den i de dagligdagse bevegelsene.
Bruksmåter
Internasjonalt brukes alexanderteknikken som behandling av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at å bruke alexanderteknikken er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
Alexanderteknikken brukes blant annet ved ryggsmerter, nakkesmerter, belastningsskader, karpaltunnel-syndrom, stress, tretthet, stamming, stemmetap, prestasjonsangst, Parkinsons sykdom, astma, migrene, plager i forbindelse med graviditet og fødsel, samt en rekke andre helseproblemer.
Alexanderteknikken brukes også av sangere, skuespillere, dansere og idrettsutøvere med mål om å forbedre prestasjonene sine.
Hvordan foregår behandlingen?
Alexanderteknikken forklares som en ferdighet man kan lære å bruke i sine daglige aktiviteter, med mål om å gradvis bevege seg mer uanstrengt og naturlig. Altså skal man etterhvert kunne bruke alexanderteknikken uten å gjøre spesifikke fysiske eller mentale øvelser.
De som underviser klienter i Alexanderteknikken kaller seg lærere. De observerer og veileder klienten gjennom ulike bevegelser, og gir muntlige tilbakemeldinger. Samtidig bruker de hendene til å avdekke spenninger og stivhet hos klienten, og til å veilede til nye bevegelesesmønstre gjennom lett berøring og lette trykk og løft. Hendene plasseres i hovedsak på klientens skuldre, nakke, rygg og hode.
Klientene blir ofte bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser, som å sette seg, reise seg, stå, gå og snakke.
Læreren kan også føre klientens hode, armer og ben gjennom bevegelser som er ment å forbedre fleksibilitet og kroppsbevissthet. Deler av en undervisningstime foregår gjerne mens klienten ligger på en benk. Læreren kan bruke speil i undervisningen, slik at klienten blir klar over eventuelle motsetninger mellom opplevd og faktisk bevegelse/posisjon. Opplæring i Alexanderteknikken gis oftest enkeltvis, men noen ganger også i grupper.
”Lærer i Alexanderteknikken” er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr at alle som vil kan kalle seg lærer og lære bort Alexanderteknikken.
NIFAB anbefaler derfor å velge behandlere som er organisert i et forbund og registrert i Brønnøysundregistrene. Les mer om hvordan du finner en alternativ behandler her.
Her er en oversikt over oppsummert forskning på effekten av Alexanderteknikken ved ulike bruksområder:
| Bruksområder | Virker det? |
| Astma | Les konklusjonen her |
Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Alexanderteknikken regnes som trygg om den utføres korrekt.
Unngå bruk:
Selv om lærere i Alexanderteknikken opplyser at den også brukes av gravide klienter, anbefaler våre kilder gravide og ammende å unngå å bruke Alexanderteknikken, på grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom læreren unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bivirkninger
I følge NIFABs kilder er det ikke rapportert om bivirkninger av Alexanderteknikken. Dersom du likevel opplever negativ effekt som du mener skyldes behandlingen, bør du kontakte lege.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
Information in English