Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er en modernisert versjon av Kinesisk medisin (KM). Kinesisk medisin er en urgammel tradisjon som bygger på taoistisk filosofi. Hovedmålet med TKM er i følge utøverne å få en energi kalt qi til å flyte uhindret i kroppen, noe som innen denne tradisjonen er ensbetydende med å være frisk og ved god helse.
Hva er Tradisjonell kinesisk medisin?
Tradisjonell kinesisk medisin i praksis
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er et medisinsk system som innbefatter behandlingsmetodene akupunktur, akupressur, moxibusjon (moxa-brenning), kopping, ulike massasjeteknikker, urtemedisin, meditasjon, kostholdsveiledning og fysiske (trenings)øvelser, som for eksempel tai chi.
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) stammer fra Kinesisk medisin (KM) som har en historie som går 2000 år tilbake i tid. Dette var lenge før man hadde vitenskapelig basert kunnskap om sykdom og medisin. TKM slik vi kjenner den i vesten ble utviklet i Kina tidlig på 1950-tallet. Grunnlaget for TKM bygger på flere teorier, filosofier og virkelighetsforståelser. Dagens kinesiske utøvere av TKM må ha en inngående kjennskap til anatomi og fysiologi for å få praktisere.
I Kina praktiseres TKM side om side med konvensjonell vestlig medisin på mange sykehus og klinikker. Sykehusene som praktiserer TKM bruker også røntgen, MR, blodprøver etc., i tillegg til diagnostiske verktøy som er spesifikke innen TKM. Dette for å utelukke tilstander som ikke lar seg behandle med TKM.
Hovedmålet med TKM er i følge utøverne å få en energi kalt qi til å flyte uhindret i kroppen, noe som innen denne tradisjonen er ensbetydende med å være frisk og ved god helse. Behandlingsmetodene innen TKM brukes både forebyggende og til behandling av en rekke ulike sykdommer og plager.
TKM oppstod i løpet av 1950-tallet, som en slags statlig styrt akademisering av KM. Det startet med at de kinesiske helsemyndighetene initierte en gjennomgang av lærebøker i kinesisk medisin, noe som førte til produksjon av nye lærebøker til det kinesiske medisinstudiet. Målet var å systematisere kunnskapen innen kinesisk medisin slik at den fremsto som mer lik biomedisin, og således skulle legitimere den kinesiske medisinens fortsatte eksistens i det moderne samfunnet.
TKM bygger på en annen forståelse av mennesket, kropp, helse og sykdom enn den vi kjenner fra vestlig konvensjonell medisin. Denne forståelsen bygger på den urgamle kinesiske forståelsen av mennesket som et slags mikrokosmos i et større univers og med et gjensidig avhengig forhold til naturen og naturkreftene.
TKM er en modernisert versjon av KM. Kinesisk medisin er en urgammel tradisjon som bygger på taoistisk filosofi. Boken ”The yellow emperor’s internal classic” (Nei Jing) ansees for å være den viktigste boken fra KM’s tidlige historie. Boken er en presentasjon av KM’s teoretiske fundament, og antas å ha vært skrevet rundt 200 år f.Kr. Til tross for at TKM bygger på en unik forståelse av anatomi og fysiologi, så har vestlig medisin påvirket hvordan TKM praktiseres. Teorigrunnlaget for TKM er sammensatt av en rekke nøkkelbegreper:
Forutsetningen for god helse er i TKM nært forbundet med balanse i livet, eller den såkalte ”gylne middelvei”. På den måten forebygger man ubalanser i kropp og sjel som igjen antas å være opphav til sykdom og plager.
For å stille diagnoser bruker man innen TKM fire ulike metoder: observere, lytte og lukte, spørre, og kjenne på/ta på. Hvilke av metodene som blir brukt vil avhenge av symptomene som pasienten har.
For å få kunnskap om pasientens tilstand må terapeuten stille en rekke spørsmål om hvilke symptomer hun har og har hatt. Symptomene forstås inn i en ramme som er unik for TKM. Spørsmål fra terapeuten kan for eksempel være knyttet til hvor smerten er, er den verre ved bevegelse, bedre under hvile, verre på kalde dager, påvirkes smerten av emosjonelle forandringer osv.
