Du er her: Forsiden / Forskning / Introduksjon til forskning

Introduksjon til forskning

Oppdatert 03.05.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer

Utgangspunktet for ethvert godt forskningsprosjekt er et klart formulert forskningsspørsmål. Ut fra dette må forskeren vurdere hvilken metode som egner seg best til å besvare spørsmålet. Ulike forskningsspørsmål kan kreve svært forskjellige forskningsmetoder: Skal man intervjue noen, veie og måle noen, gi medisiner til noen eller observere noen, og i tilfelle hvem og hvor mange?

Klare begreper og målemetoder

For å utføre en studie på for eksempel smerte, må forskerne vurdere hvordan de skal måle smerte. Skal man forske på sammenhengen mellom kosthold og sykdom, må man ta stilling til hvilke kriterier som skal gjelde for begrepene ”sunt" og ”usunt" kosthold:

Hva innebærer det å ha et sunt kosthold? Hvilke matvarer regnes som sunne og i hvilke mengder? Hvilke matvarer inngår i et dårlig kosthold?

Det er viktig å ha en klar og avgrenset definisjon av begrepene som benyttes i forskningen. Dersom forskere opererer med uklare begreper og målemetoder, blir forskningsresultatet mindre pålitelig.

Hvordan kan vi vite om forskningen holder god kvalitet?

Det som ofte skiller god forskning fra dårlig forskning, er hvor presis og konsistent fremgangsmåten har vært. Når forskningsprosjektet er avsluttet vil forskerne forsøke å få resultatene publisert i et eller flere anerkjente vitenskapelige tidsskrift(er).

Før en forskningsartikkel kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift blir den kritisk gjennomgått av en oppnevnt gruppe andre forskere med kompetanse på området, såkalt fagfellevurdering (peer-review). Det øker sannsynligheten for at forskningen holder god kvalitet, det vil si at resultatet er pålitelig, men det er likevel ingen garanti. Også anerkjente forskningstidsskrifter kan komme i skade for å publisere studier som har metodiske svakheter.

Noen svakheter som forekommer innen forskning på alternativ behandling er:

En del studier undersøker hvordan en behandlingskomponent (nålestikk, pille, trykk osv) virker på en bestemt lidelse. Disse studiene konkluderer ofte med at metoden ikke har mer effekt enn placebo, og tolkes gjerne dithen at pasienter ikke har nytte av å oppsøke en behandler som praktiserer metoden.

De fleste alternative behandlingsformer legger vekt på flere andre faktorer i tillegg til den ene behandlingskomponenten. De snakker ofte om en total behandlingssituasjon, som kan inkludere forslag til endringer i livssituasjon, livsstil, samt hjelp til å bearbeide eventuelle eksistensielle og følelsesmessige problemer for å gi pasienten bedre helse. Alternative behandlere mener også at den totale effekten av deres behandling kan være mer enn summen av hver enkelt komponent.

Det er derfor viktig å være klar over skillet mellom studier som undersøker en enkelt komponent og studier som undersøker effekten av en mer sammensatt behandlingssituasjon. Dette skillet gjøres ikke alltid eksplisitt i forskningsartikler.

I en del studier gis alle forsøkspersonene med samme diagnose helt lik behandling (stikk på samme sted, samme type pille osv). Disse studiene konkluderer ofte med at behandlingen ikke har noen effekt utover placebo, og tolkes gjerne dithen at pasienter ikke har nytte av å oppsøke en behandler som praktiserer blant annet denne metoden.

Mange alternative behandlingsmetoder legger stor vekt på at behandlingen skal være bevisst tilpasset den enkelte pasients sykdomsbilde. Det åpner for at at det ikke utelukkende er den skolemedisinske diagnosen som bestemmer hvilken behandling som velges, eller hvordan behandlingen utføres, men også andre faktorer såsom pasientens livsstil, livssituasjon, personlighet, helsehistorikk, ytre kroppslige tegn osv.

Hvis den behandlingen det forskes på ikke er i i samsvar med hvordan behandlingen vanligvis foregår i virkeligheten, kan det hevdes at den ikke er klinisk relevant.

En forskningsmetode er en bestemt vitenskapelig fremgangsmåte. Nedenfor beskrives vanlige slike metoder, med eksempler knyttet til alternativ behandling:

Grunnforskning og anvendt forskning

Forskning kan deles opp i to hovedkategorier: grunnforskning og anvendt forskning.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om hvordan noe virker, er bygget opp eller henger sammen. Grunnforskning analyserer egenskaper, strukturer og sammenhenger med sikte på å formulere og teste hypoteser, teorier eller vitenskapelige lover.

Man kan for eksempel ha en teori om hvordan sammentrekningsmekanismene i hjertet fungerer på mennesker som er rammet av infarkt, i forhold til friske hjerter. Om denne teorien holder, kan man så undersøke ved å eksperimentere med rotter og mus.

Grunnforskningen har ikke som mål å frembringe kunnskap som har en bestemt anvendelse, men skal skaffe til veie kunnskap som kan være avgjørende for forskere innen anvendt forskning. Innen helse og sykdom søker grunnforskningen blant annet kunnskap om menneskets biologiske strukturer, og de cellulære og molekylære prosessene ved sykdom.

Grunnforskning innen helse og sykdom kan for eksempel gi svar på spørsmål som dette:

  • Hva skjer i bukspyttkjertelen hos mennesker som får diabetes?
  • Hvilken funksjon har hypofysen?
  • Hva skjer med aktiviteten i hjernen hos personer som får akupunkturbehandling?
  • Kan healing påvirke immunresponsen eller metabolismen i kreftceller?

