Information in English4. februar er verdens kreftdag
Les mer om kreft på NIFAB.
Legemidler fra naturen og kosttilskudd reguleres av forskjellige regelverk: Legemidler fra naturen er legemidler, og hører til legemiddelverkets ansvarsområde. Kosttilskudd er næringsmidler, og faller inn under mattilsynets ansvarsområde.
Denne artikkelen handler om medisinsk bruk av slike produkter generelt. For detaljer om forskning, effekt og sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se vår seksjon med faktaark. Vi har også en artikkel om de lover som regulerer kosttilskudd og legemidler.
Johannesurt. Foto: iStockphoto
Hva er legemidler fra naturen?
Teorigrunnlag
Hvordan foregår behandling med legemidler fra naturen?
Forskning
Er det trygt?
Hva er kosttilskudd?
Teorigrunnlag
Hvordan foregår behandling med kosttilskudd?
Forskning
Er det trygt?
Med "legemiddel" menes ethvert stoff, preparat eller urt som er eller utgis for å være, egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvise sykdom. Det stilles ulike krav til dokumentasjon for ulike typer legemidler.
En del legemidler inneholder stoffer fra naturen, og som har vært brukt i folkemedisinen. I dagligtalen omtales disse gjerne som naturmidler eller naturmedisin. Oftest inneholder de planter, men de kan også inneholde stoffer fra dyreriket. Noen av dem inneholder også mikroorganismer, salter og mineraler i sin opprinnelige form, eller i bearbeidet form.
Listen over godkjente legemidler i Norge er lang, og kan finnes i Forskrift om legemiddelklassifisering. Denne listen omfatter også urter. Legemiddelforskriften § 3-8: Spesielle definisjoner definerer to hovedtyper legemidler fra naturen: plantebaserte legemidler og naturlegemidler.
Plantebaserte legemidler
Plantebaserte legemidler kan ikke inneholde noe annet enn plantestoffer, mineraler eller vitaminer. Det kan dreie seg om hele planter, opphakkede eller pulveriserte planter - både tørkede og ferske, tinkturer, ekstrakter, eteriske oljer, pressede safter og bearbeidede eksudater.
Plantebaserte legemidler deles videre opp i tradisjonelle plantebaserte legemidler og plantebaserte legemidler med veletablert bruk. Dette skillet viser til forskjellige kriterier for hvordan preparatet kan markedsføres:
Naturlegemidler
Naturlegemidler er en type legemidler hvor virkestoffet eller -stoffene har et naturlig utspring, men hvor det er tilsatt andre stoffer enn plantestoffer, mineraler eller vitaminer. Dette vil si for eksempel dyredeler eller bakteriekulturer.
Denne kategorien og godkjenningstypen gjelder produkter som ikke er utelukkende plantebaserte, med påstander om spesifikk virkning. Den eksisterer for å sikre forbrukerne tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet ved slike produkter. Per i dag fins det ingen godkjente naturlegemidler for salg i Norge.
Bruk av legemidler fra naturen baserer seg på tanken om at stoffer fra naturen kan brukes på samme måte som skolemedisinske legemidler, og gi lignende helseeffekter.
Diagnose
Reseptfrie legemidler er generelt ment å kunne brukes uten diagnose og oppfølging fra helsepersonell. Noen legemidler fra naturen er reseptbelagte, og krever derfor resept fra lege.
Ofte er det brukeren selv som stiller diagnose, og velger preparat på bakgrunn av dette.
En del alternative behandlingsformer baserer seg på slike preparater, og man kan oppleve at behandleren i sin tolkning av pasientens problem, foreslår at pasienten kjøper og bruker slike preparater.
Legemidler bør kun benyttes i samsvar med anvisningen på pakningsvedlegget.
Som kilder til informasjon om forskning på effekt bruker vi kunnskapsoppsummeringer fra The Cochrane Library og Natural Medicines. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Virker det?
Det finnes svært mange plantebaserte legemidler på markedet, og kravene til dokumentasjon av effekt er som nevnt over, noe ulike. Det kan derfor ikke gis en felles uttalelse om effekt. For detaljer om forskning på effekt ved navngitte urter/kosttilskudd, se vår seksjon med faktaark.
Man hører ofte at "naturlig er ufarlig". Det er ikke almenngyldig. Det knytter seg svært ulike risikoer til mange av de plantebaserte legemidlene som er på markedet.
