Information in English
God langtidseffekt av naprapati mot nakke- og ryggsmerter
- mer effektivt enn legebehandling i følge ny svensk studie.
Foto: Ingun A. Mæhlum
Naprapati betegnes som en manuell behandlingsform. Metoden bygger på manuell medisin. Det innebærer at terapeuten bruker hendene for å utrede, undersøke, diagnostisere, behandle og rehabilitere plager og skader i muskel- og skjelettsystemet som igjen påvirker kroppens nervesystem. Naprapati tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet, og kan også betegnes som en korrigeringsmetode. Naprapater benytter ulike manuelle teknikker i sin behandling. De fleste teknikkene utføres kun ved hjelp av hendene, men andre hjelpemidler kan også tas i bruk. Se kap.Naprapati i Norge.
Naprapati er satt sammen av det tsjekkiske ordet ”napravit” som betyr ”å korrigere” og det greske ordet ”pathos” som betyr ”lidelse”. Naprapatene forklarer navnet med ”å korrigere årsak til lidelsen”.
Metoden ble utviklet av den amerikanske kiropraktikeren Oakley Smith (1880-1967) på begynnelsen av 1900- tallet. Som barn fikk han skarlagensfeber, og etter lengre tids sykdom og langvarige behandlinger med både kiropraktikk, homøopati og osteopati, merket han ingen framgang. Smith forsøkte da å kurere seg selv gjennom egen behandling, og startet som 19-åring å studere medisin og kiropraktikk. Han avsluttet medisinstudiene etter et par år og fullførte isteden sin utdannelse i kiropraktikk. Fortsatt led han av sykdom og instruerte da sin bror til å behandle seg med teknikker han selv hadde utviklet.
Etter daglig behandling i 2-3 måneder begynte Smith å føle seg frisk, og mente da at han hadde skapt en helt ny behandlingsform. I denne fikk sener, ligament og muskler større betydning i både undersøkelse og behandling, enn hva tilfellet var innenfor kiropraktikk, der ryggraden og dens elementer var sett på som hovedårsaken til besvær i bevegelsesapparatet. Han valgte å kalle behandlingsformen for naprapati. Flere av hans pasienter ville studere hos Smith, og han startet en skole i naprapati i Chicago i 1907.
Til Skandinavia kom metoden i 1968, da svensken Bjørn J. Berg vendte tilbake til Sverige fra sine studier hos Smith i Chicago, og startet klinikk i Ørebro. I 1970 grunnla han Naprapathøgskolan i Stockholm. Naprapati har utviklet seg noe ulikt, da for eksempel utdanningen i Sverige legger større vekt på bruk av manuelle teknikker i forhold til utdanninger i USA. Naprapati er en utbredt og offentlig godkjent behandlingsform i Sverige. Naprapati er utbredt i Sør-Europa, USA og i Norden.
Naprapater søker å forebygge, utrede og behandle smerter og plager i muskler, skjelett og ledd. Naprapater jobber ut i fra teorier om at forstyrrelser på nerver, blodkar og i lymfekanaler i for eksempel muskler og bindevev, fører til sykdom, smerte eller nedsatt funksjonsevne hos klienten. Lidelser som naprapater mener de kan behandle er for eksempel: stiv nakke, hodepine, lumbago, isjas, musearm, idrettsskader, og skulder-, kne- og akilles-problemer.
Naprapati defineres som en manipulativ behandlingsform, og er beslektet med andre manuelle behandlingsmetoder som fysioterapi, osteopati og kiropraktikk. Disse bygger delvis på et noe spesifikt og noe felles teorigrunnlag innen fysiologi, anatomi, ergonomi, fysikalsk og manuell medisin, som er en del av den medisinske læren om kroppens oppbygning og funksjon. Teorigrunnlaget hos disse tre behandlingsmetodene regnes for å ha flere likheter enn forskjeller.
Naprapati skiller seg fra de øvrige behandlingsformene ved at naprapaten behandler både muskler, skjelett og ledd. Deres forståelse av kroppens virkemåte kan knyttes til en ortopedisk medisinsk tankegang. Naprapati bygger på forståelsen av at terapeuten først tilbakestiller eller korrigerer funksjonen i muskler og skjelett. Terapeuten følger deretter opp og forsøker å forebygge fremtidige plager.
