Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Folkemedisin

Folkemedisin

Oppdatert 16.04.2018
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

NAFKAM er ett av WHOs Collaborating Centres på feltet folkemedisin.

Folkemedisin, eller «tradisjonell medisin», er et vidt begrep. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) omfatter tradisjonell medisin «…ulike medisinske tiltak som er basert på den kultur, historie og tradisjon som er særegen for en folkegruppe. Grunnlaget for folkemedisinens praksis er som regel basert på teorier, forestillinger og erfaring, framfor vitenskapelig dokumentasjon og formell utdannelse».

I Norge kaller vi dette oftest «folkemedisin», og forklarer det gjerne som medisinske tradisjoner basert på tro og erfaring, som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon - innad i slekta eller gjennom opplæring hos en lokal autoritet. I mange deler av verden er det mer utbredt med tradisjonell medisin enn skolemedisin. Denne type behandlinger er ofte mer tilgjengelig for folk og rimeligere enn leger og sykehus for eksempel på det afrikanske kontinentet.

Medisinske systemer

Folkemedisin består typisk av flere enkeltstående behandlingsteknikker, satt sammen til større medisinske systemer. Vi har valgt å fokusere på de som er mest utbredt i Norge og Europa:

Grunnet folkevandring, handel og kulturutveksling opp gjennom historien, finner man eksempler på at samme behandlingsteknikk kan være kjent innenfor flere av de ulike folkemedisinske systemene, slik som for eksempel kopping som er kjent brukt både i samisk folkemedisin og tradisjonell kinesisk folkemedisin (TKM). WHO ser dette som et globalt fenomen som stadig får mer oppmerksomhet blant folk og som påvirker økonomien.

Enkeltvise behandlingsteknikker

Blant enkeltstående behandlingsteknikker man finner i ulike folkemedisinske systemer har vi skrevet om følgende: Akupunktur, akupressur, healing, kopping, detox, renselse og avgiftning, massasje, moxibusjon (moxa-brenning), tai chi, yoga og årelating.

Urter og plantedeler

I tillegg har vi beskrevet et antall urter. Folks bruk av urter og plantedeler som medisin mot helseproblemer er både knyttet til deres historie og kultur. I nyere tid har en rekke plantebaserte legemidler blitt utviklet med bakgrunn i den folkemedisinske bruken av urter, etter at man har undersøkt innholdet i og funnet dekning for påstander om effekt. Et mye omtalt eksempel på dette har vært Nobelprisen i medisin for 2015, som gikk til Tu Youyou for hennes utvikling av malariamedisin utvunnet fra virkestoffer i malurt.

En rekke urter i Norge er regulert som plantebaserte legemidler, og en del av disse er reseptbelagte eller krever særskilt søknad og tillatelse til bruk. Enkelte urter som brukes innen folkemedisin er ikke lov å innføre til Norge. NAFKAM regner ikke kosttilskudd og vitaminer som folkemedisin.

Midler fra dyr

Tradisjonelt har også andre organiske midler som f.eks. bein og organer fra dyr blitt brukt som behandling av menneskers helseproblemer. Begrunnelsene for dette varierer, men verdien har ofte vært knyttet til egenskaper typiske for dyret, så som styrke, hurtighet, syn, luktesans, hørsel og lignende. En rekke slike midler eksisterer fremdeles på markedet. Dette har de siste årene vært under sterk kritikk, med hensyn til utnyttelse av truede arter.

Myter, naturfenomener og spiritualitet

I tillegg til oppskrifter på behandling av konkrete helseproblemer med urter og andre midler, finnes det også magiske formularer. Disse var basert på forestillinger som at for eksempel månefase og tidspunkt for høstingen av urter hadde betydning for midlets effekter. I tillegg har troen på styrke og helbred fra gudsfigurer, mektige ånder, kraftfulle steder og naturfenomener stått sentralt i folkemedisinen.

Sjamaner, medisinmenn og spirituelle ledere

Naturkatastrofer og sykdom har lenge vært assosiert med dårlig oppførsel eller mangel på respekt overfor ytre makter; som en form for prøvelse eller straff. Sjamanen har opptrådt som fortolker av denne typen hendelser, og fungert som bindeledd mellom menneske og ytre krefter. Disse har i ulik grad også tilbudt hjelp, som medisinmenn og spirituelle ledere i sin gruppe. Således har forskjellige former for spirituell aktivitet, ritualer, bønn og lignende blitt del av enkelte folkemedisinske tradisjoner.

Folkemedisin som alternativ behandling

I Norge praktiseres folkemedisin hovedsakelig ikke av helsepersonell (selv om det kan forekomme) og utenfor den offentlige helsetjenesten; i motsetning til skolemedisinen. Man trenger ikke utdannelse, lisens eller noen form for autorisasjon for å kalle seg folkemedisiner eller å tilby folkemedisinsk behandling i Norge.

Folkemedisinske «kjerringråd» vil også kunne betraktes som alternativ behandling dersom de gis innenfor et tydelig behandler-klient forhold, eller bevisst brukes av pasienter som vil forebygge eller behandle et helseproblem på egenhånd.

Vi vet lite om norske utøvere av folkemedisin, fordi de pr dato ikke har noe utøverforbund som representerer dem og kan gi felles uttalelser, forklaringer eller beskrivelser av behandlingene og teoriene bak. Vi kjenner heller ikke til utdanningstilbud innen folkemedisin i Norge, som kan gi nærmere opplysninger om fag og utøvelse.

I flere andre land fins det utdanningstilbud og helsetjenester som integrerer eller sidestiller folkemedisinsk behandling med den skolemedisinske behandlingen som det offentlige tilbyr. På verdensbasis utgjør folkemedisin for svært mange mennesker mesteparten eller hele deres form for helsetjeneste. Derfor råder WHO i sin strategi helsemyndighetene i sine medlemsland til å ta folkemedisin på alvor og være bevisst på at det eksisterer og brukes; ved å utvikle retningslinjer, lage handlingsplaner og styrke pasientsikkerheten i slik helsebehandling.

Verdt å vite

Folkemedisinske behandlingers lange historiske bruk og basis i naturen tolkes ofte som tegn på ufarlighet. Vi råder alle som vurderer bruk av folkemedisinske behandlinger til å lese vår pasientveiledning, hvor man blant annet kan lese mer om hvorfor «naturlig» ikke er det samme «ufarlig», samt hvordan man bør vurdere informasjon.

Kilder:

WHOs strategi på området tradisjonell medisin 2013-2023

Store norske leksikons artikkel om folkemedisin

Universitetet i Oslo forsker på folkemedisin

WHO Regional Office for Africa: Traditional Medicine

Encyclopædia Britannica: Advocacy for animals

WHO: Lover og reguleringer av tradisjonell medisin

Oppdatert 16.04.2018