Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Flere / Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Oppdatert 27.03.2012

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er en modernisert versjon av Kinesisk medisin (KM). Kinesisk medisin er en urgammel tradisjon som bygger på taoistisk filosofi. Hovedmålet med TKM er i følge utøverne å få en energi kalt qi til å flyte uhindret i kroppen, noe som innen denne tradisjonen er ensbetydende med å være frisk og ved god helse.

Yin og Yang. Symbol som ofte blir brukt til å symbolisere alternativ behandling og helhet. Bilde: NIFAB

Hva er Tradisjonell kinesisk medisin?

Teorigrunnlag

Tradisjonell kinesisk medisin i praksis

Forskning

Er det trygt?

Organisasjoner

Les også

Referanser

Hva er Tradisjonell kinesisk medisin?

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er et medisinsk system som innbefatter behandlingsmetodene akupunktur, akupressur, moxibusjon (moxa-brenning), kopping, ulike massasjeteknikker, urtemedisin, meditasjon, kostholdsveiledning og fysiske (trenings)øvelser, som for eksempel tai chi.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) stammer fra Kinesisk medisin (KM) som har en historie som går 2000 år tilbake i tid. Dette var lenge før man hadde vitenskapelig basert kunnskap om sykdom og medisin. TKM slik vi kjenner den i vesten ble utviklet i Kina tidlig på 1950-tallet. Grunnlaget for TKM bygger på flere teorier, filosofier og virkelighetsforståelser. Dagens kinesiske utøvere av TKM må ha en inngående kjennskap til anatomi og fysiologi for å få praktisere.

I Kina praktiseres TKM side om side med konvensjonell vestlig medisin på mange sykehus og klinikker. Sykehusene som praktiserer TKM bruker også røntgen, MR, blodprøver etc., i tillegg til diagnostiske verktøy som er spesifikke innen TKM. Dette for å utelukke tilstander som ikke lar seg behandle med TKM.

Hva er hensikten med behandlingen?

Hovedmålet med TKM er i følge utøverne å få en energi kalt qi til å flyte uhindret i kroppen, noe som innen denne tradisjonen er ensbetydende med å være frisk og ved god helse. Behandlingsmetodene innen TKM brukes både forebyggende og til behandling av en rekke ulike sykdommer og plager.

Hvordan oppstod Tradisjonell kinesisk medisin?

TKM oppstod i løpet av 1950-tallet, som en slags statlig styrt akademisering av KM. Det startet med at de kinesiske helsemyndighetene initierte en gjennomgang av lærebøker i kinesisk medisin, noe som førte til produksjon av nye lærebøker til det kinesiske medisinstudiet. Målet var å systematisere kunnskapen innen kinesisk medisin slik at den fremsto som mer lik biomedisin, og således skulle legitimere den kinesiske medisinens fortsatte eksistens i det moderne samfunnet.

Teorigrunnlag

TKM bygger på en annen forståelse av mennesket, kropp, helse og sykdom enn den vi kjenner fra vestlig konvensjonell medisin. Denne forståelsen bygger på den urgamle kinesiske forståelsen av mennesket som et slags mikrokosmos i et større univers og med et gjensidig avhengig forhold til naturen og naturkreftene.

TKM er en modernisert versjon av KM. Kinesisk medisin er en urgammel tradisjon som bygger på taoistisk filosofi. Boken ”The yellow emperor’s internal classic” (Nei Jing) ansees for å være den viktigste boken fra KM’s tidlige historie. Boken er en presentasjon av KM’s teoretiske fundament, og antas å ha vært skrevet rundt 200 år f.Kr. Til tross for at TKM bygger på en unik forståelse av anatomi og fysiologi, så har vestlig medisin påvirket hvordan TKM praktiseres. Teorigrunnlaget for TKM er sammensatt av en rekke nøkkelbegreper:

