Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er en modernisert versjon av Kinesisk medisin (KM). Kinesisk medisin bygger på taoistisk filosofi.

Hva er Tradisjonell kinesisk medisin?

Teorigrunnlag

Tradisjonell kinesisk medisin i praksis

Forskning

Er det trygt?

Les også

Referanser

Hva er Tradisjonell kinesisk medisin?

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er et medisinsk system som innbefatter behandlingsmetodene akupunktur, akupressur, moxibusjon (moxa-brenning), kopping, ulike massasjeteknikker, urtemedisin, meditasjon, kostholdsveiledning og fysiske (trenings)øvelser, som for eksempel tai chi.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) ble utviklet i Kina tidlig på 1950-tallet, som en modernisert versjon av Kinesisk medisin (KM). Kinesisk medisin har en historie som går langt tilbake i tid, til før man hadde vitenskapelig basert kunnskap om sykdom og medisin. I TKM henter man også kunnskap og behandlinger fra vestlig medisin.

I Kina praktiseres TKM side om side med vestlig medisin.

Hva er hensikten med behandlingen?

Hovedmålet med TKM er i følge utøverne å få en energi kalt qi til å flyte uhindret i kroppen, noe som innen denne tradisjonen er ensbetydende med å være frisk og ved god helse. Det finnes ikke vitenskapelig støtte for å hevde at qi finnes. Behandlingsmetodene innen TKM brukes både forebyggende og til behandling av en rekke ulike sykdommer og plager.

Hvordan oppstod Tradisjonell kinesisk medisin?

TKM oppstod i løpet av 1950-tallet, som følge av at kinesiske myndigheter ønsket økt anerkjennelse av kinesisk medisin i det moderne samfunnet. For å oppnå dette ble det gjort en gjennomgang og systematisering av de medisinske lærebøkene, slik at de fremsto som mer like de biomedisinske fagbøkene. TKM bygger på de opprinnelige taoistiske teoriene om menneskets anatomi og fysiologi, samtidig som vestlig medisin har påvirket hvordan TKM praktiseres.

Teorigrunnlag

Kinesisk medisin er en gammel tradisjon som bygger på taoistisk filosofi. Boken ”The yellow emperor’s internal classic” (Nei Jing) gir en presentasjon av KM’s teoretiske fundament, og antas å ha vært skrevet rundt 200 år f.Kr. I teorigrunnlaget for TKM finner vi en rekke nøkkelbegreper:

Teorien om yin og yang. Den går ut på at universet og alt liv formes av to motsatte og gjensidig avhengige krefter som former verden og alt liv. De er som to sider av samme sak, som hele tiden påvirker hverandre: Yin representerer mørke, kulde og passivitet, mens Yang står for lys, varme og aktivitet. I følge teorien er ikke den ene bedre eller mer ønskelig enn den andre; de er begge nødvendige, og det er balansen mellom de to som skal gi god helse. 

• Teorien om qi. Den vanligste oversettelsen av qi er energi eller livsenergi. Innen TKM beskrives qi som ”den energi som forårsaker alt liv og all bevegelse”. Det beskrives som en kraft som oppstår fra samspillet mellom yin og yang, og kan komme i mange ulike former. I følge teorien sirkulerer qi i kroppen , blant annet gjennom noen "kanaler" kalt meridianer. I TKM anser man qi å være det som gir næring til kroppens livsprosesser, og beskyttelse mot sykdomsfremmende elementer. Qi er nært knyttet til blodet og andre kroppsvæsker. En utøver av TKM vil blant annet undersøke om pasientens helseproblemer kan være forårsaket av såkalt “Qi-stagnasjon”.

• Meridianer forklares som ”energikanaler” i kroppen, hvor Qi flyter og sirkulerer og anses å danne et nettverk som forbinder alle kroppens deler med hverandre. I TKM antas det at det finnes 12 hovedmeridianer, som hver er knyttet til et bestemt organsystem. I følge teorien må meridianene gi fri flyt for qi, for at man skal være ved god helse. Meridianene antas å stå i forbindelse med hverandre, via flere hundre akupunkturpunkter spredt over hele kroppen. Det er i disse punktene utøverne hevder det er mulig å manipulere qi og påvirke balansen i kroppen. I praksis vil en utøver av TKM forsøke å stimulere disse punktene med nåleakupunktur eller akupressurbehandling. Meridianer er ikke vitenskapelig påvist.

  For å analysere symptomer og kategorisere sykdomstilstander, tilbyr TKM åtte prinsipper: kulde/varme, innvendig/utvendig, overskudd/underskudd, yin/yang. Ifølge disse prinsippene forklares symptomer på sykdom som et overskudd eller underskudd av noe, forklares som å ha innvendige eller utvendige årsaker, osv. Et symptom eller en sykdom kan få flere av disse forklaringene. I tillegg bruker TKM-utøverne teorien om de fem elementer (tre, ild, jord, metall og vann) når de skal forklare hvordan kroppen virker. Disse elementene antas å korrespondere med bestemte organer og vev i kroppen. Dette støttes ikke av vitenskapen.

