NIFAB bruker The Cochrane Library som kilde til informasjon om effekt. Som kilder til informasjon om sikkerhet bruker vi også Natural Medicines og Natural Standard.
Varianter: Dette faktaarket omhandler celleterapi som alternativ behandlingsform, og må ikke forveksles med det som innen skolemedisinen kalles celleterapi. Skolemedisinsk celleterapi handler om stamcelletransplantasjon, hvor det overføres friske benmargsceller som enten er pasientens egne, eller som kommer fra en nøye utvalgt donor.
Engelsk navn: cell therapy
Celleterapien ble utviklet av den sveitsiske legen Paul Niehans i 1931. Utviklingen av behandlingsformen startet da Niehans gav en pasient med skade på biskjoldbruskkjertlene, en injeksjon med celler fra biskjoldbrukskjertelen til en kalv. Ifølge historien ble pasienten bedre, og Niehans mente at bedringen skyldtes injeksjonen med dyreceller.
I celleterapien antar man at celler fra dyr kan stimulere immunforsvaret og reparere skader i menneskekroppen. Når midlet injiseres i kroppen eller tas i form av piller, tror terapeutene at cellene finner veien til svake eller skadede organer av samme type, og bidrar til å styrke kroppens evne til å helbrede seg selv. Det finnes imidlertid ingen solid dokumentasjon på at tilføring av dyreceller i menneskekroppen har en slik virkning.
Internasjonalt brukes celleterapi i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at celleterapi er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
Det er kjent at metoden brukes av pasienter med kreft, leddgikt, hjertesykdommer, immunsykdommer, samt Parkinsons og Alzheimers sykdom. Noen utøvere mener også at celleterapi kan brukes for å behandle AIDS-pasienter.
Terapiformen markedsføres med at den skal kunne å motvirke effekten av aldring, forbedre generell helse, gi økt vitalitet og utholdenhet, og styrke seksuell funksjon.
I celleterapi bruker man celler fra det organ hos dyret som tilsvarer det organet som skal behandles i menneskekroppen. Eksempelvis vil en pasient med leversykdom få injeksjoner med animalske leverceller.
Noen terapeuter injiserer levende friske celler, mens andre bruker deler av celler som er hentet ut etter at cellene er tørrfryste, som så injiseres eller gis i pilleform.
Behandling av en bestemt sykdom kan ifølge teorien kreve flere injeksjoner over en kort periode, mens celleterapi ved aldring og økt vitalitet kan innebære injeksjoner over flere måneder.
Celleterapi er så vidt NIFAB kjenner til ikke utbredt i Norge, men det er kjent at nordmenn reiser utenlands for å få slik behandling.
Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av celleterapi. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av celleterapi, regnes ikke dette som solid dokumentasjon.
Søket i The Cochrane Library ble gjort i februar 2011.
Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av celleterapi. Behandlingen er likevel omstridt, hovedsakelig på grunn av rapporter om alvorlige bivirkninger.
Vær også oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Unngå bruk
Gravide og ammende bør unngå å bruke celleterapi fordi det er ukjent hvilke effekter dette kan han på foster og barn.
Drøft bruk med lege
Alle bør drøfte eventuell bruk av celleterapi med sin lege på forhånd.
Generelle forsiktighetsregler
Generelt kan behandling som innebærer injeksjoner gi økt helserisiko, både som følge av eventuelle hygieniske mangler, selve midlet som injiseres, eller feil under gjennomføringen av injeksjonen.
Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.
Det er rapportert om flere dødsfall knyttet til denne terapiformen, som blant annet har skyldtes allergiske reaksjoner og reaksjoner i immunforsvaret som følge av behandlingen. Det er også rapportert om er hevelser i hjernen.
Injeksjon av dyreceller kan også gi alvorlige bivirkninger i form av infeksjoner, som følge av bakterier og virus som kan finnes i disse cellene, og på grunn av eventuelle hygieniske mangler i forbindelse med behandlingen.
Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
Information in English