Du er her: Forsiden / Faktaark / Hverdagskost og dietter

Hverdagskost og dietter

Oppdatert 13.04.2018
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Hva vi spiser påvirker helsen vår. Å spise  i tråd med Helsedirektoratets kostråd, kan bidra til å forebygge sykdom. Har du et kosthold som over lengre tid går på tvers av kostrådene, kan det gjøre helsen din verre. 

Kostrådene oppfordrer til å spise sunt og variert. De gir ingen forbud mot hva du kan spise, men retningslinjer om hva du bør spise mer og mindre av, for å spise sunt. Helsedirektoratets kostråd er ment for både voksne, barn, unge, eldre, ammende og gravide. De skal også kunne brukes av personer med sykdomsrisiko, for eksempel de med overvekt eller høyt blodtrykk. 

Det er ikke uvanlig at folk endrer kostholdet sitt for å forebygge, lindre eller kurere sykdom. Mange begynner å spise mer plantebasert kost, noe som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Grunnene til dette er blant annet at denne typen kosthold forbindes med lavere kolesterol, lavere blodtrykk, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og ulike former for kreft. Og det finnes solid forskning på at et sunt og variert kosthold kombinert med fysisk aktivitet i hverdagen kan ha slike effekter. Kostholdsendringer og bruk av tilskudd kan også være effektivt ved flere konstaterte mangelsykdommer

Det er også mange som prøver ulike kosthold for å prestere bedre, blant annet ved å kutte kraftig ned på karbohydrater og energiinntaket generelt. Men dette ser ut til å virke mot sin hensikt, ifølge artikkelen Fakta om alternative dietter og prestasjon hos Olympiatoppen. 

Alternative kostråd

Det er imidlertid mange, både helsepersonell og andre, som lanserer «alternativer» til Helsedirektoratets kostråd. I artikkelen Kosthold og ernæring kan du lese om hvilke forhåndsregler du bør ta hvis du vurderer å endre kostholdet ditt.

Vurderer du et kosthold hovedsakelig basert på plantebaserte matvarer, bør du også lese Helsenorge.no sin artikkel Næringsstoffer du bør følge med på.  Denne gir en oversikt over hvilke næringsstoffer du risikerer å få for lite av, og hvordan du kan sikre at du får i deg nok av disse. 

Innenfor helsevesenet kan noen pasienter få en tilpasset diett som del av behandlingen. Her kan både inntaket av visse næringsstoffer være økt eller begrenset, uten at dette dermed betraktes som «alternativt». I artikkelen Hva er alternativ behandling?, kan du lese mer om hvor grensen går mellom alternativ behandling og skolemedisin

Dietter

Her følger en liste over dietter som gir alternative kostråd, og hva de består av. Listen er ikke uttømmende. Dersom du vurderer å følge slike råd, anbefaler vi at du vurderer dem opp mot kostrådene og forhåndsreglene som vi viser til over. 

Vegankost

Vegankost består utelukkende av vegetabilske (plantebaserte) matvarer som grønnsaker, planteoljer, frukt, bær, korn, frø, nøtter, belgfrukter (bønner, linser og erter), soyaprodukter, og sjøgrønnsaker (sjøgress, tang og tare). Vegankost utelukker altså alle animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.  

Lakto-vegetarkost 

Lakto-vegetarkost består av plantebaserte matvarer og meieriprodukter som melk, ost og yoghurt. 

Lakto-ovo-vegetarkost

Lakto-ovo-vegetarkost består av plantebaserte matvarer, meieriprodukter og egg. 

Fleksitar-kosthold

Fleksitar-kosthold består hovedsakelig av plantebaserte matvarer, men de som følger denne dietten spiser også av og til fisk og kjøtt.

Raw food-dietten 

Raw food-dietten består av plantebaserte matvarer som spises rå. 

Pescetarisk kosthold

Pescetarisk kosthold består av plantebaserte matvarer, meieriprodukter, egg og fisk. Men ikke kjøtt. 

Lavkarbodietter

Dietter som vektlegger å spise proteiner og fett framfor karbohydrater. Én av disse er Atkinsdietten som regnes for å være den eldste versjonen av lavkarbodiettene. Andre former for lavkarbodietter er sonedietten og GI-dietten.  Du kan lese mer om disse i Fakta om alternative dietter og prestasjon, hos Olympiatoppen

Steinalderdietten

Steinalderdietten går ut på å spise slik folk gjorde i steinalderen. De var jegere og sankere og hadde et kosthold med mye kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og sopp. Steinalderdietten kalles også paleodietten.  

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten består av mye grønnsaker, frukt, korn, kornprodukter, nøtter, belgfrukter, frø og fisk. 

Dietten er også kjennetegnet av lite rødt kjøtt, lite mettet fett fra meieriprodukter, og et moderat alkoholforbruk. 

Makrobiotisk kosthold

Et typisk makrobiotisk kosthold består hovedsakelig av korn, kornprodukter, grønnsaker, belgfrukter, og sjøgrønnsaker. Nøtter, frø, frukt og fisk kan innimellom legges til i kosten. 

Du kan lese mer om dette i artikkelen Makrobiotisk diett ved kreft

Budwig-dietten

Budwig-dietten består av et lakto- vegetarisk kosthold, og det vektlegges at man skal spise en blanding av linfrøolje og cottage cheese eller kvarg. 

Du kan lese mer om Budwig-dietten i artikkelen Budwig-dietten ved kreft

Gersonterapi

Gersonterapi er en behandling som kombinerer streng diett, kosttilskudd og bruk av kaffeklyster som sammen skal avgifte kroppen og stimulere stoffskiftet. Behandlingen er i hovedsak rettet mot kreftpasienter. 

Du kan lese mer om Gersonterapi i artikkelen Gersonterapi ved kreft

Faste

Faste innebærer å ikke spise, eller spise svært lite, for en periode. Det er flere dietter og alternative behandlinger som innebærer faste. En av de mest populære fastediettene for tiden er «periodisk fasting», også kalt «intermittent fasting». Les mer om denne formen for faste i artikkelen Eksperter advarer mot trend-diett, på NRK.no. 

En annen diett hvor faste inngår er 5:2-dietten, hvor man spiser normalt 5 dager i uken, og faster 2 dager i uken. 

Faste brukes også innen alternative behandlinger hvor man har som hensikt å rense og avgifte kroppen. Les mer om dette i artiklene Detox, renselse og avgiftning og Kreftceller elsker sukker!....eller?

Kilder 

Budwig-dietten ved kreft

Detox, renselse og avgiftning 

Forskning.no: Er steinaldermat sunt?

Gersonterapi ved kreft 

Helsedirektoratet.no: Kostråd fra Helsedirektoratet

Helsenorge.no: Helsedirektoratets kostråd   

Helsenorge.no: Næringsrik vegetarkost

Kreftceller elsker sukker!....eller?

Makrobiotisk diett ved kreft 

NHI.no: Dette er middelhavsdietten

NRK.no: Eksperter advarer mot trend-diett

Norsk tidsskrift for ernæring (NR. 1-2014): Helsefordeler og utfordringer ved vegankoster 

Olympiatoppen.no: Fakta om alternative dietter og prestasjon 

Oppdatert 13.04.2018