Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Kosttilskudd/ legemidler fra naturen

Kosttilskudd/ legemidler fra naturen

Oppdatert 03.05.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Legemidler fra naturen og kosttilskudd reguleres av forskjellige regelverk: Legemidler fra naturen reguleres som legemidler, og hører dermed til Legemiddelverkets ansvarsområde. Kosttilskudd reguleres som næringsmidler, og faller inn under mattilsynets ansvarsområde. Slike produkter regnes altså i utgangspunktet ikke som "alternative" i seg selv.

Denne artikkelen handler om målrettet bruk av slike produkter for å forebygge, kurere eller lindre helseproblemer på egen hånd eller etter råd fra alternativ behandler. For detaljer om forskning, effekt og sikkerhet ved navngitte urter/ kosttilskudd, se vår seksjon med faktaark. Vi har også en artikkel om de lover som regulerer kosttilskudd og legemidler.

Legemidler fra naturen

Johannesurt, st. John's wort

Johannesurt. Foto: iStockphoto

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les mer
Kilder

Kosttilskudd

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les mer
Kilder

Legemidler fra naturen - virker de?

Som kilder til informasjon om forskning på effekt bruker vi kunnskapsoppsummeringer fra The Cochrane Library og Natural Medicines. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Det finnes svært mange plantebaserte legemidler på markedet. Det kan derfor ikke gis en felles uttalelse om effekt. For detaljer om forskning på effekt og sikkerhet ved det enkelte produkt, se vår seksjon med faktaark.

Er det trygt?

Man hører ofte argumentet om at "naturlig er ufarlig". Det er ikke almenngyldig, og det knytter seg et stort spekter av ulike risikoer til mange av de plantebaserte legemidlene som er på markedet.

Her gir vi noen generelle sikkerhetsopplysninger, men poengterer at de ikke favner alle risikoer ved de ulike, eller alle ulike bruksmåter:

Interaksjoner
Samtidig bruk av flere legemidler fra naturen, eller av slike og medisiner, kan svekke eller forsterke virkningen av dem, eller skape nye, uønskede effekter. Sannsynligheten, risikoen og alvorlighetsgraden av slike interaksjoner varierer sterkt.

Bivirkninger
Rapporteringen av bivirkninger for legemidler fra naturen er mer mangelfull enn for medisiner foreskrevet av lege. Dette skyldes blant annet at slik midler ofte brukes i egenbehandlingen, uten kontakt med helsevesenet. Det betyr at kunnskapen om bivirkningene av dem er ufullstendig, og at det kan finnes flere bivirkninger enn de man har dokumentasjon og kunnskaper om.

Kjente bivirkninger ved et produkt skal alltid være oppgitt i pakningsvedlegget. Du kan også søke deg fram til slik informasjon på legemiddelverkets nettsted. Der kan du også melde bivirkninger på samme måte som ved medisiner.

For detaljer om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se kapitlene "Er det trygt?" i vår seksjon med faktaark.

Forsiktighet
Noen er mer utsatt for bivirkninger enn andre, og bør derfor utvise forsiktighet med å bruke reseptfrie legemidler. Dette gjelder for eksempel personer med allergier, alvorlige sykdommer, nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, transplantasjoner og/eller den som er eldre.

Noen reseptfrie legemidler er ment for plager som kan være vanskelige å vurdere uten medisinsk kompetanse, og noen er ment for plager som også kan skyldes en alvorlig bakenforliggende sykdom. Disse skal være merket med en anbefaling om å likevel ta kontakt med lege før bruk.

Opplever du alvorlige eller langvarige bivirkninger ved bruk av plantebaserte legemidler, bør du stanse bruken og kontakte lege.

For gruppene gravide, ammende og barn mangler det generelt ofte dokumentasjon om bivirkninger. Det gjør at man sjelden kan si at et slikt preparat er helt trygt å bruke for disse.