  • Teorien om yin og yang. Dette er en sentral teori innen TKM, som går ut på at universet og alt liv formes av to motsatte og gjensidig avhengige krefter som former verden og alt liv. De er som to sider av samme sak, som hele tiden påvirker hverandre: Yin representerer mørke, kulde og passivitet, mens Yang står for lys, varme og aktivitet. I følge teorien er ikke den ene bedre eller mer ønskelig enn den andre; de er begge nødvendige, og det er balansen mellom de to som representerer god helse. Som symbolet for Yin og Yang viser, inneholder begge sidene et frø av den andre i seg. Den tidligste kjente henvisningen til Yin og Yang, er trolig i ”Book of Changes” fra 700 f.Kr.
  • Teorien om qi. Den vanligste oversettelsen av begrepet er energi eller livsenergi. Innen TKM beskrives Qi som ”den energi som forårsaker alt liv og all bevegelse”. Qi beskrives som en kraft som oppstår fra samspillet mellom yin og yang, og kan komme i mange ulike former og typer. I følge teorien sirkulerer Qi i kroppen , blant annet gjennom meridianer/kanaler. I TKM anser man Qi å være det som gir næring til kroppens livsprosesser, og beskyttelse mot sykdomsfremmende elementer. Qi er nært knyttet til blodet og andre kroppsvæsker. I praksis vil en utøver av TKM blant annet undersøke om pasientens helseproblemer kan være forårsaket av såkalt “Qi-stagnasjon”.
  • Meridianer forklares som ”energikanaler” i kroppen, hvor Qi sirkulerer. Begrepet meridianer erstattes i dag ofte med ”kanaler”. Meridianene anses å danne et nettverk som forbinder alle kroppens deler med hverandre. Meridianer er ikke vitenskapelig påviste fysiske fenomener. I TKM antas det at det finnes 12 hovedmeridianer, som hver er knyttet til et bestemt organsystem. Meridianer som gir fri flyt for Qi er nødvendig for å opprettholde god helse. Meridianene antas å stå i forbindelse med flere hundre akupunkturpunkter spredt over hele kroppen. Det er i disse punktene man hevder det er mulig å manipulere Qi for å gjenopprette balanse i kroppen. I praksis vil en utøver av TKM forsøke å stimulere disse punktene med nåleakupunktur eller akupressurbehandling (trykk punkt).
  • For å analysere symptomer og kategorisere sykdomstilstander brukes åtte prinsipper: kulde/varme, innvendig/utvendig, overskudd/underskudd, yin/yang. Symptomer kan ifølge dette blant annet forklares som et overskudd eller underskudd av noe, eller forklares som å ha innvendige eller utvendige årsaker osv. Et symptom eller en sykdom kan ha flere av disse forklaringene. I tillegg brukes teorien om de fem elementer - tre, ild, jord, metall og vann for å forklare hvordan kroppen virker. Disse elementene antas å korrespondere med bestemte organer og vev i kroppen.

Helseforståelse

Forutsetningen for god helse er i TKM nært forbundet med balanse i livet, eller den såkalte ”gylne middelvei”. På den måten forebygger man ubalanser i kropp og sjel som igjen antas å være opphav til sykdom og plager.

Diagnose

For å stille diagnoser bruker man innen TKM fire ulike metoder: observere, lytte og lukte, spørre, og kjenne på/ta på. Hvilke av metodene som blir brukt vil avhenge av symptomene som pasienten har.

For å få kunnskap om pasientens tilstand må terapeuten stille en rekke spørsmål om hvilke symptomer hun har og har hatt. Symptomene forstås inn i en ramme som er unik for TKM. Spørsmål fra terapeuten kan for eksempel være knyttet til hvor smerten er, er den verre ved bevegelse, bedre under hvile, verre på kalde dager, påvirkes smerten av emosjonelle forandringer osv.

I tillegg vil en terapeut innen TKM være opptatt av å observere ulike faktorer ved en pasient for å stille diagnose:

  • I TKM antar man at pasientens øyne (klare eller matte), kroppsholdning samt mentale holdning eller innstilling er uttrykk for pasientens ”ånd” eller livsmot. Denne faktoren skal ifølge teorien si en del om graden av sykdom og pasientens prognose.
  • Observasjon av pasientens ansiktsfarge. Fargetonen i ansiktet antas å kunne si noe om pasientens helsetilstand.
  • Observasjon av pasientens tunge. Terapeuten ser både på farge, utseende, og belegg. I TKM antar man at tungens tilstand på disse punktene kan bekrefte symptomer og gi kunnskap om årsaken til pasientens sykdom/plager.

