Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Naprapati

Naprapati

Oppdatert 07.03.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Virker det?

20. februar 2015 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om naprapati. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at naprapati virker.

Er det trygt?

Det foreligger ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av naprapati i kildene våre.

Manuelle behandlingsteknikker så som naprapati kan likevel på et generelt grunnlag innebære risiko for skade, dersom man ikke tar hensyn til eventuelle kjente problemer i pasientens muskel/skjelett/ledd-systemer. Det er rapportert om forverring og skader etter manipulering av rygg og nakke ved bruk av beslektede teknikker. Det er også kjent at akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres/ spres av manuelle behandlingsteknikker.

Alle som vil, kan kalle seg naprapat og praktisere metoden uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i naprapati eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Kjente bivirkninger og interaksjoner

Ifølge utøverne er det noen få vanlige bivirkninger: midlertidig stølhet/ sårhet i området som er behandlet, hodepine og/ eller tretthet. Utøverne opplyser at disse ofte kan vare i noen dager etter behandling.

Forsiktighetsregler

Personer med følgende tilstander/ diagnoser bør utvise forsiktighet ved naprapati, rådføre seg med sin lege på forhånd, og opplyse naprapaten om sin tilstand:

  • personer med allerede fastslåtte lidelser i muskler, skjelett og/ eller
  • skiveutglidning, prolaps eller benskjørhet (osteoporose).
  • personer med blodpropp, blødersykdommer, kreft eller som går på blodfortynnende medisiner.
  • gravide.
  • nyopererte, herunder pasienter som har opplevd benbrudd.

Bakgrunn

Naprapati betegnes som en manuell behandlingsform. Det innebærer at terapeuten bruker hendene for å utrede, undersøke, diagnostisere, behandle og rehabilitere plager og skader i muskel- og skjelettsystemet som igjen påvirker kroppens nervesystem. Naprapati tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet, og kan også betegnes som en korrigeringsmetode. Naprapater benytter ulike manuelle teknikker i sin behandling. De fleste teknikkene utføres kun ved hjelp av hendene, men andre hjelpemidler kan også tas i bruk.

Hva betyr naprapati?

Naprapati er satt sammen av det tsjekkiske ordet ”napravit” som betyr ”å korrigere” og det greske ordet ”pathos” som betyr ”lidelse”. Naprapatene forklarer navnet med ”å korrigere årsak til lidelsen”.

Hvordan oppstod naprapati?

Metoden ble utviklet av den amerikanske kiropraktikeren Oakley Smith (1880-1967) på begynnelsen av 1900- tallet. Som barn fikk han skarlagensfeber, og etter lengre tids sykdom og langvarig behandling med både kiropraktikk, homøopati og osteopati, merket han ingen framgang. Smith forsøkte da å kurere seg selv, og startet som 19-åring å studere medisin og kiropraktikk. Han avsluttet medisinstudiene etter et par år og fullførte isteden sin utdannelse i kiropraktikk. Fortsatt led han av sykdom, og instruerte da sin bror til å behandle seg med teknikker han selv hadde utviklet.

Etter daglig behandling i 2-3 måneder begynte Smith å føle seg frisk, og mente da at han hadde skapt en helt ny behandlingsform. I denne fikk sener, ligament og muskler større betydning i både undersøkelse og behandling enn hva tilfellet var innenfor kiropraktikk, der ryggraden og dens elementer var sett på som hovedårsaken til besvær i bevegelsesapparatet. Han valgte å kalle behandlingsformen for naprapati. Flere av hans pasienter ville studere hos ham, og han startet en skole i naprapati i Chicago i 1907.

Til Skandinavia kom metoden i 1968, da svensken Bjørn J. Berg vendte tilbake til Sverige fra sine studier hos Smith i Chicago, og startet klinikk i Ørebro. I 1970 grunnla han Naprapathøgskolan i Stockholm. Naprapati har utviklet seg noe ulikt, da for eksempel utdanningen i Sverige legger større vekt på bruk av manuelle teknikker enn man gjør ved utdanninger i USA. Naprapati er en utbredt og offentlig godkjent behandlingsform i Sverige. Naprapati er utbredt i Sør-Europa, USA og i Norden.

Hva er hensikten med naprapati?