Samtidig vet man at noen plantebaserte legemidler medfører risiko for nettopp disse gruppene. Overfor disse gruppene støttes bruk av legemidler fra naturen kun etter råd fra lege.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte nødvendig medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Hva er legemidler fra naturen?

Med "legemiddel" menes ethvert stoff, preparat eller urt som er eller utgis for å være virksomt og egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer eller smerter, eller påvise sykdom. Det stilles ulike krav til dokumentasjon for ulike typer legemidler.

En del legemidler inneholder stoffer fra naturen, og som har vært brukt i folkemedisinen. I dagligtalen omtales disse gjerne som naturmidler eller naturmedisiner. Oftest inneholder de planter, men de kan også inneholde stoffer fra dyreriket. Noen av dem inneholder også mikroorganismer, salter og mineraler i sin opprinnelige form, eller i bearbeidet form.

Listen over godkjente legemidler i Norge er lang, og kan finnes i Forskrift om legemiddelklassifisering. Denne listen omfatter også urter. Legemiddelforskriften § 3-8: Spesielle definisjoner definerer to hovedtyper legemidler fra naturen: plantebaserte legemidler og naturlegemidler.

Plantebaserte legemidler
Plantebaserte legemidler får ikke inneholde noe annet enn plantestoffer, mineraler eller vitaminer. Det kan dreie seg om hele planter, opphakkede eller pulveriserte planter - både tørkede og ferske, tinkturer, ekstrakter, eteriske oljer, pressede safter og bearbeidede eksudater.

Plantebaserte legemidler deles juridisk opp i tradisjonelle plantebaserte legemidler og plantebaserte legemidler med veletablert bruk. Dette skillet viser til forskjellige kriterier for hvordan preparatet kan markedsføres:

  • Hvis preparatet er godkjent med basis i vitenskapelig dokumentert effekt, kalles det et plantebasert legemiddel med veletablert bruk.
  • Hvis preparatet er godkjent med basis i tradisjonell bruk i minst 30 år, herunder 15 år innenfor EU-området, kalles det et tradisjonelt plantebasert legemiddel. Kravet til vitenskapelig dokumentert effekt faller da bort.

Naturlegemidler
Naturlegemidler er en type legemidler hvor virkestoffet eller -stoffene har et naturlig utspring, men hvor det er tilsatt andre stoffer enn plantestoffer, mineraler eller vitaminer. Dette vil si for eksempel dyredeler eller bakteriekulturer.

Denne kategorien og godkjenningstypen gjelder produkter som ikke er utelukkende plantebaserte, med påstander om spesifikk virkning. Den eksisterer for å sikre forbrukerne tilstrekkelig kvalitet og sikkerhet ved slike produkter. Per i dag fins det ingen godkjente naturlegemidler for salg i Norge.

Teorigrunnlag

Bruk av legemidler fra naturen baserer seg på tanken om at stoffer fra naturen kan brukes for å forebygge, lindre eller kurere helseproblemer.

Diagnose
Reseptfrie legemidler er generelt ment å kunne brukes uten diagnose og oppfølging fra helsepersonell. Noen legemidler fra naturen er reseptbelagte, og krever derfor resept fra lege etter konsultasjon/ diagnose.

Hvordan foregår behandling med legemidler fra naturen?

Ofte er det brukeren selv som stiller diagnose, og velger et reseptfritt preparat på bakgrunn av dette. En del alternative behandlingsformer omfatter bruk av slike preparater. Behandleren vil da foreslå at pasienten skaffer seg og bruker slike preparater. De bør kun brukes i samsvar med anvisningen på pakningsvedlegget, selv om behandleren skulle foreslå en bruksmåte som strider med dette.

Kosttilskudd - virker de?

Som kilder til informasjon om forskning på effekt bruker vi kunnskapsoppsummeringer fra The Cochrane Library og Natural Medicines. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte her.
Mengden kosttilskudd på markedet er svært stor, og til forskjell fra legemidler trenger de ikke søkes om eller dokumenteres før de slippes på markedet. Kosttilskudd skal ikke inneholde virksomme stoffer på linje med legemidler.

