Du er her: Forsiden / Behandlingsformer / Soneterapi og refleksologi

Soneterapi og refleksologi

Oppdatert 24.05.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Fotsoneterapi. Foto: Ingun A. Mæhlum

Sammendrag 

  • Ifølge soneterapien og refleksologien finnes det «soner» på kroppen som gjenspeiler vår helsetilstand. Ifølge teorien er det mulig å avdekke og behandle helseproblemer ved å stimulere disse sonene.
  • Ut fra våre kriterier finnes det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at soneterapi virker mot noen helseproblemer.
  • Soneterapi regnes som trygt å bruke for folk flest. Det er likevel noen grupper som frarådes å bruke soneterapi.

Denne typen behandling benevnes både soneterapi, fotsoneterapi og refleksologi. I denne artikkelen bruker vi for enkelhets skyld «soneterapi» som betegnelse. 

Virker det?

Ifølge soneterapien er områder på kroppen som for eksempel fotsålene, håndflatene, ansiktet og ørene, direkte forbundet med alle kroppens organer og deler. Ifølge teorien skal det være mulig å avdekke og behandle helseproblemer ved å stimulere disse med fysisk påvirkning så som massasje og trykk.

Her ser vi et eksempel på hvordan soneterapeutene mener at foten er inndelt i soner, og hvilke deler av kroppen de mener at de ulike sonene gjenspeiler. 

Punkt innenfor sonen som gjør vondt når de stimuleres, markerer ifølge soneterapien hvor i kroppen problemet ligger. Behandlerne bruker såkalte «sonekart», som viser hvordan de ser for seg at sonene gjenspeiler resten av kroppen. 

Se vår film om soneterapi, der en soneterapeut forteller om behandlingen han gir

Hva vet man egentlig om hvordan soneterapi kan virke?

En gjennomgang av forskningen på området, konkluderer med at soneterapi trolig ikke er et pålitelig verktøy for å avdekke helseproblemer.  

Hvis du som pasient føler smerte når soneterapeuten trykker på en sone, for eksempel under foten din, betyr ikke det nødvendigvis at du er syk og trenger behandling. Under foten fins det nerver som fører smertesignaler, og de fleste av oss vil kunne oppleve smerte ved harde, uvante stimuli på konkrete punkter, enten vi er friske eller syke.

Smertelindring

Man vet imidlertid at massasje, trykk og annen fysisk påvirkning kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Disse virkningsmekanismene kan forklare hvorfor du som pasient kan oppleve smertelindring ved for eksempel soneterapeutisk behandling. Men ifølge fysiologien, er det ikke nødvendig å påføre smerte for å utløse slike mekanismer.

DNIC

Det er mulig at soneterapi kan utløse en mekanisme i kroppen som kalles DNIC. Denne mekanismen kjennetegnes ved at smerte påført et annet sted på kroppen enn der du har vondt, undertrykker den første smerten. Dette kan forklare hvordan massasjelignende behandlinger som påfører deg forbigående smerte, oppleves å kunne redusere smerter.

Gate control

Det er også mulig at soneterapi kan redusere smerter uten å påføre deg ny smerte. Man vet at massasjelignende behandlinger kan utløse en annen mekanisme i kroppen, kalt gate control. Denne stopper smertesignaler i ryggmargen din slik at de ikke når hjernen, og kan på denne måten lindre smerte. Man trenger ikke opplæring eller spesielle teknikker for å benytte seg av denne mekanismen: Hvis du for eksempel slår kneet ditt og stryker på det, aktiverer du gate control som gjør at smerten lindres.

C-fiber berøring

Massasjelignende behandling kan også redusere smerter ved at den påvirker nerveender i huden som kalles CTer. Ved berøring av visse områder av huden kan CTene sende signaler om velbehag til hjernen, og slik virke smertelindrende. Men områdene som soneterapeuter ofte bruker (fotsålene, håndflatene og deler av ansiktet), er imidlertid ikke blant de sonene hvor man har påvist slik effekt.

Det finnes altså flere mulige forklaringer som sannsynliggjør at soneterapi kan lindre smerte, men på andre måter enn soneterapeutene mener at terapien deres gjør.

30. april 2017 søkte vi etter forskningen på effekten av soneterapi i kildene våre. Her er hva vi kan si om effekten av soneterapi på oppsummert nivå:

  

Vi uttaler oss kun om effekten av behandlingen mot de helseproblemene hvor det finnes forskning på oppsummert nivå. Dersom det ikke finnes slik forskning, foreligger det etter våre kriterier ikke dokumentasjon nok til å støtte eventuelle påstander om effekt som måtte finnes. 

Er det trygt? 

Soneterapi regnes som trygt for folk flest.

Det har blitt rapportert om bivirkninger som utmattelse, og endringer i nyre - eller mage-tarmfunksjonen.

Personer med urinsyregikt, fotsår, nedsatt blodsirkulasjon i beina (perifer arteriesykdom), blodpropp i leggen (dyp venetrombose), infeksjoner, blåmerker, sår eller lymfødem, frarådes å bruke soneterapi.

Forskere uttrykker bekymring for at soneterapeutisk behandling muligens kan påvirke bukspyttkjertelen, og dermed også effekten av effekten av insulin. 

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Soneterapi er en av de mest brukte alternative behandlingene i Norge.

 

I Norden er «soneterapi» den mest brukte betegnelsen på behandlinger hvor man masserer avgrensede soner på kroppen. Internasjonalt kalles denne typen behandlinger vanligvis «refleksologi». Den vanligste formen i Norge er fotsoneterapi, hvor pasienten knar pasientens føtter.

Varianter: refleksologi, fotsoneterapi, håndsoneterapi, Ersdalmetoden, med flere. Øreakupunktur (auriculoterapi) regnes av noen som soneterapi 
Engelsk navn: zone therapy, reflexology, med flere.

Les også

Kilder

  • Le Bars D and Willer JC. Diffuse Noxious Inhibitory Controls (DNIC). In: Basbaum A et al. editors. The senses: a comprehensive reference, vol 5: Pain. Amsterdam: Elsevier Churchill Livingstone; 2007. p. 762-773.
  • McGlone, Francis et al: Discriminative and Affective Touch: Sensing and Feeling. Neuron, Volume 82 , Issue 4 , s. 737 – 755, Elsevier, 2014
  • McMahon, S. B. og Koltzenburg, M.: Wall and Melzack’s Textbook of Pain. s.125 og 193 Elsevier, Fifth Edition, 2006
Oppdatert 24.05.2017