Her gir vi noen generelle sikkerhetsopplysninger, men poengterer at de ikke favner alle risikoer ved de ulike, eller alle ulike bruksmåter:
Interaksjoner
Samtidig bruk av flere legemidler fra naturen, eller av slike og medisiner, kan svekke eller forsterke virkningen av dem. Sannsynligheten, risikoen og alvorlighetsgraden av slike interaksjoner varierer sterkt.
Bivirkninger
Rapporteringen av bivirkninger for legemidler fra naturen er mer mangelfull enn for medisiner foreskrevet av lege. Dette skyldes blant annet at legemidler fra naturen oftest brukes til egenmedisinering, uten kontakt med helsevesenet. Det betyr at kunnskapen om bivirkningene av dem er ufullstendig, og at det kan finnes flere bivirkninger enn de man har dokumentasjon på.
Kjente bivirkninger ved et produkt skal alltid oppgis i pakningsvedlegget. Du kan også søke deg fram til slik informasjon på legemiddelverkets nettsted. Der kan du også melde bivirkninger på samme måte som ved medisiner.
For detaljer om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se kapitlene "Er det trygt?" i vår seksjon med faktaark.
Forsiktighet
Noen er mer utsatt for bivirkninger enn andre, og bør derfor utvise forsiktighet med å bruke reseptfrie legemidler. Dette gjelder for eksempel personer med allergier, alvorlige sykdommer, nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, transplantasjoner og/eller den som er eldre.
Noen reseptfrie legemidler er ment for plager som kan være vanskelige å vurdere uten medisinsk kompetanse, og noen er ment for plager som også kan skyldes en alvorlig bakenforliggende sykdom. Disse skal være merket med en anbefaling om å likevel ta kontakt med lege før bruk.
Opplever du alvorlige eller langvarige bivirkninger ved bruk av plantebaserte legemidler, bør du stanse bruken og kontakte lege.
For gruppene gravide, ammende og barn mangler det generelt ofte dokumentasjon om bivirkninger. Det gjør at man sjelden kan si at et slikt preparat er helt trygt å bruke for disse.
Samtidig vet man at noen plantebaserte legemidler medfører risiko for nettopp disse gruppene. Overfor disse gruppene støttes bruk av legemidler fra naturen kun etter råd fra lege.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i vår pasientveiledning.
Selolje. Foto:Kristine Østvold/Nifab
Kosttilskudd er konsentrerte kilder til vitaminer og mineraler, eller andre stoffer med en viss ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Eksempler på dette er urteekstrakter, fettsyrer eller fibre. Kosttilskudd regnes som næringsmidler, og brukes primært til å supplere kosten.
Kosttilskudd omsettes i ferdigpakket og dosert form, og inntas som kapsler, tabletter, pulverposer eller dråpeflasker. Definisjonen av kosttilskudd styres av Forskrift om kosttilskudd.
Hva er hensikten med kosttilskudd?
Kosttilskudd brukes for å tilføre kroppen vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer eller fibre.
Årsaken til dette er som regel at man har en mangeltilstand. I noen alternative behandlingsformer hevdes det også at kosttilskudd kan forebygge eller kurere andre helseproblemer enn mangeltilstander.
I følge norske helsemyndigheter skal et sunt og variert kosthold inneholde tilstrekkelig med ernæring for friske nordmenn. Mattilsynet påpeker at produkter som kroppen ikke "trenger", kan være potensielt helseskadelig og prestasjonshemmende. Helsedirektoratets kostråd omfatter en liste over kriterier som skal gjøre det lettere å velge mellom eller velge bort kosttilskudd:
Helseforståelse
Bruk av kosttilskudd baserer seg på en allment akseptert og dokumentert forståelse av at et usunt og ensidig kosthold fører til underskudd av viktige næringsstoffer. Slikt underskudd bør kompenseres på en eller annen måte, først og fremst ved å endre kostholdet. Dersom det av en eller annen grunn er vanskelig å få til, kan kosttilskudd være et alternativ.
