Du er her: Forsiden / Faktaark / Salvie

Salvie

Oppdatert 13.10.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Salvie

Salvie. Foto: iStockphoto

  • Dette faktaarket gjelder Salvia officinalis og Salvia lavandulaefolia. Officinalis er den mest vanlige både medisinsk, kommersielt og i hagebruk. Selv om artene er nært relatert, er det uklart om de har samme virkning.
  • Som medisinplante er salvie mest kjent forsøkt brukt mot betennelser i huden, plager i munn og hals, fordøyelsesproblemer såsom  oppblåsthet og halsbrann, samt ved overdreven svetting.
  • Forskningen viser at salvie muligens kan ha effekt på kognitiv funksjon for pasienter med Alzheimer. Salvie kan imidlertid gi bivirkninger, og påvirke effekten av medisiner og andre naturpreparater.

I denne artikkelen kan du lese om følgende:

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Les også
Kilder

Virker det?

Nifab.no bruker Natural Medicines som hovedkilde til informasjon om effekt og sikkerhet.

Det er bladet og den eteriske oljen i salvie som brukes medisinsk. Salvie inneholder 1-2,8 % eterisk olje, som inneholder en rekke stoffer med biologisk virkning: rosmarinsyre, carvacrol og luteolin, circiliol, linalool, alpha-terpineol, 1,8-cineole, alpha-pinene, caryophyllene epoxide, geraniol, kamfer og thujon.

Laboratorieeksperimenter (in vitro) har vist at innholdsstoffene har ulike egenskaper som blant annet antioksidant, antikolinesterase, CNS depressiva (hemming av sentralnervesystemet), inflammasjonshemmer, prooksidant og konvulsant (krampefremkallende).

14. januar 2015 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på salvie ved ulike tilstander:

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS EFFEKT HAR MULIGENS IKKE EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
 

Alzheimers

Herpes (forkjølelsessår)

Hukommelse, forbedring av

Hyperlipemi

Kognitiv funksjon

Overgangsplager

   

Det er i tillegg gjort noen oppsummeringer av forskningen på salvie, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder salvie brukt ved:
Halsbetennelse, kreft, solbrenthet og smerter etter operasjoner

Er det trygt?

Salvie regnes som trygt i de mengder man vanligvis bruker i mat. Medisinsk bruk av salvie har vært forsket på i opp til 4 måneder og antas å være trygt for de fleste, selv om man ikke vet nok til å slå det fast.

Samtidig er det noen bruksmåter som bør unngås, og visse grupper som bør utvise forsiktighet i medisinsk bruk:

Salvie bør ikke brukes i store doser over lang tid. Salvie inneholder thujon, som over en viss mengde er giftig . Siden flere faktorer påvirker mengden thujon i salvie, er det ikke mulig å si noe eksakt om hvor mye salvie som skal til før det blir giftig.

Gravide og ammende bør ikke bruke salvie, fordi innholdsstoffet thujon kan fremkalle menstruasjon og abort, samt hemme melkeproduksjonen hos ammende.

Personer med kjent allergi mot salvie eller andre planter i leppeblomstfamilien bør unngå bruk av salvie.

Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av salvie med lege på forhånd: personer med diabetes, personer med høyt blodtrykk, og personer med epilepsi.

Bivirkninger

Det er kjent at inntak av salvie kan gi bivirkninger som kvalme, oppkast, magesmerter, svimmelhet, og tung pust.

Salvie kan øke blodtrykket hos pasienter med høyt blodtrykk, senke blodsukkeret hos pasienter med diabetes 2, og fremme epileptiske anfall hos pasienter med epilepsi.

Store doser kan gi forgiftning av lever og nervesystem. Lang tids bruk kan gi bivirkninger som hurtig puls (takykardi), skjelving, anfall og nyresvikt. Ved bruk av salviespray har det vært rapportert om tilfeller av halsbrann, leppebetennelse, betennelse i munnslimhinnen og tørr munn.

Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.

Interaksjoner

Salvie kan også interagere med medisiner, urter og kosttilskudd, samt påvirke resultatet av medisinske prøver.

Interaksjoner med medisiner

Legemiddel Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Dokumentasjon Anbefaling
Antidiabetika (medisin mot diabetes 2) Middels Mulig D Drøft med lege
Antikonvulsiva (krampestillende legemidler) Høy Mulig D Drøft med lege
CNS depressiva (beroligende medisin) Høy Mulig D Drøft med lege

Interaksjoner med urter og kosttilskudd
Salvie kan gi uheldige virkninger når det brukes samtidig med:

  • Urter og kosttilskudd som kan senke blodsukkeret, såsom djevleklo, bukkehornkløver, hvitløk, guargummi, hestekastanjefrø, panax ginseng, sibirsk ginseng, og loppefrø.
  • Urter og kosttilskudd som kan virke beroligende/ søvndyssende, såsom 5-HTP, kalmusrot, kaliforniavalmue, kattemynte, humle, jamaicansk trollhegg, kava, johannesurt, og vendelrot.

Interaksjoner med medisinske prøver
Salvie kan påvirke målinger av blodsukkeret og dermed gi falske resultater.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før operasjon.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Salvie er en halvbusk som kan bli 50-60 cm høy.  Urten dyrkes over hele Europa og i USA, og det er bladene som brukes medisinsk. Det finnes over 700 arter. Som krydder omsettes salvie etter reglene som gjelder for matvarer og næringsmidler. Utover det regnes salvie som et legemiddel, og selges på apotek som tørket urt.

Som legeplante har salvie vært kjent i flere kulturer i lang tid. Planten ble brakt nordover fra middelhavslandene av benediktinermunkene rundt år 800, og spredte seg utover Europa. Salvie ble i middelalderen regnet som et "universalmiddel", og ble blant annet brukt ved leversykdommer, forstoppelse, diaré, forkjølelse, trøske hos barn, angst, depresjoner, overdreven svette, overgangsplager hos kvinner og for å hemme melkeproduksjon.

Andre norske navn: Tesalvie, kryddersalvie
Latinsk navn: Salvia officinalis
Engelske navn: Sage
Familie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Les også

Kilder

  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Hoppe, Elisabeth (1998): Dyrking og bruk av urter. Oslo. Orion.
  • Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget
  • Aust-Agder Arkivet: Urter i litteraturen.
  • EMA
  • Natural Medicines: SAGE
  • Urtelisten
Oppdatert 13.10.2017