Du er her: Forsiden / Faktaark / Kjerringrokk

Kjerringrokk

Oppdatert 02.11.2016
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Kjerringrokk - Åkersnelle

Kjerringrokk - Åkersnelle. Foto: Per Sunding med NBF`s plantefotoarkiv.

Dette faktaarket handler om kjerringrokk (Equisetum arvense L), eller åkersnelle som er det de fleste forbinder med kjerringrokk.

Kjerringrokk (Equisetum arvense L) har lange tradisjoner som medisinplante. Blant kjente bruksområder finner vi urinveisinfeksjon, inkontinens og sårbehandling. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for noen helseplager.
Selv om bruk av kjerringrokk i kortere perioder antakelig er trygt for de fleste, finnes det grupper som bør unngå å bruke det eller rådføre seg med lege før de eventuelt benytter kjerringrokk til behandling.

I dette faktaarket kan du lese mer om:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

NIFAB.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Kjerringrokk inneholder flavonoider som apigenin, luteolin (gult fargestoff), og kamferol og quercetin forbindelser; petrosin som onitin; koffeinsyre derivater; steroler, tanniner , og saponiner. Kjerringrokk inneholder også betydelige mengder silisium samt spor av nikotin.
Foreløpige undersøkelser tyder på at snelleplante ekstrakter i vann (eller vann og sprit) motvirker betennelse.

Kjerringrokk ekstrakter kan også ha gunstig effekt på blodåresystemet, ha smertelindrende, beroligende og krampestillende virkninger.
Bestanddeler av flavonoid og petrosin kan ha gunstige virkninger på leveren, og foreløpige undersøkelser tyder på at kjerringrokk kan ha virusdrepende effekt. Råolje av kjerringrokk inneholder tiaminase, et enzym som ødelegger tiamin (vitamin B1). Beslektede arter i snellefamilien reduserer sukkerinnholdet i blodet virker vanndrivende og øker urinproduksjonen. Hvorvidt kjerringrokk har disse effektene er uklar.

26. januar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på kjerringrokk ved ulike tilstander:

HAR EFFEKT SER UT TIL Å HA EFFEKT MAN VET IKKE SER IKKE UT TIL Å HA EFFEKT HAR IKKE EFFEKT
   

Beinskjørhet

Alle andre bruksområder

   

Er det trygt?

Kildene våre regner kjerringrokk som antakelig trygt for de fleste å bruke i kortere perioder. De utdyper imidlertid ikke hva "kortere perioder" er. Det er likevel noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten:

Åkersnelle. Foto: Flickr av gmayfield10 med Creative Commons Licenses.

Unngå bruk

  • Gravide og ammende: Det finnes ikke god nok dokumentasjon om tryggheten i bruk av kjerringrokk under graviditet og amming. Gravide og ammende oppfordres derfor til å unngå medisinsk bruk.
  • Diabetikere: Det er kjent at andre arter av kjerringrokk kan senke blodsukkernivået i blodet. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt. Se etter tegn på lavt blodsukker (hypoglykemi) og overvåk blodsukkeret nøye dersom du har diabetes og bruker kjerringrokk.
  • Ved lavt kaliumnivå (hypokalemi): Andre kjerringrokk-arter har vanndrivende effekt; de kan skylle kalium ut av kroppen, og føre til at kalium-nivåene blir for lave. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt. Hvis du er i faresonen for kaliummangel: bruk kjerringrokk med forsiktighet inntil mer dokumentasjon er kjent.
  • Ved tiamin-mangel: Det antas at kjerringrokk teoretisk kan forårsake eller forverre mangelen av tiamin.

Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av kjerringrokk med lege: personer som bruker medisiner, eller andre urter/kosttilskudd i sin egenbehandling.