Naprapatene baserer seg på at smerte og dysfunksjon i ledd, muskler og skjelett kan fjernes gjennom økt fleksibilitet og blodsirkulasjon, som kan oppnås ved bestemte måter å påvirke leddene, musklene og/ eller skjelettet.
Naprapater stiller diagnose på bakgrunn av samtale med pasienten om deres sykdomshistorie, livssituasjon, hvor lidelsen er, hvordan den arter seg, i hvilke situasjoner den oppstår, og hvor lenge den har vedvart. Ved hjelp av manuelle tester og teknikker mener naprapatene at de kan finne fram til stedet hvor smerten og dysfunksjonen har sitt utspring, samt om det foreligger nevrologiske eller sirkulatoriske forstyrrelser.
Naprapater bruker hovedsakelig hendene for å undersøke og behandle dysfunksjoner i muskler og skjelett, men de kan også ta i bruk andre hjelpemidler. Se kap.Naprapati i Norge.
For å forbedre funksjon og minske smerter hos pasienten benytter naprapaten blant annet massasje, tøyning av muskler og behandling av spesielle punkter, kalt triggerpunktsbehandling. Et triggerpunkt defineres som et hypersensitivt punkt eller ”muskelknute” i en muskel. Det kan gi smerteutstråling, men trenger ikke kjennes vondt før det trykkes på punktet.
Mobilisering er en annen teknikk innen naprapati. Da utføres en spesifikk leddtøyning av ryggraden og andre ledd, med liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå normal funksjon i leddet. Klassisk massasje brukes ofte på muskler og bindevev, både for å løse opp i stramt muskel- og bindevev, redusere muskelspenninger samt øke blodsirkulasjonen.
Naprapaten bruker også manipulasjon, som mange kjenner som ”knekking”. I denne teknikken benyttes spesifikke grep som utføres med høy hastighet, men med så liten kraft som mulig.
Som forebygging og en del av behandlingen gir naprapaten ofte spesialtilpassede øvelser eller hele treningsprogram som klienten kan utføre hjemme.
I Norge er det kjent at naprapatene benytter seg av andre teknikker og metoder i sin behandling som blant annet akupunktur og elektroterapi, som er behandling ved hjelp av laser. I behandlingen av for eksempel idrettskader benytter naprapatene seg gjerne av fysikalske hjelpemiddel som dyptvirkende varmebehandling og ultralyd, i tillegg til de andre nevnte teknikkene.
Naprapater anbefaler vanligvis tre til fire behandlinger for sine klienter, mens de ved akutte tilstander sjelden anbefaler mer enn én til to behandlinger. Kroniske smerter kan kreve flere behandlinger, og gjerne i kombinasjon med hjemmeøvelser.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt.
Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av naprapati. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av naprapati, regnes ikke dette som solid dokumentasjon.
Søket i The Cochrane Library ble gjort i september 2010. Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av naprapati, men samtidig er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger,
Manuelle behandlingsteknikker kan likevel på et generelt grunnlag innebære risiko for skade, dersom man ikke tar hensyn til eventuelle kjente problemer i pasientens muskel/skjelett/ledd-systemer. Det er rapportert om forverring og skader etter manipulering av rygg og nakke ved bruk av beslektede teknikker. Det er også kjent at akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres/ spres av manuelle behandlingsteknikker.
Vanlige bivirkninger anses generelt som få, forbigående og små: midlertidig stølhet/ sårhet i området som er behandlet, hodepine og/ eller tretthet. Utøverne opplyser at dette er normalt, og at det ofte kan ha en varighet på 1-2 dager etter behandling.
Personer med følgende tilstander/ diagnoser bør utvise forsiktighet ved naprapati, rådføre seg med sin lege på forhånd, og opplyse naprapaten om sin tilstand:
Naprapater er en egen yrkesgruppe, der utøverne har sitt eget fagforbund, Norges Naprapatforbund. Forbundet har i alt ca. 270 medlemmer.
Forbundet er pr. dato ikke medlem av SABORG. Merk: Det kan være flere som praktiserer naprapati i Norge, da kanskje ikke alle er medlemmer i forbundet, og noen kan ha valgt å være medlemmer i andre forbund.
Faktaopplysningene i artikkelen om naprapati har vært til gjennomlesning hos naprapatforbundet.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