Det er dokumentert og allment akseptert at tilførsel av vitaminer og mineraler er nødvendig for at stoffskifteprosessene skal forløpe normalt.

Det er også godt vitenskapelig belegg for at enkelte fettsyrer (for eksempel omega-3-fettsyrer) er nødvendige for vedlikehold av livsviktige funksjoner, og at disse må tilføres kroppen utenfra. Det er videre stor faglig enighet om at et sunt og variert kosthold tilfører menneskekroppen tilstrekkelige mengder av disse stoffene.

Men, det er stor uenighet og sprik i dokumentasjonen om hvorvidt syntetiserte kosttilskudd kan ha de samme effektene som et sunt kosthold, samt om kosttilskudd kan gi gunstig effekt hvis de tas i andre doser enn angitt for å kurere, lindre eller forebygge helseproblemer.

For detaljer om forskning på effekt ved navngitte urter/kosttilskudd, sjekk vår seksjon med faktaark.

Er det trygt?

Selv om kosttilskudd ikke skal inneholde virkestoffer på linje med et legemiddel, bør man være forsiktig. Man bør ikke samtidig ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff, fordi inntaket av samme stoff da kan bli høyere enn de angitte grensene. Konsekvensen av dette kan være forverring eller nye negative helseeffekter. Disse kan variere fra milde og forbigående, til langvarige og alvorlige. Det advares også mot å overskride anbefalt døgndose av ett og samme tilskudd.

Interaksjoner
Dersom du tar kosttilskudd samtidig med legemidler, kan det oppstå interaksjoner ved at innholdsstoffene påvirker hverandre og gir uventede, uønskede effekter.  Eksempler på tilskudd som kan gi slike, er C-vitamin, sink og jern. Dersom du har mistanke om slike, bør du avslutte bruken av kosttilskuddet og kontakte lege.

Bivirkninger
Det kan også forekomme bivirkninger av kosttilskudd brukt alene. Dersom du har mistanke om slike, bør du slutte å bruke kosttilskuddet og kontakte lege.

Sikkerhet
Det er ikke meldeplikt for kosttilskudd i Norge. Dette betyr at man ikke trenger å registrere informasjon om innholdet eller å få godkjent hvert enkelt tilskudd for salg i Norge hos myndighetene.  I stedet har produsentene, importørene og forhandlerne sitt ansvar å sørge for at tilskuddene blir produsert, merket, markedsført og omsatt i tråd med gjeldende regelverk, samt å sørge for at de kun inneholder lovlige ingredienser.

For detaljer om sikkerhet ved navngitte urter/kosttilskudd, se vår seksjon med faktaark.

Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes urter/kosttilskudd, bør du kontakte lege.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Bruk av urter/kosttilskudd og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Hva er kosttilskudd?

Selolje. Foto:Kristine Østvold/Nifab

Selolje. Foto:Kristine Østvold/Nifab

Kosttilskudd er konsentrerte kilder til vitaminer og mineraler, eller andre stoffer med en viss ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Eksempler på dette er urteekstrakter, fettsyrer eller fibre. Kosttilskudd regnes som næringsmidler, og brukes primært til å supplere kosten. 

Kosttilskudd omsettes i ferdigpakket og dosert form, og inntas som kapsler, tabletter, pulverposer eller dråpeflasker. Definisjonen av kosttilskudd styres av Forskrift om kosttilskudd.

Hva er hensikten med kosttilskudd?
Kosttilskudd brukes for å tilføre kroppen vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer eller fibre. 

Årsaken til dette er som regel at man har en påvist mangeltilstand. I noen alternative behandlingsformer hevdes det også at kosttilskudd kan forebygge eller kurere andre helseproblemer enn slike mangeltilstander. 

I følge norske helsemyndigheter skal et sunt og variert kosthold inneholde tilstrekkelig med ernæring for friske nordmenn. Mattilsynet påpeker at produkter som kroppen ikke "trenger", kan være potensielt helseskadelig og prestasjonshemmende.