Diagnose

Utøvere av TKM begynner gjerne behandlingen med å stille en rekke spørsmål om hvilke symptomer pasienten har og har hatt. Symptomene tolkes i tråd med teorien bak TKM. I tillegg vil utøverne være opptatt av å observere ulike faktorer ved en pasient for å stille diagnose:

• Øyne og kroppsholdning:  I TKM antar man at pasientenes øyne (klare eller matte) og kroppsholdning er uttrykk for deres ”ånd”. Sammen med pasientenes livsinnstilling, hevdes det at disse faktorene kan si en del om graden av sykdom og pasientens prognose.
• Ansiktsfarge: Fargetonen i ansiktet antas å kunne si noe om pasientens helsetilstand.
• Tunge: Utøveren ser både på farge, utseende, og belegg på pasientens tunge. I TKM mener utøverne at de kan få bekreftet symptomer og få kunnskap om årsaken til pasientens sykdom/plager ved å studere tungen,
• Lyd og lukt: Når terapeuten lytter på pasienten, vil han være interessert i pasientens stemme/stemmeleie, lyden av pust og eventuell hoste. Videre vil lukten og fargen på pasientens pust, urin, avføring, utflod også ha betydning for hva utøveren mener som feiler pasienten, og hvilken behandling som velges.
• Puls: I TKM antar utøverne at man kan avsløre ulike ubalanser i kroppen ved å studere pasientenes puls. Diagnosemetoden er ofte brukt sammen med tungediagnostikk.

De ulike diagnosemetodene har ikke vitenskapelig støtte, og kan i følge våre kilder ikke regnes som pålitelige verktøy for å vurdere helseplager eller sykdommer.

Tradisjonell kinesisk medisin i praksis

TKM er et medisinsk system som består inneholder flere behandlingsmetoder. For nærmere beskrivelse av noen av metodene, se de følgende artikler:

• Akupunktur
• Akupressur
• Kopping
• Moxa

I Norge er tilgangen på urter som brukes innen TKM begrenset på grunn av importrestriksjoner. Det er derfor rimelig å anta at TKM utøves forskjellig i Norge og Kina.

Forskning

Til opplysninger om effekt bruker nifab.no kunnskapsoppsummeringer gjennomført av Cochrane Library og Natural Medicines. Tradisjonell kinesisk medisin er et behandlingssystem, hvor det inngår en rekke behandlinger. Det er derfor vanskelig å gi en felles uttalelse om effekt.

I TKM brukes ofte urter i behandling, ved ulike tilstander. Cochrane Library har vurdert forskningen som foreligger på noen av disse bruksområdene:

Natural Medicines konkluderer med at det er for mange terapier og produkter innenfor TKM til å gi en samlet vurdering av effekten av behandlingssystemet.

For mer informasjon om urter, se våre faktaark.

Klikk her for å lese forskning på akupunktur.

Klikk her for å lese forskning på akupressur.

Er det trygt?

Risiko for helseskade kan oppstå dersom utøveren har utilstrekkelige medisinske kunnskaper, og enten feilbehandler eller unnlater å henvise pasienten til lege i de tilfeller hvor det er påkrevd. Behandling med TKM bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Les mer om sikkerhet, bivirkninger og forsiktighetsregler på:

• Akupunktur
• Akupressur
• Kopping
• Moxibusjon (moxa-brenning)

Les også:

• Medical Acupuncture. Optimal Healing: A Guide to Traditional Chinese Medicine.
  William M. Boggs. Medical Acupuncture. September 1, 2008, 20(3): 201-202. doi:10.1089/acu.2008.0590.
• Alternativ behandling ved norske sykehus
• Faktaark om urter og kosttilskudd
• Lov og rett om kosttilskudd og legemidler

Referanser

• NOU 1998:21 Alternativ medisin
• Norsk akupunkturforening
• Norge - Kinasamarbeidet innen TKM
• Maciocia, Giovanni. 1998. The foundations of Chinese Medicine. Churchill Livingstone, Edinburgh.
• Bensoussan, A., og Myers, S.P. 1996. Towards a safer choice. Faculty of Health, University of Western Sydney, Macarthur.
• White Adrian et.al. 2008. An introduction to Western medical acupuncture. Churchill Livingstone Elsevier. London.
• National Center for Complementary and Alternative Medicine: Traditional Chinese Medicine: An introduction
• Statens legemiddelverk: Klassifisering som legemiddel