Naprapater søker å forebygge, utrede og behandle smerter og plager i muskler, skjelett og ledd. Naprapater jobber ut i fra teorien om at forstyrrelser på nerver, blodkar og i lymfekanaler i for eksempel muskler og bindevev, fører til sykdom, smerte eller nedsatt funksjonsevne.

Lidelser som naprapater mener de kan behandle er for eksempel: stiv nakke, ryggsmerter, hodepine, lumbago, isjas, musearm, idrettsskader, og skulder-, kne- og akilles-problemer.

Helseforståelse

Naprapati defineres som en manipulativ behandlingsform, og er beslektet med andre manuelle behandlingsmetoder som fysioterapi, osteopati og kiropraktikk. Disse har både et eget og et felles teorigrunnlag innen fysiologi, anatomi, ergonomi, fysikalsk og manuell medisin, som er en del av den medisinske læren om kroppens oppbygning og funksjon.

Teorigrunnlagene hos de tre manuelle behandlingsmetodene regnes for å ha flere likheter enn forskjeller. Naprapati skiller seg fra de andre ved at naprapaten behandler både muskler, skjelett og ledd. Deres forståelse av kroppens virkemåte kan ligne på ortopedisk medisinsk tankegang. Naprapati bygger på forståelsen av at terapeuten først tilbakestiller eller korrigerer funksjonen i muskler og skjelett. Terapeuten følger deretter opp og forsøker å forebygge fremtidige plager.

Virkningsmekanisme

Naprapatene baserer seg på at smerte og dysfunksjon i ledd, muskler og skjelett kan fjernes gjennom økt fleksibilitet og blodsirkulasjon, som kan oppnås ved bestemte måter å påvirke leddene, musklene og/ eller skjelettet.

Diagnose

Naprapater stiller sin diagnose på bakgrunn av samtale med pasienten om deres sykdomshistorie, livssituasjon, hvor lidelsen er, hvordan den arter seg, i hvilke situasjoner den oppstår, og hvor lenge den har vedvart. Ved hjelp av manuelle tester og teknikker mener de at de kan finne fram til stedet hvor smerten og dysfunksjonen har sitt utspring, samt om det foreligger nevrologiske eller sirkulatoriske forstyrrelser.

Hvordan foregår naprapati?

Naprapater bruker hovedsakelig hendene for å undersøke og behandle dysfunksjoner i muskler og skjelett, men de kan også ta i bruk andre hjelpemidler.

For å forbedre funksjon og minske smerter hos pasienten benytter naprapaten blant annet massasje, tøyning av muskler og behandling av spesielle triggerpunkter. Disse forklares som hypersensitive punkter eller ”muskelknuter”. Det kan gi smerteutstråling, men trenger ikke kjennes vondt før det trykkes på punktet.

Mobilisering er en annen teknikk innen naprapati. Da utføres en spesifikk leddtøyning av ryggraden og andre ledd, med liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå normal funksjon i leddet. Klassisk massasje brukes ofte på muskler og bindevev, både for å løse opp i stramt muskel- og bindevev, redusere muskelspenninger samt øke blodsirkulasjonen.

Naprapaten bruker også manipulasjon, som mange kjenner som ”knekking”. I denne teknikken benyttes spesifikke grep som utføres med høy hastighet, men med så liten kraft som mulig. "Knekkingen" er omstridt, både om det har effekt, og på grunn av risikoen for skade.

Som forebygging og en del av behandlingen gir naprapaten ofte øvelser eller treningsprogram som klienten kan utføre hjemme.

Naprapati i Norge

I Norge er det kjent at naprapatene benytter seg også av andre teknikker og metoder, som blant annet akupunktur, laser og elektroterapi. Ved idrettsskader benytter naprapatene seg gjerne også av fysikalske hjelpemidler som dyptvirkende varmebehandling og ultralyd.

Naprapater anbefaler vanligvis tre til fire behandlinger for sine klienter, mens de ved akutte tilstander sjelden anbefaler mer enn én til to behandlinger. Kroniske smerter kan kreve flere behandlinger, og gjerne i kombinasjon med hjemmeøvelser.

Les også

Kilder

Artikkelen har vært til gjennomlesning hos naprapatforbundet.

Se vårt bildegalleri her

Oppdatert 07.03.2017