Antroposofisk medisin

Foto: Ingun A. Mæhlum.

Antroposofisk medisin hevdes å stå i et komplementært forhold til skolemedisinen, og er derfor ment som et supplement. Antroposofiske leger har legeutdanning med tilleggsutdanning i antroposofisk medisin.

I følge antroposofisk tankegang har mennesket tre overordnede funksjonssystemer: sansenervesystemet, stoffskiftesystemet og det rytmiske systemet. Ubalanse i disse systemene fører til sykdom, og behandlingen har som mål å bringe disse systemene i balanse.

Behandlingen rettes mot å aktivisere pasientenes selvhelbredende krefter, blant annet ved hjelp av legemidler fra mineral-, dyre- og planteriket. Legene bruker både vanlige medisiner, homøopatiske medisiner og legemidler som inneholder planteekstrakter, plantedeler, eller stoffer fra dyre- eller mineralriket. I tillegg brukes andre former for terapi, som hydroterapi, massasje og kunstneriske terapiformer.

Antroposofisk medisin har sitt utspring i samarbeidet mellom den østerrikske filosofen, kunst- og kulturforskeren, pedagogen og naturvitenskapsmannen Rudolf Steiner (1861-1925), og antroposofisk interesserte leger.

Systematisk forskning på effekten av antroposofisk medisin er fortsatt på et tidlig stadium. Det finnes imidlertid studier som indikerer at enkelte typer av antroposofiske legemidler kan ha en positiv effekt på noen lidelser, og på opplevd livskvalitet. Forskningen ser ut til å ha rettet seg spesielt mot behandling med misteltein på kreft.

Les mer om forskning på Misteltein på CAM-Cancer.

Referanser

• NOU 1998:21 Alternativ behandling.
• Langer, Jerk W. 2004. Alternativ Behandling. Metoder og virkninger. J. W. Cappelen Forlag AS, Oslo.
• Kienle, G.S., Kiene, H., Albonico, H.U. 2006. Anthroposophic medicine: health technology assessment report – short version. Forschende Komplementarmedizine. Vol. 13, Suppl. 2:7-18, 2006.
• Steiner, Rudolf. 1991. Hva kan legekunsten vinne ved en åndsvitenskapelig betraktning? En innføring i antroposofisk medisin. Vidarforlaget, Oslo.