Du er her: Forsiden / Faktaark / Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring

Oppdatert 22.05.2018
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Fruktjus. Foto: Colourbox

For å ha et sunt kosthold, er det for de aller fleste tilstrekkelig å følge Helsedirektoratets kostråd. Kostrådene har to hovedpunkter:

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 

Som vi ser er helsemyndighetenes oppskrift på et sunt kosthold ganske enkel. Hvis kostholdet ditt avviker mye fra denne, kan en endring i kostholdet være gunstig.

Det finnes behandlere og «eksperter» som gir andre råd om hva du bør spise og ikke. Disse kan i noen tilfeller gjøre at helsen din blir verre ved at du blir feilernært, underernært, eller at du får bivirkninger av produktene som anbefales.

Ikke sluk alt rått

Sjekk om kostholdsrådene du får bygger på solid forskning. Et godt utgangspunkt er å sjekke hvordan rådene samsvarer med kostrådene over. Disse bygger på en kunnskapsoppsummering hvor forskerne har vurdert hva man samlet sett kan si basert på forskningen på området.

Som en tommelfingerregel kan vi si at jo mer et kostholdsråd eller en diett avviker fra kostrådene over, og jo større lovnadene om bedre helse er, jo mer kritisk bør du være.

Det er mange dietter som setter begrensninger på hva du får lov å spise. Dersom du følger slike dietter strengt, kan det gjøre helsen din verre. Du kan bli feilernært fordi du ikke får i deg nok av alle næringsstoffene kroppen trenger, eller underernært fordi du spiser for lite.

En del av rådene som finnes der ute anbefaler deg å bruke produkter som urter og kosttilskudd. Men dersom du spiser sunt og variert, trenger du mest sannsynlig ikke slike produkter. Les mer i artikkelen Trenger jeg å ta kosttilskudd? på helsenorge.no. 

Kosttilskudd kan gi bivirkninger. De kan også påvirke effekten av eventuelle legemidler, urter og kosttilskudd som du allerede bruker. Noen behandlere anbefaler at man tar tilskuddene i mye større doser enn hva som står i pakningsvedlegget. Dette kan øke risikoen for flere og mer alvorlige bivirkninger. 

Vær oppmerksom på hvem som står bak kostrådene. Alle kan gi råd om kosthold og dietter, og mange bruker titler som ligner på den beskyttede tittelen «klinisk ernæringsfysiolog». Til forskjell fra de titlene alternative behandlere bruker, er det kun de med autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog som kan kalle seg dette. Kliniske ernæringsfysiologer er også helsepersonell med dokumentasjon på sine medisinske kunnskaper og er ansvarlig for din trygghet og sin virksomhet i henhold til helsepersonelloven.

Ta dine forholdsregler

  • Pass på at kostholdet ditt ikke går på tvers av kostrådene over en lengre periode.
  • Snakk med legen din eller en klinisk ernæringsfysiolog dersom du er i tvil om du spiser riktig, eller om du vurderer å bruke råd om kosthold og ernæring som alternativ behandling.
  • Har du fått hjelp av helsepersonell til å tilpasse kostholdet ditt i forbindelse med en livssituasjon, helseproblem eller behandling, bør du ikke avvike fra kostholdsplanen før du har drøfte det med disse.
  • Vær oppmerksom på at alternative diagnosemetoder er lite egnet som grunnlag for å gi råd om kosthold og ernæring. 
  • I seksjonen mat, urter og kosttilskudd, kan du lese om hva forskningen sier om spesifikke dietter, ernæringsterapier, samt matvarer, urter og kosttilskudd brukt som behandling.  
  • I artikkelen Hvordan vurdere informasjon? kan du lese mer om hvordan du kan utvise en sunn skepsis til informasjon om helse, sykdom og behandling.

Kilder

Oppdatert 22.05.2018