Når terapeuten lytter på pasienten, vil han være interessert i pasientens stemme/stemmeleie, lyden av pust og eventuell hoste. Videre vil lukten av, og fargen på pasientens pust, urin, avføring, utflod osv, i noen tilfeller være av betydning for hva utøveren mener som feiler pasienten og hvilken behandling pasienten trenger.

Tradisjonell kinesisk medisin i praksis

Hvordan foregår behandlingen i Norge?

Som nevnt er TKM et medisinsk system som består av/inneholder flere behandlingsmetoder. For beskrivelse av hvordan behandling med de enkelte metodene typisk foregår i Norge; se de følgende artikler:

Tilgangen på urter som brukes i TKM er vesentlig mer begrenset i Norge enn i Kina. Dette skyldes de de strenge importrestriksjoner som Norge har på urtemedisin, det vil si urter klassifisert som legemidler, Det er derfor rimelig å anta at måten TKM utøves i Norge nok vil være noe ulik praksisen i Kina, og at mulighetene for å praktisere TKM som helhetlig medisinsk system i Norge er begrensede.

Norge har strengere krav til merking, dokumentasjon av effekt og bivirkninger, samt til kvalitet på hele prosessen fra produksjon til distribusjon. Urter har biologisk effekt og kan dermed gi mer eller mindre alvorlige bivirkninger samt påvirke annen medisin på uheldige måter. Les mer om effekt og bivirkninger for en rekke urter i NIFABs seksjon om mat, urter og kosttilskudd.

Den behandlingsmetoden innen TKM som er mest utbredt i Norge er akupunktur. De fleste akupunktører som arbeider i Norge bygger sin behandling på teorier fra TKM. Hvorvidt en akupunktør i tillegg til behandling med nåler vil gi råd om kosthold og fysiske treningsøvelser, vil nok variere.

I Kina må man ha en fireårig utdannelse fra et av landets TKM-universiteter for å få tillatelse til å praktisere TKM.

Selv om akupunktur er den alternative behandlingsform som oftest tilbys ved norske sykehus, er verken akupunktur eller de øvrige behandlingsmetodene anerkjente som deler av det offentliges vanlige helsetilbud. Akupunktør og andre yrkestitler som knyttes til behandlingsformer i TKM er ikke beskyttede titler i Norge. Derfor kan hvem som helst praktisere disse, også uten utdanning.

Utøvere som er medlem i en Brønnøysundregistrert utøverorganisasjon har formell utdanning innen sitt fagområde. Hvilken, og hvor lang utdanning organisasjonene krever av sine medlemmer kan imidlertid variere. Se for øvrig NIFABs tips om hvordan du bør gå frem for å finne en kvalifisert utøver.

Forskning

NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.

Virker det?

Tradisjonell kinesisk medisin er et medisinsk system som bruker helt andre metoder for å stille diagnoser og behandle enn moderne vestlig medisin. Hvor godt dette systemet som helhet virker i behandling av sykdom og vedlikehold av helse i forhold til vestlig medisin, har man ikke tilstrekkelige kunnskaper om. Derimot er det forsket på effekten av flere av de enkelte behandlingsmetodene som inngår i TKM:

Ved søk i vår kilde Cochrane Library har vi funnet en rekke metastudier på akupunktur, og noen på akupressur. Ved søk gjort høsten 2010 var det ingen Cochrane metastudier på behandlingsmetodene moxibusjon (moxa-brenning) og kopping. For informasjon om urter, se våre faktaark.

Klikk her for å lese forskning på akupunktur.

Klikk her for å lese forskning på akupressur.

Er det trygt?

Risiko for helseskade kan oppstå dersom utøveren har utilstrekkelige medisinske kunnskaper, og dermed enten feilbehandler, eller unnlater å henvise pasienten til lege i de tilfeller hvor det er påkrevd. Behandling med TKM bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Les om sikkerhet, bivirkninger og forsiktighetsregler på:

Organisasjoner

Det finnes ikke ett felles norsk forbund/organisasjon for utøvere av TKM. Men her er lenker til mer informasjon om hvilke forbund som organiserer utøvere av følgende behandlingsmetoder:

Referanser

Les også:

Om forskning
Vil du vite hvor vi henter aktuell forskning fra, og hvordan vi vurderer den, kan du lese artikkelen "Kilder og fremgangsmåte".