Bivirkninger

Ved langvarig bruk kan kjerringrokk føre til tiamin-mangel. Kjerringrokk kan også gi kryssallergi med gulrøtter. Kjerringrokk inneholder små mengder nikotin, og kan forårsake nikotinallergi. Ved inntak av store mengder kjerringrokk kan dette teoretisk medføre nikotinforgiftning. Ved utvortes bruk kan kjerringrokk gi seboreisk eksem.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Bruk av kjerringrokk bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Interaksjoner

Det er kjent at kjerringrokk kan påvirke effekten av visse medisiner, andre urter og kosttilskudd:

Interaksjoner med legemidler

Bruksmåte Legemiddel Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Innvortes Litium Middels Sannsynlig D Drøft med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd

  • Areca: Samtidig bruk med Areca kan øke risikoen for tiamin-mangel. Areca- (Betel-) nøtter reduserer tiamin-aktivitet, sannsynligvis ved kjemisk inaktivering. Kjerringrokk inneholder thiaminase, som bryter ned tiamin.
  • Urter og kosttilskudd med krom: Kjerringrokk inneholder krom (0,0006%) og kan øke risikoen for krom-forgiftning hvis det samtidig tas med kosttilskudd eller urter som inneholder krom; så som blåbær, ølgjær, eller cascara.
  • Tiamin: Ubehandlet kjerringrokk inneholder thiaminase, som bryter ned tiamin. Kronisk inntak hos dyr har blitt assosiert med tiamin-mangel.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente.

Interaksjoner med medisinske prøver
Ingen kjente.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjonen.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Kjerringrokk er en flerårig urt med stiv, rett og grenet jordstengel med ledd og furer. Bladene er sammenvokste og skjellformede, og vokser ut fra leddene. Kjerringrokk fins i den norske faunaen som åkersnelle, som blir 10-20 cm høy. Åkersnelle må ikke forveksles med engsnelle eller skogsnelle, som begge inneholder giftige stoffer og kan være farlig. Kjerringrokk er i følge urtelisten ikke klassifisert som legemiddel, og selges blant annet i apotek som handelsvare.

Blant de tidligste kildene til opplysninger om kjerringrokk brukt med medisinsk hensikt, finner man at den greske legen Dioskorides ca år 100 år e.Kr. anbefalte kjerringrokk mot hoste, indre og ytre blødninger, samt som urindrivende middel. I middelalderen anbefaltes kjerringrokk i nordiske legebøker for de samme plagene.

I ayurvedisk medisin har kjerringrokk blitt brukt ved betennelser, godartet prostataforstørrelse, inkontinens og sengevæting hos barn. Også indianerne har tradisjonelt brukt kjerringrokk for å behandle urinveisplager og andre helseproblemer. I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) har planter av Equisetum-slekten vært brukt i behandling av blodig urin og avføring, ved sår hals og ved sår på huden.

På 1700-tallet var kjerringrokk registrert i den danske offisielle legemiddelfortegnelsen. Amerikanske leger forsøkte på 1900-tallet kjerringrokk mot gonore, prostatitt og sengevæting, og i Tyskland ble kjerringrokk anbefalt som behandling ved urinveisplager. 

Te av kjerringrokk er en kjent fra både norsk og samisk folkemedisin som vanndrivende, ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Slik te ble brukt mot gikt, diaré, dårlig fordøyelse, forstoppelse, som bloddempende middel ved større menstruasjoner og indre blødninger. Til utvortes bruk har kjerringrokk vært brukt i disse kulturene som omslag på sår og hevelser, ved brannskader, blodforgiftninger og til pleie av utslett og hudsykdommer.

Planten har også hatt et rykte som "universalmiddel" for mange andre plager: fra slapphet og fedme, til kreft, gulsott, vannansamling i kroppen, ved hårløshet, glansløst hår, tuberkulose, frostskader, neseblødning, hemoroider, sprø negler, slitasjegikt, og åreforkalkning.

Andre norske navn: snelle, reverumpe, kattrumpe, jordnøtt, stukk.
Samiske navn: Njoammilsuoidni (haregras), savzarassi (sauegras).
Latinsk navn: Equisetum arvense L.
Engelske navn: Horsetail, Horse Herb, Horse Willow, Shave Grass, Toadpipe.
Familie: Snellefamilien (Equisetaceae)

Les også

Kilder

  •  Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
  •  Jensen, Cecilie (1993): Urter. Krydder, medisin, duft og smak. Statens fagtjeneste for landbruket. Ås.
  •  Mørkved, Brynhild (1998): Fra Kvinne til kvinne I OTTAR: Medisinplanter, nr.220. Tromsø Museum, Universitetsmuseet.
  • Natural Medicines: Equisetum Arvense (HORSETAIL)
  • Store Norske Leksikon
  • Urtelisten
Oppdatert 02.11.2016