Virkningsmekanisme
Vitaminer er nødvendige organiske forbindelser som vi trenger i små mengder for at stoffskifteprosessene i kroppen skal kunne forløpe normalt. Kroppen er i stand til å produsere noen vitaminer selv, men produksjonen er alltid for liten til å dekke behovet. Vitaminer må derfor i hovedsak tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Mineraler er uorganiske forbindelser som kroppen trenger for å gjøre seg nytta av vitaminene. Mineraler dannes ikke i kroppen i det hele tatt. Alt vi trenger av mineraler må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Essensielle fettsyrer, det vil si omega-3- og omega-6-fettsyrer, er nødvendige for vedlikeholdet av livsviktige funksjoner. De produseres heller ikke i kroppen, og må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.
Fiber er plantedeler som ikke brytes ned i fordøyelsessystemet. Fibrene passerer uforandret gjennom tarmsystemet, og tar med seg stoffer som tarmen ikke kan gjøre seg nytte av. Fiber kan også gi lettere fordøyelse, lavere blodsukkerstigning, lavere kolesterol, bedre vektkontroll, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i tarm.
Diagnose
Kosttilskudd er ment å kunne brukes uten diagnose og oppfølging fra helsepersonell. Ofte er det brukeren selv som stiller diagnose, og velger preparat på bakgrunn av dette.
En del alternative behandlingsformer baserer seg på slike preparater, og man kan oppleve at behandleren i sin tolkning av pasientens problem, foreslår at pasienten kjøper og bruker kosttilskudd.
Kosttilskudd kan kjøpes fritt, og fås blant annet som kapsler, tabletter, pulverposer og dråpeflasker. De inntas oralt og bør tas i samsvar med anvisningen på forpakningen.
Som kilder til informasjon om forskning på effekt bruker vi kunnskapsoppsummeringer fra The Cochrane Library og Natural Medicines. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Virker det?
Det er dokumentert og allment akseptert at tilførsel av vitaminer og mineraler er nødvendig for at stoffskifteprosessene skal forløpe normalt.
Det er godt vitenskapelig belegg for at enkelte fettsyrer (for eksempel omega-3-fettsyrer) er nødvendige for vedlikehold av livsviktige funksjoner, og at de må tilføres kroppen utenfra.
Det er stor faglig enighet om at et sunt og variert kosthold tilfører menneskekroppen tilstrekkelige mengder av disse stoffene, men stor uenighet og sprik i dokumentasjonen om hvorvidt kosttilskudd kan ha de samme effektene som et sunt kosthold.
For detaljer om forskning på effekt ved navngitte urter/kosttilskudd, sjekk vår seksjon med faktaark.
Man bør være forsiktig med å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff. Inntaket av samme stoff kan da bli høyere enn de angitte grensene. Konsekvensen av det kan være skadelige helseeffekter. Det advares også mot å overskride anbefalt døgndose av ett og samme tilskudd.
Interaksjoner
Dersom du tar kosttilskudd samtidig med legemidler, kan det oppstå interaksjoner. Kosttilskuddenes innholdsstoffer kan påvirke virkningen av legemidlene. Eksempler på dette er C-vitamin, sink og jern.
Bivirkninger
Det kan forekomme bivirkninger av kosttilskudd. Dersom du har mistanke om slike, bør du slutte å bruke kosttilskuddet og kontakte lege.
Ulovlige tilsetningsstoffer
Det finnes eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler uten at dette har vært oppgitt. Eksempler på dette er enkelte potensfremmende kosttilskudd, oppkvikkende kosttilskudd og slankende kosttilskudd. Et annet eksempel er kosttilskuddet Fortodol.
Sikkerhet
Det er ikke meldeplikt for kosttilskudd i Norge. Dette betyr at myndighetene ikke registrerer informasjon om innholdet eller godkjenner hvert enkelt tilskudd som selges i Norge. I stedet er det produsentene, importørene og forhandlerne sitt ansvar å sørge for at tilskuddene blir produsert, merket, markedsført og omsatt i tråd med gjeldende regelverk, samt at de kun inneholder lovlige ingredienser.
For detaljer om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se vår seksjon med faktaark.
Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes urter/kosttilskudd, bør du kontakte lege.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i vår pasientveiledning.
Reseptfrie legemidler kan også gi forgiftninger
Det er grunn til å være forsiktig med alle legemidler, også de reseptfrie. Les mer om dette hos Helsedirektoratet.
Bivirkningsmelding for pasienter
Hvordan vurdere informasjon
Å forholde seg til informasjon om kosttilskudd og legemidler fra naturen kan være krevende. Les mer om hvordan du kan gjøre det i vår Pasientveiledning.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
