Bioresonansterapi

Bioresonansterapi bygger på en antakelse om at elektromagnetiske signaler fra cellene i kroppen kan oppfattes, kategoriseres og påvirkes via et elektrisk apparat. Denne teorien er ikke vitenskapelig bevist.

Apparatet (ofte kalt Biotron, Bicom oa.) er sentralt for utøverne i både deres diagnostisering og behandling. Under behandlingen fester utøveren elektromagnetiske sensorer til spesifikke punkter på pasientens kropp. Elektrodene skal kunne måle den elektriske motstanden i huden, og er koplet til bioresonans-apparatet, og eventuelt til en datamaskin for lesing/ lagring av resultatene.

Utøverne mener at stoffer som for eksempel mat, bakterier, og virus gir fra seg ulike svingninger, som dette apparatet kan oppfatte. Ifølge teorien kan disse svingningene deles i sunne/ harmoniske og usunne/ disharmoniske svingninger:

De usunne skal føre til til feilstyring av kjemiske prosesser i kroppen, som så skal føre til sykdom. Bioresonans-apparatet hevdes å kunne forsterke sunne svingninger, og sende dem tilbake til pasienten i den hensikt å styrke kroppens funksjoner. Apparatet skal også kunne nøytralisere/ redusere usunne svingninger, ved at de skal kunne sendes "speilvendt" tilbake til kroppen. Disse antatte virkemekanismene er ikke vitenskapelig bevist.

Ut fra dette mener utøverne at de er i stand til å avdekke og påvirke en rekke forhold, som pasienters energinivå, vitaminmangel, oksygenopptak, mentale helse, stressmestring, adrenalinnivå, hormonell ubalanse og immunforsvar.

Det er kjent at bioresonans brukes ved en rekke sykdommer, plager og lidelser som allergi, søvnproblemer, kroniske smertelidelser, utmattelse, stress, hormonplager og psykosomatiske lidelser. Det finnes foreløpig ingen vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte at bioresonansterapi har noen effekt.

Utviklingen av bioresonansterapi er knyttet til biofysiske teorier fra1960-tallet. Den har utviklet seg i flere retninger, og kan ha ulikenavn. Terapien var tidligere kjent som moraterapi, som ble grunnlagt i 1977 av doktor Franz Morell, og senere videreutviklet av professor Cyril Smith.

Selv om bioresonans generelt regnes som en trygg metode, bør man alltid konsultere sin lege før man eventuelt benytter den, og ikke slutte med skolemedisinsk behandling til fordel for alternativ behandling.
Det er kjent at bioresonans kan gi visse bivirkninger og føre til interaksjoner. Blant annet bør man utvise stor forsiktighet dersom man bruker insulin. Bruk av elektriske apparater og elektrisk strøm kan alltid medføre en viss, generell helserisiko.

Referanser

• Neinhaus, J. og Galle, M. Placebo Controlled Study on the Effects of a Standardized MORA Bioresonance Therapy on Functional Gastro-Intestinal Complaints. Forschende Komplementarmedizin und Klassische Naturheilkunde 2006 Feb;13(1):28-34.
• NOU 1998:21: Bioresonansterapi
• Langer, Jerk W.(2004): Alternativ Behandling. Metoder og virkninger. Cappelen Forlag, Oslo.
• Bruset S. og Poleszynski D. (red) (1995): Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste.