Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Magnetterapi

Magnetterapi

Oppdatert 02.11.2016
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Det finnes former for magnetterapi som regnes som eksperimentell medisinsk behandling. Eksempler på dette er transkraniell magnetisk stimulering ( TMS) og repetert transkraniell magnetisk stimulering (rTMS). Disse behandlingsformene er ikke tatt med her.

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Teorien om magnetterapi går ut på at magneter fremmer kroppens evne til å helbrede seg selv.

Teorien går ut på at magneter fremmer kroppens evne til å helbrede seg selv.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Sammendrag

  • Den vanligste formen for alternativ magnetterapi er bruk av egenbehandlingsprodukter som magnetarmbånd eller innleggsåler.
  • Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av magnetterapi.
  • Selv om magnetterapi ser ut til å være trygt, er ikke sikkerheten godt nok dokumentert til at medisinsk bruk av magnetterapi kan anbefales for folk flest.

Virker det?

 2. september 2013 inneholdt kildene våre følgende oppsummeringer om magnetterapi.

HAR EFFEKT SER UT TIL Å HA EFFEKT MAN VET IKKE SER IKKE UT TIL Å HA EFFEKT HAR IKKE EFFEKT
 

 

  • Diabetisk nevropati
  • Slitasjegikt (smerter)

 

  • Dysmenoré (smertefull menstruasjon)
  • Muskelstølhet etter trening
  • Smerter i korsryggen
  • Muskelstyrke
  • Heling av sår

Alle andre bruksområder

 

  • Smerter i føtter
  • Smerter i hæler
  • Smerter etter operasjoner
  • Karpaltunnel-syndrom
 

Er det trygt?

Magnetterapi ser ut til å være trygt, men sikkerheten er ikke godt nok dokumentert til at medisinsk bruk av magnetterapi kan anbefales for folk flest.

Vær likevel oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk
På grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten ved terapeutisk bruk av magneter for gravide og ammende, bør disse gruppene unngå å bruke magnetterapi.

Drøft bruk med lege
Personer som har fått operert inn pacemaker eller elektrisk medisinsk utstyr, bør drøfte bruk av magnetterapi med legen sin før de eventuelt begynner med det. Dette gjelder også personer med epilepsi.

Generelle forsiktighetsregler
Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

Bivirkninger

I forbindelse med bruk av magnetterapi er det rapportert om bivirkninger som økte smerter ved menstruasjon, unormalt store og varige menstruasjonsblødninger (menorrhagia), kvalme, diaré og omtåkethet. Det er likevel uklart om disse bivirkningene skyldes magnetterapi.

Å være utsatt for sterke magnetfelt har også blitt knyttet til økt risiko for alvorlige tilstander som leukemi, brystkreft hos menn og unormale kromosomer (chromosomal abnormalities).

I noen tilfeller brukes magnetterapi ved at magneter tapes til kroppen. Noen typer tape kan forårsake kløe og gjøre huden rød.

Dersom du opplever at de nevnte bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Bakgrunn

Det er vanskelig å si eksakt når man begynte å bruke magneter med helserelatert hensikt. Det man vet, er at magneter har vært brukt slik i Hellas, Egypt og Kina i over 2000 år. Ordet magnetisme kommer trolig av Magnesia, som er navnet på stedet i Hellas hvor man begynte å utvinne såkalte magnetsteiner. Man antok på den tiden at disse steinene hadde magiske evner. En teori gikk ut at på at steinene kunne trekke sykdom ut av kroppen, på samme måte som de trakk til seg jernspon.

Dagens teorier går ut på at magneter fremmer kroppens evne til å helbrede seg selv. Noen hevder at magnetene påvirker cellene og nervesystemet, andre mener at magneter forbedrer blodsirkulasjonen, retter opp ubalanser i kroppen, eller styrker immunforsvaret slik at sykdommene forsvinner raskere. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på noen av disse antatte virkemåtene.

Varianter: magnetfeltterapi, magnettromler, magnetplaster, magnetarmbånd, halsbånd med magnet, magnetiske innleggsåler, magnetiske tepper, magnetiske liggeunderlag og lignende.
Engelsk navn: magnet therapy

Magnetterapi i praksis

Internasjonalt brukes magnetterapi i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at magnetterapi er trygt eller har vitenskapelig dokumentert effekt mot disse.

Bruksområder

I følge våre kilder brukes magnetterapi ved smerter, slitasjegikt, leddgikt, fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom (CFS), karpaltunnelsyndrom, menstruasjonplager (dysmenoré), nervesykdommer (nevropati), migrene, hevelser (ødem), for å få sår til å gro, ved ereksjonsproblemer (erektil dysfunksjon), søvnløshet, idrettsskader, tinnitus, kreft, multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, schizofreni, tvangslidelser (OCD), posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), epilepsi, inkontinens, og ved mange andre helseproblemer.

Hvordan foregår behandlingen?

Den vanligste formen for magnetterapi er bruk av egenbehandlingsprodukter. Eksempler på dette er bruk av magnetarmbånd, innleggsåler for å ha i skoene, eller magnetplaster som settes på områder som oppleves smertefulle.

Magnettrommel Foto: iStockphoto

Magnettrommel Foto: iStockphoto

I noen typer behandlinger brukes større magneter. Behandling med store magneter kalles ofte magnetfeltterapi , og foregår gjerne hos en behandler. Under slik behandling ligger klienten vanligvis inne i en eller flere magnettromler. Magnettrommelen(e) er et elektrisk apparat som gjør at behandleren kan regulere styrken og frekvensen på magnetfeltet. Innstillingene på apparatet og plasseringen av magnettrommelen avhenger av helseproblemet klienten kommer med.

I tillegg til utøvere av alternativ behandling, er det kjent at også noen helsepersonell, for eksempel fysioterapeuter bruker magnetterapi som en teknikk i sin praksis.

Hvordan finne behandler

Alle som ønsker det, kan praktisere magnetterapi. Vi anbefaler derfor å velge blant behandlere som er registert i Brønnøysundregistrene. 

Les også

Kilder

Oppdatert 02.11.2016