I tillegg vil en terapeut innen TKM være opptatt av å observere ulike faktorer ved en pasient for å stille diagnose:
Når terapeuten lytter på pasienten, vil han være interessert i pasientens stemme/stemmeleie, lyden av pust og eventuell hoste. Videre vil lukten av, og fargen på pasientens pust, urin, avføring, utflod osv, i noen tilfeller være av betydning for hva utøveren mener som feiler pasienten og hvilken behandling pasienten trenger.
Som nevnt er TKM et medisinsk system som består av/inneholder flere behandlingsmetoder. For beskrivelse av hvordan behandling med de enkelte metodene typisk foregår i Norge; se de følgende artikler:
Tilgangen på urter som brukes i TKM er vesentlig mer begrenset i Norge enn i Kina. Dette skyldes de de strenge importrestriksjoner som Norge har på urtemedisin, det vil si urter klassifisert som legemidler, Det er derfor rimelig å anta at måten TKM utøves i Norge nok vil være noe ulik praksisen i Kina, og at mulighetene for å praktisere TKM som helhetlig medisinsk system i Norge er begrensede.
Norge har strengere krav til merking, dokumentasjon av effekt og bivirkninger, samt til kvalitet på hele prosessen fra produksjon til distribusjon. Urter har biologisk effekt og kan dermed gi mer eller mindre alvorlige bivirkninger samt påvirke annen medisin på uheldige måter. Les mer om effekt og bivirkninger for en rekke urter i NIFABs seksjon om mat, urter og kosttilskudd.
Den behandlingsmetoden innen TKM som er mest utbredt i Norge er akupunktur. De fleste akupunktører som arbeider i Norge bygger sin behandling på teorier fra TKM. Hvorvidt en akupunktør i tillegg til behandling med nåler vil gi råd om kosthold og fysiske treningsøvelser, vil nok variere.
I Kina må man ha en fireårig utdannelse fra et av landets TKM-universiteter for å få tillatelse til å praktisere TKM.
Selv om akupunktur er den alternative behandlingsform som oftest tilbys ved norske sykehus, er verken akupunktur eller de øvrige behandlingsmetodene anerkjente som deler av det offentliges vanlige helsetilbud. Akupunktør og andre yrkestitler som knyttes til behandlingsformer i TKM er ikke beskyttede titler i Norge. Derfor kan hvem som helst praktisere disse, også uten utdanning.
Utøvere som er medlem i en Brønnøysundregistrert utøverorganisasjon har formell utdanning innen sitt fagområde. Hvilken, og hvor lang utdanning organisasjonene krever av sine medlemmer kan imidlertid variere. Se for øvrig NIFABs tips om hvordan du bør gå frem for å finne en kvalifisert utøver.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Tradisjonell kinesisk medisin er et medisinsk system som bruker helt andre metoder for å stille diagnoser og behandle enn moderne vestlig medisin. Hvor godt dette systemet som helhet virker i behandling av sykdom og vedlikehold av helse i forhold til vestlig medisin, har man ikke tilstrekkelige kunnskaper om. Derimot er det forsket på effekten av flere av de enkelte behandlingsmetodene som inngår i TKM:
Ved søk i vår kilde Cochrane Library har vi funnet en rekke metastudier på akupunktur, og noen på akupressur. Ved søk gjort høsten 2010 var det ingen Cochrane metastudier på behandlingsmetodene moxibusjon (moxa-brenning) og kopping. For informasjon om urter, se våre faktaark.
Klikk her for å lese forskning på akupunktur.
Klikk her for å lese forskning på akupressur.
Risiko for helseskade kan oppstå dersom utøveren har utilstrekkelige medisinske kunnskaper, og dermed enten feilbehandler, eller unnlater å henvise pasienten til lege i de tilfeller hvor det er påkrevd. Behandling med TKM bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.
Les om sikkerhet, bivirkninger og forsiktighetsregler på:
Det finnes ikke ett felles norsk forbund/organisasjon for utøvere av TKM. Men her er lenker til mer informasjon om hvilke forbund som organiserer utøvere av følgende behandlingsmetoder:
Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".
Information in English