Information in EnglishFrukt og grønt kan redusere risikoen for brystkreft
Studie gjennomført på mer enn 34 000 kinesiske kvinner i alderen 45-74 år.
Foto:iStockphoto
Andre navn: ernæringsmedisin, ortomolekylær medisin, biologisk medisin, funksjonell medisin og megavitaminterapi.
Engelske navn: nutritiontherapy, orthomolecular therapy.
Det er kjent at behandlingen tilbys av biopater, ernæringsterapeuter, naturopater og enkelte privatpraktiserende leger med kompetanse innen ernæringsmedisin.
NB!: En ernæringsterapeut er ikke det samme som en ernæringsfysiolog, som er en beskyttet tittel. Ernæringsfysiologer arbeider ofte innenfor det offentlige helsevesenet, for eksempel på sykehus.
Utøvere av ernæringsterapi gir kostholds- og livsstilsveiledning, og har et særskilt fokus på kosttilskudd.
Ved hjelp av samtale, samt blod- og urinprøver, mener ernæringsterapeuter at de kan avdekke det de kaller biokjemiske ubalanser i klienten. Det vil si at de mener at sykdom og plager skyldes under- eller overskudd av visse stoffer. Basert på dette, anbefaler de så hva de mener er et optimalt tilskudd av vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer for å motvirke denne ubalansen.
I følge norske helsemyndigheter vil de fleste få de næringsstoffene man trenger gjennom et sunt og variert kosthold. Dette er ernæringsterapeutene uenige i. De hevder at dagens jordbruksprodukter har et lavere næringsinnhold enn tidligere, og at dette skyldes bruk av kunstgjødsel, plantevernmidler, vekstfremmende midler, genetisk foredling med mere.
Skal du oppnå helsemessig effekt av næringsstoffer, mener ernæringsterapeutene at man må få disse tilført gjennom kosttilskudd – gjerne i doser opptil 100 ganger den anbefalte dagsdosen.
Undersøkelser av norske jordbruksvarer støtter ikke påstanden om nedgang i matvarenes næringsinnhold. Ernæringsterapiens praksis med å anbefale såkalte megadoser av kosttilskudd, er ikke i tråd med myndighetenes retningslinjer for bruk av kosttilskudd.
Ernæringsterapi bygger også på en teori om at de fleste ikke-smittsomme sykdommer og helseplager skyldes en kombinasjon av feilernæring, belastende livsstil (stillesitting, stress osv), skadelig miljø (luftforurensning, urent vann, jordstråling osv) og arvelige disposisjoner.
De mener derfor at det å endre livsstil, også kan bremse sykdomsforløp, dempe symptomer, eller helbrede sykdommer.
Vi baserer våre svar på dette spørsmålet på kunnskapsoppsummeringer utført av The Cochrane Library og Natural Medicines.
06.05.2013 var det ingen kunnskapsoppsummeringer i disse kildene som omhandlet ernæringsterapi eller ortomolekylærmedisin som system. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at slike behandlinger virker.
Informasjon om effekt og sikkerhet ved medisinsk bruk av en del vanlige urter, kosttilskudd og næringsstoffer, finner du i våre faktaark om mat, urter og kosttilskudd.
Det finnes svært mange kosttilskudd og næringsstoffer på markedet, og mange av dem er vanlige innen ernæringsmedisin/ ortomolekylær medisin.
Man kan ikke gi noen felles uttalelse om sikkerhet, men man vet at flere slike produkter kan gi ulike bivirkninger i seg selv. Noen av dem kan også påvirke effekten av andre slike eller medisiner, samt resultatet av ulike medisinske prøver.
Alle stoffer kan potensielt være giftige, dersom dosene blir høye nok. Brukt som høydoser, kan ethvert stoff som vanligvis regnes som ufarlig bli helseskadelig. Ernæringsterapiens bruk av megadoser vil kunne medføre slik risiko.
Det regnes som trygt å bruke kosttilskudd og næringsstoffer innenfor de oppgitte grenser og i tråd med pakningsvedlegget.
Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før planlagt operasjon.
Generelle forsiktighetsregler
• Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.
• Ved bruk av alternativ behandling kan symptomer som trenger virksom skolemedisinsk behandling bli oversett, og helseskade kan oppstå. Hovedgrunnene til dette er at det ikke stilles noen krav til medisinsk utdannelse eller kompetanse for å utøve alternativ behandling, og at behandlerne ofte bruker diagnosemetoder som ikke er pålitelige til å påvise sykdom.
• Gravide og ammende bør ifølge våre kilder generelt utvise ekstra forsiktighet i all bruk av alternativ behandling. Årsaken til dette er at det som regel ikke foreligger informasjon om sikkerhet spesifikt for disse gruppene.
I vår pasientveiledning kan du lese mer om hva du bør tenke på før du begynner å bruke alternativ behandling.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
