Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Kelat-terapi

Kelat-terapi

Oppdatert 12.10.2015
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Sammendrag

  • Kelat-terapi fins både som konvensjonell skolemedisin og alternativ behandling. Intravenøs behandling mot tungmetallforgiftning er en veldokumentert og effektiv behandling, som gis ved sykehus. Alternativ kelat-tetrapi går ut på at dette også skal virke mot en rekke andre lidelser og tilstander.
  • Person som får intravenøs behandling

    I kelat-terapi tilføres kroppen et såkalt kelatormiddel. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

    Ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at alternativ kelat-terapi virker.
  • Det foreligger ingen dokumentasjon om sikkerheten ved alternativ kelat-terapi i kildene våre. Det finnes flere generelle faremomenter ved intravenøs behandling.

Virker det?

Svaret på dette spørsmålet henter vi fra konklusjoner i internasjonale kunnskapsoppsummeringer. Vi bruker The Cochrane Library og Natural Medicines som kilder til dette. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av kelat-terapi, regner vi ikke dette som solid dokumentasjon.

Ved søk i The Cochrane Library i april 2013, fant vi èn slik oppsummering, som undersøker hvorvidt kelat-terapi har effekt ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (åreforkalkning). Les resultatet av denne studien.

Les mer om forskning, våre kilder og fremgangsmåte her.

Er det trygt?

Skolemedisinsk kelat-terapi med EDTA (Ethylen-diamin-tetra-acetat) eller DMSA (dimerkaptoravsyre) utføres på sykehus ved blodforgiftning. Når kelat-terapi brukes til andre formål, regnes det som alternativ behandling. Ved slik behandling mangler man solid dokumentasjon om sikkerhet.

Ifølge lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 5, er det kun autorisert helsepersonell som kan foreta medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten. EDTA gitt intravenøst, vil falle inn under denne bestemmelsen.

Leger er underlagt og ansvarlige i henhold til Helsepersonelloven om å gi pasientene best mulig behandling, overvåke deres helsetilstand og eventuelle virkninger og bivirkninger av behandlinger som gis. Dette vil også omfatte deres eventuelle anbefaling av ikke-skolemedisinske behandlingstiltak.

Er det noen kjente bivirkninger og interaksjoner?

Potensielle generelle faremomenter knyttet til intravenøs behandling:

  • Alvorlige infeksjoner på grunn av urent utstyr og miljø
  • Skade på blodkar kan gi blødning i underhuden og risiko for inflammasjon
  • Dersom kanylen blir liggende utenfor venen kan behandlingen medføre nekrose

Potensielle faremomenter knyttet til intravenøs behandling med EDTA og DMSA:

Nyreskader, kelatering (fjerning) av essensielle mineraler, arytmi, hjertesvikt, årebetennelse, lavt blodtrykk, lavt blodsukker, insulinsjokk, feber, muskelsmerter, leddsmerter, utmattelse, hodepine, kvalme, diarè og kramper.

Kelat-terapi bør unngås av pasienter som går på antikoagulanter (også kalt blodfortynnende medisiner) som Warfarin, Marevan, Lawarin, Warfant m.fl.

Det er sannsynlig at kelatering vil medføre reduserte nivåer av viktige mineraler i kroppen, og man vil kunne trenge tilskudd av slike.

Bruk av kelat-terapi bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bakgrunn

Kelat-terapi går ut på å tilføre kroppen et såkalt kelatormiddel. Disse midlene har den egenskapen at de binder seg til tungmetaller og fører dem ut av kroppen via nyrene og urinen. De vanligste kelatormidlene som brukes er EDTA og DMSA. 

Kelat-terapi fins både som konvensjonell skolemedisin og alternativ behandling. Intravenøs behandling med EDTA eller DMSA mot tungmetallforgiftninger er en godt dokumentert og effektiv behandling, som gis ved sykehus både i Norge og internasjonalt.

Den alternative varianten går ut på at dette også virker mot en rekke andre lidelser og tilstander. Denne antakelsen mangler vitenskapelig dokumentasjon

Kelatering har av enkelte leger og tannleger med alternativmedisinsk tilnærming til sykdom og behandling også vært brukt som verktøy til å slå fast sykdom med. De har brukt kelatering for å påvise eventuell kvikksølveksponering fra amalgam i tennene. Dette regnes ikke som en pålitelig og god diagnostisk metode.

Hva betyr kelat-terapi?

Kelat-terapi innebærer at man tilfører kroppen en kelator, i den hensikt å rense kroppen for tungmetaller.

Begrepet kelat stammer fra det greske ordet chele som betyr klo, og knyttes til den klo-liknende molekylstrukturen til stoffet EDTA. Med denne ”kloen” binder EDTA tungmetaller til seg, og skilles ut av kroppen via urinveiene.

Hva er hensikten med kelat-terapi?

Hensikten med kelat-terapi som alternativ behandling er å lindre eller kurere sykdom som terapeutene mener skyldes for høye nivåer av tungmetaller i kroppen.

Hvordan oppstod terapiformen?

EDTA ble først brukt på 1940-tallet mot tungmetallforgiftninger. Etter at denne effekten ble  dokumentert, mente enkelte forskere at noen av pasientene hadde fått positive tilleggseffekter av behandlingen. Dette gjaldt pasienter med såkalte aterosklerotiske hjerte- og karlidelser (åreforkalkning). Antakelsen var da at kelat-terapi kunne løse opp og fjerne kalkavleiringer i blodårene, og derfor kunne være en effektiv behandling for denne typen lidelser. Etter hvert har det oppstått teorier om at kelat-terapi også kan hjelpe ved en rekke andre sykdomstilstander.

