Du er her: Forsiden / Faktaark / Misteltein

Misteltein

Oppdatert 11.05.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Foto: iStockphoto

Misteltein (Viscum album) er en giftig urt, som derfor ikke bør inntas i naturlig form. I forsøk på behandling av sykdom er den mest kjent som injeksjon i form av ekstrakt, ofte ved kreft. Det foreligger ikke nok solid dokumentasjon til å kunne si noe endelig om virkning eller trygghet. Flere grupper bør unngå å bruke misteltein-ekstrakter, eller på forhånd drøfte bruk med lege.

I dette faktaarket kan du lese mer om:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Misteltein inneholder flere aktive stoffer. Forskningen viser at noen av disse kan stimulere immunsystemet, og drepe kreftceller i reagensrør i laboratoriet. Men når man injiserer misteltein i menneskekroppen, ser man ikke slike effekter.

4. februar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på misteltein ved ulike tilstander:

HAR EFFEKT SER UT TIL Å HA EFFEKT MAN VET IKKE SER IKKE UT TIL Å HA EFFEKT HAR IKKE EFFEKT
   

Blodkreft (leukemi)

Blærekreft

Brystkreft

Forkjølelse

Føflekkreft (melanom)

Hepatitt C

Leverkreft

Livmorkreft

Lungekreft

Magekreft

Pleuraeffusjon som følge av kreft

Radioaktiv stråling

Tykktarms- og endetarmskreft

Økt livskvalitet ved cellegiftbehandling

Alle andre bruksområder

Bukspyttkjertelkreft

Hode- og halskreft

 

Er det trygt?

Selv om det er forsket noe på inntak av misteltein i naturlig form, advarer våre kilder mot dette på grunn av risikoen for forgiftning med alvorlige bivirkninger og død som følge.

Injiserert i små doser, regnes ekstrakt av misteltein som vel tolerert, med hovedsaklig forbigående bivirkninger. Våre kilder regner likevel ikke behandlingen som trygg uten tilstrekkelig medisinsk kunnskap og oppfølging, og advarer derfor mot egenbehandling.

I Norge er antroposofiske leger de som er mest kjent for å gi behandling med misteltein-ektrakter. Dette er autorisert helsepersonell som er underlagt helsepersonelloven, og som har de samme grunnkvalifikasjoner og ansvar som andre leger. Vær oppmerksom på at det ikke kreves at man er autorisert helsepersonell for å tilby behandling med misteltein. Man kan derfor ikke automatisk gå ut fra at den som tilbyr slik behandling, faktisk har slik autorisasjon.

Mistel-preparater er reseptbelagte i Norge. Behandling med slike forutsetter derfor samarbeid med lege. Det må også foreligge resept fra lege dersom man ønsker å innføre slike preparater fra utlandet.

Generelt kan behandling som innebærer injeksjoner gi økt helserisiko, både som følge av eventuelle hygieniske mangler, selve midlet som injiseres, eller feil under gjennomføringen av injeksjonen.

Unngå bruk
Våre kilder fraråder gravide og ammende å bruke misteltein. Den kan påvirke livmoren og kan ha abortfremkallende virkning, og det mangler tilstrekkelige opplysninger om sikkerhet ved amming.

I tillegg bør følgende grupper bør unngå bruk:

  • Personer som er allergiske og overfølsomme mot misteltein.
  • Personer som har unormalt stor hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen (tyreotoksikose, hypertyreoidisme).
  • Personer som har betennelse som gir høy feber eller sykdom som gir krampeanfall (epileptiske anfall).

Drøft bruk med lege

Alle som vurderer å bruke misteltein bør drøfte dette med lege. Dette er spesielt viktig for personer med autoimmune sykdommer, leukemi, transplantert organ, eller en hjerte- og karsykdom.

Bivirkninger

Store doser misteltein-ekstrakt kan gi bivirkninger som oppkast, diare, mage -og tarmkramper, leverbetennelse (hepatitt), unormalt lavt blodtrykk (hypotensjon), sammentrekning av pupillen, ukontrollerte øyebevegelser og krampeanfall (epileptisk anfall). Våre kilder opplyser ikke hvor grensen mellom små og store doser går.

Det er rapportert om noen vanlige, men hovedsaklig forbigående bivirkninger ved injeksjon av misteltein-ekstrakter, så som smerte i stikkstedet, hodepine, feber og frysninger.

I tillegg kan injeksjoner under huden forårsake lavt blodtrykk og svimmelhet når man står (orthostatic circulatory disorder), hjertekrampe (angina), eosinofili, og allergiske reaksjoner. Det er rapportert om tilfeller av allergisk sjokk.

Også injeksjon av aviscumine (rent laktin fra misteltein) har blitt forbundet med allergisk sjokk. Gis aviscumine intravenøst, kan det gi bivirkninger som tretthet (fatigue), feber, kvalme, oppkast, hyppig vannlating, kløe, hypokalemi, og forhøyede leverenzymer.

Injeksjon innenfor bukhinnen eller direkte i en svulst kan forårsake kvalme og eosinofili. Slike injeksjoner kan også forårsake nekrose i og ved stikkstedet.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Det er kjent at misteltein også interagerer med visse medisiner, urter og kosttilskudd, samt påvirker resultatet av enkelte typer medisinske prøver:
Interaksjoner med medisiner

Medisiner Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Blodtrykksnedsettende Middels Mulig D Drøft bruk med lege
Immunsuppressiva  Høy Mulig D Drøft bruk med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Det er kjent at misteltein kan interagere med urter og kosttilskudd som påvirker kraften av hjertemuskelens sammentrekning, som for eksempel hagtorn.

Misteltein kan også interagere med urter og kosttilskudd som har blodtrykkssenkende effekt.

Interaksjoner med mat
Ingen kjente

Interaksjoner med medisinske prøver
Misteltein gi økt antall esinofile granulocytter i blodet, og dermed påvirke medisinske prøver som måler dette.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Misteltein er en giftig plante som finnes i Europa, Asia og Nord-Afrika. Planten som lever som parasitt på ulike trær, blir opp til 70 cm med grønne blader. Steinfruktene (bærene) er grønne før de blir hvite. Planten er fredet i Norge.

Det er kjent at misteltein ble brukt medisinsk av druider (keltiske prester), grekerne og romerne for over 2000 år siden, som et "universalmiddel" mot et stort antall plager. I dag er misteltein mest kjent brukt ved kreft. Som kreftbehandling ble misteltein foreslått av Rudolf Steiner på 1920-tallet. Les også vår artikkel om misteltein og kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.

Andre norske navn: leddved
Engelsk navn: European mistletoe, mistletoe
Latinsk navn: Viscum album (Viscum album L.)
Familienavn: Loranthaceae
Slektsnavn: Viscum

Les også

Kilder

Oppdatert 11.05.2017