Som kilde til informasjon om effekt, bruker vi The Cochrane Library . Som kilde til informasjon om sikkerhet bruker vi også Natural Medicines.
Foto: Colourbox
Varianter: Rolfing kalles også “strukturell integrasjon”.
Engelske navn: Rolfing, structural integration , bodywork, manipulative therapy, postural release og somatic ontology.
Rolfing er en form for massasje, utviklet av biokjemikeren Ida P. Rolf på 1950-tallet.
I følge Rolf er det naturlig for mennesket å ha en rak kroppsholdning. En slik, betyr ifølge Rolf på at man beveger seg i balanse med tyngdekraften. En dårlig kroppsholdning, vil ifølge Rolf gjøre at man bruker energi på å kjempe mot tyngdekraften. Rolf mente at det gjør at kroppsfunksjoner svekkes, og at man blir mer utsatt for sykdommer.
Utøverne av behandlingsformen kalles rolfere. De mener at stive muskelhinner gir dårlig kroppsholdning, lut rygg eller høye skuldre. Årsaken til stive muskelhinner, er ifølge rolferne aldring, skader eller negative opplevelser og følelser som har “satt seg” i muskelhinnene. Målet med rolfing er å korrigere pasientens kroppsholdning tilbake til sin “naturlige” rake form. Ifølge rolferne vil man da også gjenopprette fysisk og psykisk velvære. Rolferne mener at de kan oppnå dette ved å massere pasientens muskelhinner.
Internasjonalt brukes rolfing i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at rolfing er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
Rolfing er kjent brukt ved smerter, for eksempel smerter i korsryggen og hodepine, kronisk utmattelsessyndrom, cerebral parese (CP), stress, angst, slitasjegikt, karpaltunnelsyndrom, og flere andre helseproblemer. Dette betyr ikke at rolfing har vitenskapelig dokumentert effekt eller er trygg å bruke ved disse tilstandene.
Under en rolfing-behandling masserer utøveren klientens muskelhinner. Dette foregår ved at behandleren bruker saktegående press med fingre, knoker, underarm, albue og knær.
Underveis i behandlingen observerer rolferen klientens reaksjon på behandlingen, for å prøve å identifisere spenninger og feilbelastninger i kroppen.
Massasjen foregår vanligvis mens klienten ligger, men noen deler av behandlingen forutsetter at klienten står eller sitter.
Ifølge våre kilder er det vanlig med ti behandlinger, fordelt på om lag like mange uker.
Rolfer er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr at alle som vil kan kalle seg rolfer, og tilby og utøve slik massasje, uten krav til medisinsk kompetanse eller autorisasjon som helsepersonell.
Fordi Rolfing er et registrert varemerke i Norge, kan ikke alle markedsføre sine tjenester som rolfing. Vurderer du å bruke alternativ behandling, råder vi til å velge behandlere som er registert i Brønnøysundregistrene. Les mer om hva du bør tenke på før du bruker alternativ behandling her.
Som kilde til opplysninger om effekt bruker vi metastudier utført av The Cochrane Library. Her kan du lese mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte.
Ved søk i The Cochrane Library den 28.09.2012 fant vi ingen slike metastudier om rolfing. Det vil si at vi ikke regner rolfing som tilstrekkelig undersøkt til at man kan si noe om effekt. Man har dermed heller ikke tilstrekkelig støtte i vitenskapen for å hevde at rolfing virker.
Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av rolfing.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Unngå bruk
Våre kilder råder gravide og ammende til å ikke bruke rolfing fordi man vet for lite om sikkerheten ved bruk av denne behandlingsformen nettopp for disse gruppene.
Drøft bruk med lege
Ingen spesielle grupper
Generelle forsiktighetsregler
Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.
I følge våre kilder er det ikke rapportert om bivirkninger av rolfing. Dersom du likevel opplever negativ effekt som du mener skyldes behandlingen, bør du kontakte lege.
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
Information in English