Information in English
Kultur på resept
Den svenske regjeringen sa i november ja til prøveprosjektet "Kultur på recept" i Helsingborg.
NIFAB bruker The Cochrane Library som kilde til informasjon om effekt. Som kilder til informasjon om sikkerhet bruker vi også Natural Medicines.
Varianter: kunst- og utrykksterapi
Engelsk navn: Art therapy
Kunstterapi er basert på psykologen Carl Gustav Jungs (1875-1961) teorier.
Kunstterapi oppstod i England på 1940-tallet, som resultat av et samarbeid mellom kunstneren Adrian Hill og psykoterapeuten Irene Chaperonene. De videreutviklet Jungs teorier, og kombinerte elementer både fra kunst og psykologi i behandling av psykisk syke mennesker.
I følge utøverne er hensikten med kunstterapi å skape en forbindelse mellom det bevisste og det ubevisste i et menneskes sinn. De mener at dette kan oppnås gjennom kunstneriske aktiviteter.
I kunstterapi mener man at kunst kan hjelpe klientene å uttrykke følelser som kan oppleves vanskelige å sette ord på.
De kunstneriske arbeidene hevdes også å kunne uttrykke usagte mål, ambisjoner, følelser og behov. Klient og terapeut tolker, analyserer og diskuterer så det kunstneriske arbeidet sammen. Målet med det er at klienten selv skal bli bevisst på tankemessige og følelsesmessige mønstre, og at kunstterapeuten skal kunne hjelpe klienten å løse opp i og endre på disse mønstrene.
Internasjonalt brukes kunstterapi i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at kunstterapi er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
I følge utøverne brukes behandlingen oftest ved følelsesmessige og psykiske problemer som stress, utbrenthet, spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, sorg, å takle funksjonshemming og somatisk sykdom, bearbeiding av traumer og livskriser, samt ved rusbehandling, og i familie- og relasjonsproblemer.
Kunstterapi benyttes også innenfor det offentlige helsevesenet, blant annet i psykiatrien.
Behandlingen i kunstterapi er ofte tredelt:
Behandlingen begynner gjerne med at terapeuten har en samtale med klienten. I følge utøverne er ikke målet med samtalen å stille diagnose, men å kartlegge klientens behov, mål og ønsker, for deretter å kunne bestemme aktiviteter og terapiforløpet.
Så velger behandler og klient sammen en kunstnerisk aktivitet, som for eksempel tegning, maling, skulptur, bevegelse eller stemmebruk. Også andre typer aktiviteter kan være aktuelle, så som tolkning av drømmer og eventyr. Aktiviteten kan foregå mens klienten er alene, i en terapigruppe eller sammen med en kunstterapeut.
Etter aktiviteten vil terapeuten forsøke å hjelpe klienten til å selv sette ord på hva klientens kunstneriske arbeid uttrykker av problemer.
Kunstterapi setter ikke krav til klienters forkunnskaper eller kunstneriske ferdigheter. Kunstterapeuten gjør heller ikke vurderinger av klientens kunstneriske evner.
Kunstterapeut er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr at alle som vil kan kalle seg kunstterapeut og praktisere kunstterapi.
NIFAB anbefaler derfor å velge behandlere som er organisert i et forbund og registrert i Brønnøysundregistrene. Les mer om hvordan du finner en alternativ behandler her.
Våre opplysninger om effekt er hentet fra oppsummert forskning, og ikke fra enkeltstudier eller brukerundersøkelser. Som kilde bruker vi metastudier utført av The Cochrane Library. Her kan du lese mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte.
Ved søk i The Cochrane Library i august 2012 fant vi èn metastudie, som tar for seg kunstterapi brukt ved schizofreni. Les konklusjonen her.
I følge våre kilder anses kunstterapi som trygt for folk flest, men at trygg bruk innebærer noen forsiktighetsregler overfor de materialer og verktøy man bruker, samt at noen grupper bør drøfte bruk på forhånd med sin lege.
Unngå bruk
Våre kilder opplyser ikke om noen grupper som bør unngå å bruke kunstterapi.
Drøft bruk med lege
I følge våre kilder kan kunstterapi vekke opp fortrengte følelser og vonde minner. Dette kan være negativt for mennesker med psykiske lidelser og medisinske tilstander. Personer i slike grupper bør derfor konsultere sin lege eller annet helsepersonell før de benytter seg av kunstterapi.
Generelle forsiktighetsregler
Som annen kunstnerisk virksomhet, kan kunstterapi involvere materialer og midler (maling, fortynningsmidler mm) som kan medføre risiko for helseskade. Man bør derfor bare benytte midler og materialer som er tillatt for privatpersoner å bruke, samt bruke dem i tråd med produsentens anvisning.
Bruk av kunstterapi bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.
I følge NIFABs kilder er det ikke rapportert om bivirkninger av kunstterapi. Dersom du likevel opplever negative effekter som du mener skyldes behandlingen, bør du kontakte lege.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
