Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Nevrolingvistisk programmering (NLP)

Nevrolingvistisk programmering (NLP)

Oppdatert 02.09.2016
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Virker det?  |  Er det trygt?  |  Bakgrunn  |  Les også  |  Kilder

Sammendrag

NLP er en metode som ønsker å gjøre en mer bevisst på hvorfor man tenker som man tenker, og gjør som man gjør. NLP markedsføres ikke som en direkte behandling av helseproblemer, men som et selvhjelpskurs/program som skal sette deg bedre i stand til å takle livet og problemer man møter.

Et av målene innenfor NLP er å forandre destruktive tanke- og atferdsmønster. Foto: colourbox

Et av målene innenfor NLP er å forandre destruktive
tanke- og atferdsmønster. Foto: colourbox

  • Enkelte retninger innen NLP går likevel langt i å antyde at tankens kraft og positive tanker kan forebygge og hjelpe mot et stort antall helseplager.
  • Det foreligger ikke solid dokumentasjon i våre kilder på at NLP har effekt mot noen helseproblemer, og heller ikke på tryggheten.

Virker det?

15. februar 2015 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om NLP.
Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at NLP virker.

Er det trygt?

Det foreligger heller ikke solid dokumentasjon i våre kilder på NLP. Norske psykologer og annet helsepersonell har kritisert at NLP-instruktører ikke har den faglige kompetansen som trengs dersom klientene opplever kraftige, negative reaksjoner i de intense NLP-kursene, og påpeker at tilstanden da kan bli forverret for deltakerne.

Bivirkninger

Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes NLP, bør du kontakte lege.

Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom man undertrykker symptomer og/ eller terapeuten unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Bruk av NLP og/ eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.

Bakgrunn

NLP er en teoretisk og praktisk opplæring i kommunikasjonsteknikk. Metoden mener å gi innsikt og forståelse for de psykologiske mekanismer som ligger til grunn for de valg vi gjør, og dernest hjelpe på ulike problemer.

Målet er å gi mennesket hjelp til bedre selvinnsikt. Med dette vil man ifølge utøverne kunne forandre destruktive tanke- og atferdsmønster. Dette mener utøverne  - som i dag gjerne kaller seg coacher - kan skje ved innlæring av nye språkmønster. Disse skal ifølge teorien skape positiv endring og utvikling. NLP kan derfor sies å være en selvhjelpsteknikk. Metoden bygger på tanken om hvordan den såkalte indre kommunikasjon skal påvirke våre tanker, følelser og atferd.

Nevrolingvistikk er sammensatt av ordet nevro og lingvistikk, og peker på en antatt sammenheng mellom våre sanseorganer og språk. Benevnelsen programmering henspiller på at det antas at metoden kan programmere og endre individets tanker og atferd.

NLP ble på 1970-tallet videreutviklet av lingvisten J. Grinder og matematiker/ psykoterapeut R. Bandler, på bakgrunn av psykoterapeutiske metoder som opprinnelig ble brukt for å endre og utvikle individers holdninger og reaksjoner til omgivelsene.

I følge utøverne kan NLP blant annet fremme positiv tenkning, legge om vaner og kurere fobier. Herunder kommer hypnose eller selvhypnose for å eksempelvis slutte å røyke, mot angst, sinne eller andre atferdsproblemer. NLP skal hevdes også å kunne dempe eller forebygge stress. Noen retninger innen NLP går langt i å antyde at årsaker til visse typer sykdom ligger i "feil" tankemønstre, og at NLP og nye mønstre kan forhindre sykdom som har disse årsakene.

NLP har utviklet seg i ulike retninger og brukes i dag både innenfor forretningsvirksomhet, idrett, offentlig forvaltning, personlighetsutvikling, av alternativbehandlere og skole- og helsepersonell.

Les også

Kilder

  • Alder, Harry (1998): NLP: nevrolingvistisk programmering: den nye veien til personlige prestasjoner. WSOY, Finland.
  • Natural Medicines (hentet 16.02.2015)
  • The Cochrane Library (hentet 16.02.2015)
Oppdatert 02.09.2016