Helsedirektoratets kostråd omfatter en liste over kriterier som skal gjøre det lettere å velge mellom eller velge bort kosttilskudd:

  • klinisk etablert mangel av et bestemt næringsstoff (for eksempel jern eller vitamin D) kan rettferdiggjøre bruk av kosttilskudd, dersom tilsvarende inntak fra matvarer er vanskelig.
  • dersom man ikke spiser fet fisk, kan et daglig tilskudd av tran eller andre omega-3-tilskudd være aktuelt. Det primære råd er imidlertid å spise fet fisk, fremfor å ta tilskudd.
  • utilstrekkelig inntak av vitamin D kan kompenseres med et daglig vitamin D-tilskudd, for eksempel tran. Dette gjelder spesielt personer med mørk hud og de som eksponeres lite for sollys.
  • lavt eller meget lavt energiinntak kan kompenseres ved å ta et multivitamin-mineraltilskudd i tillegg til kostholdet. Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.
  • kvinner i fruktbar alder anbefales å ta et tilskudd av folat hver dag fra en måned før forventet befruktning, og i graviditetens første to til tre måneder.

Teorigrunnlag

Helseforståelse
Bruk av kosttilskudd baserer seg på en allment akseptert og dokumentert forståelse av at et usunt og ensidig kosthold fører til underskudd av viktige næringsstoffer. Slikt underskudd bør kompenseres på en eller annen måte, først og fremst ved å endre kostholdet. Dersom det av en eller annen grunn er vanskelig å få til, kan kosttilskudd være et alternativ.

Virkningsmekanisme
Vitaminer er nødvendige organiske forbindelser som vi trenger i små mengder for at stoffskifteprosessene i kroppen skal kunne forløpe normalt. Kroppen er i stand til å produsere noen vitaminer selv, men produksjonen er alltid for liten til å dekke behovet. Vitaminer må derfor i hovedsak tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.

Mineraler er uorganiske forbindelser som kroppen trenger for å gjøre seg nytta av vitaminene. Mineraler dannes ikke i kroppen i det hele tatt. Alt vi trenger av mineraler må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.

Essensielle fettsyrer, det vil si omega-3- og omega-6-fettsyrer, er nødvendige for vedlikeholdet av livsviktige funksjoner. De produseres heller ikke i kroppen, og må derfor tilføres utenfra, for eksempel gjennom mat og drikke.

Fiber er plantedeler som ikke brytes ned i fordøyelsessystemet. Fibrene passerer uforandret gjennom tarmsystemet, og tar med seg stoffer som tarmen ikke kan gjøre seg nytte av. Fiber kan også gi lettere fordøyelse, lavere blodsukkerstigning, lavere kolesterol, bedre vektkontroll, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i tarm.

Diagnose
Kosttilskudd er ment å kunne brukes uten diagnose og oppfølging fra helsepersonell. Ofte er det brukeren selv som stiller diagnose, og velger preparat på bakgrunn av dette.

En del alternative behandlingsformer baserer seg på slike preparater, og behandlerne vil da som et ledd i behandlingen foreslå at pasienten kjøper og bruker kosttilskudd.

Hvordan foregår behandling med kosttilskudd?

Kosttilskudd kan kjøpes fritt, og fås blant annet som kapsler, tabletter, pulverposer og dråpeflasker. De inntas oralt og bør tas i samsvar med anvisningen på forpakningen.

Les også

Kilder

  • Helsedirektoratet: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge. (hentet juni 2010)
  • Lovdata: Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten). (hentet juli 2010)
  • Lovdata: Forskrift om kosttilskudd. (hentet juli 2010)
  • Lovdata: Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften). (hentet juli 2010)
  • Statens legemiddelverk: Advarer mot kosttilskuddet Fortodol. (hentet juli 2010)
  • VIFAB: Videns- og forskningscenter for alternativ behandling. (hentet juli 2010)
Oppdatert 03.05.2017