Teorigrunnlag

Teorien bak den alternative bruken av kelat-terapi er at for mye av enkelte tungmetaller i blodet kan føre til en rekke ulike sykdommer. Ved å rense blodet for disse tungmetallene, skal man i følge teorien oppnå forbedring eller helbredelse av sine helseplager.

Behandlingsmetoden hevdes av enkelte også å ha effekt ved Alzheimer, Parkinson, MS, migrene, kreft og ADHD. Det har vært spesielt mye oppmerksomhet rundt teoriene om kelat-terapi ved autisme og åreforkalkning.

Kelat-terapi og autisme

Kelat-terapi ved autisme bygger på den kontroversielle teorien om at autisme skyldes kvikksølvforgiftning fra amalgam og vaksiner. Tilhengere av denne teorien argumenterer med at barn med autisme ikke klarer å skille ut tungmetaller i samme grad som friske barn. Siden noen av symptomene på autisme hevdes å være til forveksling lik noen av symptomene på kvikksølvforgiftning, antar forkjemperne at det er en sammenheng mellom kvikksølveksponering, en genetisk sårbarhet (problemer med å skille ut tungmetaller) og utviklingen av autisme.

I USA har mange derfor latt sine autistiske barn gjennomgå kelat-terapi. Noen av disse hevder at deres barn har blitt helbredet av kelat-terapi. Verken teorien om at kvikksølv fra blant annet vaksiner er årsaken til autisme, eller teorien om at kelat-terapi er effektivt mot autisme, har solid støtte i vitenskapen.

Kelat-terapi og aterosklerotiske hjerte- og karlidelser (åreforkalkning)

Kelat-terapi mot aterosklerotiske hjerte- og karlidelser bygger på en antakelse om at behandlingen kan fjerne forkalkninger i blodårene. Teoriene om hvordan EDTA kan fjerne forkalkninger, kan du lese under punktet virkningsmekanismer nedenfor. Teoriene om kelat-terapi ved åreforkalkning har ikke solid støtte i vitenskapen.

Helseforståelse

Det er godt dokumentert at en av forutsetningene for god helse er å unngå skadelig høye konsentrasjoner av tungmetaller i kroppen. Hvilke nivåer som er skadelige, er derimot mer uklart.  Kroppens behov for og nytte av "hjelp" til å kvitte seg med tungmetaller, anses som liten.

Virkningsmekanismer

Det er i hovedsak tre teorier om hvordan kelat-terapi med EDTA fjerner forkalkninger i blodårene:

  • En av teoriene går ut på at EDTA fjerner kalsium i forkalkninger i åreveggene, slik at forkalkningene løser seg opp.
  • En annen teori går ut på at EDTA kan stimulere og løse ut et hormon som enten fjerner kalsiumet i forkalkningene eller senker kolesterolverdiene.
  • En tredje teori går ut på at EDTA reduserer den skadelige effekten av oksidativt stress i åreveggene. Det antas så at inflammasjon i blodårene reduseres, og at man dermed oppnår bedre funksjon.

Hvordan kelatorer fjerner tungmetaller i blodet er godt dokumentert og forklart. Kelatorer, som for eksempel EDTA eller DMSA, tar tungmetaller opp i seg, gjør dem vannløselige, og skiller det ut med urinen. Les mer om dette her.

Diagnose

For å måle hvorvidt en pasient har for høye verdier av tungmetaller i kroppen, tas det prøver av blod, hår og/eller urin. Prøvene analyseres i laboratorier. Blodprøver kan bare tas av autorisert helsepersonell.

Kelat-terapi i praksis

Hvordan foregår behandling med kelat-terapi?

Intravenøs behandling med EDTA eller andre kelatorer regnes som medisinsk inngrep, og krever at det utføres i regi av lege.

EDTA er et reseptbelagt legemiddel som må foreskrives av lege. DMSA selges ikke i Norge.

Oral kelat-terapi (kapsler, tabletter eller væske som svelges) regnes ikke som medisinsk inngrep.

Det er vanlig at pasienter som får intravenøs kelat-terapi med EDTA eller DMSA, også får tilskudd av essensielle vitaminer og mineraler, ettersom behandlingen kan medføre tap av viktige mineraler.

Kelat-terapi i Norge

Vi har ikke oversikt over om det finnes leger i Norge som gir alternativ behandling med kelat-terapi.

En del alternative behandlere som ikke er autorisert helsepersonell, bruker vitaminer, mineraler og andre antioksidanter til det de kaller ”avgiftning” eller ”detox”. Behandling med antioksidanter er ikke det samme som kelat-terapi. Kelat-terapi kan være en form for antioksidant-behandling, i de tilfeller der kelatorstoffet binder seg til og fjerner en prooksidant. Målet med dette er å motvirke faktorer som fører til oksidativt stress.

Tungmetaller, sykdommer, røyking, alkohol, stråling og enkelte medikamenter er noen av de vanligste prooksidantene vi utsettes for. Man vet at prooksidanter danner frie radikaler som skader celler og arvestoff. Dette kalles også kalt oksidativt stress. Oksidative skader er nært forbundet med kreft og andre livsstilssykdommer.

Ved symptomer på tungmetallforgiftninger er det viktig å oppsøke lege så fort som mulig.

Les også

Kilder

Oppdatert 12.10.2015