Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Kraniosakralterapi

Kraniosakralterapi

Oppdatert 03.05.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Kvinne får kraniosakralterapi

Terapeuten bruker lette trykk på huden.
Foto: Ingun A. Mæhlum

Sammendrag

  • I kraniosakralterapi er målet å stimulere klientens kropp til å helbrede seg selv. Behandlerne forsøker å stimulere til dette ved hjelp av svært lett berøring av blant annet hode, nakke, ryggrad, korsbein og halebein.
  • Det finnes ikke solid dokumentasjon som viser at kraniosakralterapi har effekt mot helseproblemer.
  • Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av kraniosakralterapi.

Virker det?

5. mars 2015 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om kraniosakralterapi. Det betyr
at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at kraniosakralterapi virker.

Er det trygt?

Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av kraniosakralterapi.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk

På grunn av manglende pålitelig sikkerhetsinformasjon bør gravide og ammende unngå behandling med kraniosakralterapi.

I følge våre kilder bør barn under to år bør unngå bruk av kraniosakralterapi, fordi knoklene i skallen ikke er fullt utviklet.

Terapeuter som baserer seg på Upledgers teori, fraråder behandling for følgende grupper: personer med kraniebrudd, eller i akutte faser av hjerneblødning, personer som på grunn av Downs syndrom eller av andre årsaker har svekkelser ved ligamenter i nakke og bakhode, samt personer med infeksjoner eller svekkelser etter langvarig kortisonbruk.

Terapeuter som baserer seg på Rosenbergs teori, fraråder behandling for personer med grønn stær, fordi de mener behandlingen kan bidra til økt trykk i øyet i selve behandlingsøyeblikket.

Drøft bruk med lege
Personer med hjerneskade bør rådføre seg med lege før de bruker kraniosakralterapi.

Generelle forsiktighetsregler
Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Bivirkninger

Personer med hjerneskade har rapportert om forverring i symptomer etter bruk av kraniosakralterapi, slik som: hodepine, kvalme, oppkast, diaré, økt puls, hjertebank og psykiske forstyrrelser.

Man vet ikke om behandlingen interagerer med legemidler. Drøft derfor med lege dersom du bruker medisiner og vurderer å bruke kraniosakralterapi.

Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes kraniosakral terapi, bør du kontakte lege.

Bakgrunn

Det som i dag kalles for kraniosakralterapi ble utviklet av den amerikanske osteopaten William Garner Sutherland (1873-1954). Ordet “kraniosakralterapi” ble imidlertid lansert så sent som i 1983, av osteopatene John E.Upledger og Jon Vredevoogd. Kranio kommer av ordet kranium som er gresk/latin og betyr hodeskalle. Sakral kommer av latin: os sacrum, og har med korsbeinet (nederste del av ryggsøylen) og hoftene å gjøre.

Som i flere andre alternative behandlingsformer tenker man seg innenfor kraniosakralterapi at kroppens naturlige tilstand er å være frisk, og at om man fjerner eller endrer det som hindrer kroppen i å nå denne naturlige tilstanden, så vil kroppen klare å helbrede seg selv.

Kraniosakralterapeuter mener at mange helseproblemer skyldes forstyrrelser i kretsløpet som hjerne- og ryggmargsvæsken beveger seg i. Terapeutene har gitt dette kretsløpet navnet: det kraniosakrale systemet, og mener selv at de kan kjenne hvordan denne væsken beveger seg i kroppen som en puls, utelukkende ved å bruke hendene.

Terapeutene mener at forstyrrelser i dette kretsløpet kan spre seg til resten av kroppen og føre til helseproblemer, men at de ved hjelp av lett berøring på huden kan løse opp i forstyrrelser, og hjelpe til å få helseproblemer forsvinner.

Kraniosakralterapeutenes forståelse av et kretsløp av hjerne- og ryggmargsvæske i kroppen er i tråd med vestlig helsevitenskap. Ideen om at lett berøring på huden kan korrigere forstyrrelser i dette kretsløpet, og at dette igjen kan føre til at helseproblemer forsvinner, er en antakelse som er unik for kraniosakralterapi. Den er ikke vitenskapelig støttet.

Varianter kjent i Norge: Kraniosakralterapi basert på Upledger, kraniosakralterapi basert på Alain Gehin (biomekaniske retninger) og biodynamisk kraniosakralterapi.

Engelsk navn: Craniosacral therapy

Kraniosakralterapi i praksis

Hvordan foregår behandlingen?

En behandlingstime hos en kraniosakralterapeut starter gjerne med at terapeuten ser etter det han mener er asymmetri og uregelmessigheter i klientens hodeform og bløte deler som nese, ører og munn.

En viktig del av kartleggingen er også å registrere den såkalte kraniosakrale puls og eventuelt andre av kroppens biologiske rytmer. Med den kraniosakrale puls mener terapeutene den pulsen som er tilstede når spinalvæsken pumpes fra ryggmargen og opp til kraniet. Terapuetene mener å kunne registrere denne pulsen gjennom lett berøring av pasienten. Hvis terapeutene mener at denne pulsen urytmisk, for langsom eller for rask, anser de dette som et tegn på dårlig helse.

Behandlerne omtaler ofte selve behandlingsteknikken som “palpering”. Ordet stammer fra latin og betyr ”å berøre sakte”. Palpering skal ifølge behandlerne foregå med hendene, med særdeles lette trykk og bevegelser, som oftest på hode, nakke, rygg, og korsbeinsområdet. De begrunner dette med at harde trykk, press og massasje vil utløse forsvarsmekanismer i kroppen, få klienten til å spenne seg, påvirke kroppen negativt, og endatil avvise forsøket på behandling.

Underveis i en kraniosakral behandling kan det veksles mellom ulike teknikker: f.eks bruker behandlerne større eller mindre deler av håndflaten, og noen ganger bare fingertuppene. De hevder selv at det er pasientenes kropp som styrer valgene av teknikk. Det vil si at behandleren mener å kunne kjenne om pasienten avviser eller reagerer positivt på en behandlingsteknikk. Hvis de ikke oppnår ønsket respons, kan de velge en annen teknikk eller et annet område å behandle. Av denne grunn vil to behandlinger aldri være helt like. Blant annet på grunn av dette, legger behandlerne vekt på at behandlingen deres er spesielt individualisert og tilpasset den enkelte.

I følge behandlerne vil det også variere fra person til person når en behandling regnes for å være ferdig, eller når en klient vurderes som å være frisk. I noen tilfeller vil behandling kunne spenne over en lengre tidsperiode, og inneholde kortere eller lengre pauser mellom behandlingene, alt etter klientens ønsker og eller plager.

Les også

Kilder

  • Bruset S. og Poleszynski D.(1995) Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste AS, Oslo.
  • Sand. O. og Ø.Sjaastad m.fl.(2006): Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Gyldendal Norsk Forlag. Otta.
  • Upledger, John E. and Jon D. Vredevoogd (1983): Craniosacral Therapy. Eastland Press
  • NOU 1998:21: Alternativ medisin, punkt 6.3.14
  • Hamnvik, Trine: "Kraniosakralterapiens historie". I Naturterapeuten (juni 2010)
  • Karuna Institute: Craniosacral Biodynamics – a brief history (hentet 17.10.2011)
  • Osteohome: Wilhelm G. Sutherland DO, Father of Osteopathy In the cranial Field: (hentet 17.11.2011)
  • VIFAB : Videns- og forskningscenter for alternativ behandling. (nedlastet 22.11.2011)
  • Tajinder K. Deoora, "Healing Through Cranial Osteopathy", The Journal of Alternative and Complementary Medicine. April 1, 2007, 13(3): 393-394. doi:10.1089/acm.2006.7018.
  • Helsetilsynet: Tilsynsinfo (hentet 02.12.2012)
  • Natural Medicines (hentet 16.11.2011)
  • The Cochrane Library (hentet nov 2010)

 

Oppdatert 03.05.2017