Anvendt forskning skal frembringe kunnskap som kan brukes til bestemte praktiske formål. Anvendt forskning bygger blant annet på kunnskap fra grunnforskning: En bedre forståelse for hva som skjer i bukspyttkjertelen hos mennesker med diabetes, kan bidra til nye ideer til forskning som kan gi bedre medisiner med færre bivirkninger.

Anvendt forskning innen helse og sykdom kan for eksempel gi svar på spørsmål som dette:

  • Kan medikament X redusere antall epileptiske anfall?
  • Kan inntak av Selen forebygge prostatakreft?
  • Kan akupunktur redusere post-operativ kvalme hos barn?
  • Har tankefeltterapi effekt mot sosial angst?
  • Kan healing bidra til at kreftpasienter som får cellegift er mindre utsatt for infeksjoner?

Kunnskapsoppsummering

En kunnskapsoppsummering er en oppsummering av hva forskningen samlet sett sier, for eksempel om effekten av en behandling.

Kunnskapsoppsummeringer utføres ved at forskere samler sammen studier som omhandler behandlingen de vil forske på, og tar med seg videre de studiene de mener holder god nok kvalitet. Forskerne undersøker deretter hva disse studiene samlet sett sier om effekten av behandlingen. På den måten får man en kvalitetssikret oversikt over hva man vet om behandlingens effekt på et bestemt helseproblem. Konklusjonene våre om effekt av alternative behandlingsformer og mat, urter og kosttilskudd, er basert på kunnskapsoppsummeringer.

Kunnskapsoppsummeringer går under flere navn. På engelsk kalles det systematic review, og på norsk kalles det også oversiktsstudier, metastudier og oppsummert forskning.

I noen tilfeller finner forskerne bare én studie som oppfyller inklusjonskriteriene. I disse tilfellene gir ikke kunnskapsoppsummeringen resultater på «oppsummert nivå» (1a), men på nivå med den type enkeltstudie som er inkludert.

Oxford Center for Evidence-based Medicine har en oversikt over rangeringen av de ulike typer forskning

Klinisk effektstudie

En klinisk effektstudie er et eksperiment der man undersøker hvorvidt en bestemt behandling/medisin har effekt på mennesker med en bestemt lidelse. For at en slik studie skal gi et sikkert svar, må den ofte involvere mange studiedeltakere som fordeles tilfeldig (randomiseres) til en testgruppe og en kontrollgruppe. Denne typen studier kalles randomiserte, kontrollerte studier (engelsk: randomized controlled trials, RCT). Du kan lese mer om RCT lenger ned på siden.

Typiske forskningsspørsmål i kliniske effektstudier kan være:

  • Har akupunktur effekt på svangerskapskvalme?
  • Vil tilskudd av natto redusere risikoen for beinbrudd?

Pilotstudie

Store forskningsprosjekter er ofte svært kostbare og tidkrevende. Før man setter i gang store studier, gjennomfører man derfor som regel en pilotstudie. Dette er en slags prøveklut, som har til hensikt å undersøke om studieopplegget fungerer og om det er mulig å skaffe nok studiedeltakere. En pilotstudie involverer bare en liten gruppe forsøksobjekter (for eksempel mennesker eller dyr). Gjennom pilotstudien kan forskerne avdekke eventuelle mangler og svakheter med det planlagte forskningsprosjektet, og få svar på om det har noen hensikt å sette i gang et større studie.

Forskning på virkningsmekanismer

En studie på virkningsmekanismer undersøker ikke om en behandling virker, men hvordan den virker gjennom psykologiske eller kroppslige mekanismer. Utgangspunktet kan da være at annen forskning har vist at en bestemt behandling har effekt på en gitt lidelse, men uten at man kan forklare hvordan den virker. Dette er en forskningsmetode som brukes for å få kunnskap om hvordan eller hvorfor en behandling virker.

Et eksempel på et typisk forskningsspørsmål i en studie på virkningsmekanismer kan være: Hvilke biologiske og/ eller fysiologiske mekanismer kan forklare akupressurbehandlingens positive virkning på kvalme?

Forskning på brukererfaringer (Brukerundersøkelse)

I forskning på brukererfaringer kan man for eksempel være interessert i hvordan pasienter selv mener at en behandling virker. Dette handler med andre ord om pasienters subjektive meninger, og ikke hva objektive målemetoder forteller om behandlingens virkning. Slike studier gir dybdekunnskap om pasientenes individuelle opplevelser av hvordan behandlingen virker, både på deres livskvalitet og på symptomene. Brukerundersøkelser kan kombineres med kliniske effektstudier for å få kunnskap om forholdet mellom objektiv, målbar effekt og subjektiv, erfart effekt.

Et eksempel på et typisk forskningsspørsmål i brukerundersøkelser innen alternativ behandling kan være: Hvordan erfarer kreftpasienter betydningen av daglig meditasjon på opplevelse av livskvalitet?

 

Kvantitativ og kvalitativ forskning

I kvantitativ forskning måles og telles forekomsten av ett fenomen i forhold til et annet. Man kan for eksempel undersøke i hvilken grad det er en sammenheng mellom livsstil og høyt blodtrykk. I en slik studie må forskerne måle blodtrykket til et stort antall mennesker, som også svarer på en rekke spørsmål om sin livsstil, som for eksempel kosthold, mosjon, arbeidsforhold, bruk av tobakk og alkohol.

Gjennom statistiske analyser kan forskeren beskrive sammenhengen (assosiasjonen) mellom livsstil og blodtrykk hos forsøkspersonene. Dersom forskeren ønsker å undersøke om mosjon senker blodtrykket, må det gjøres i egne studier som foregår over tid, eventuelt i et eksperiment (RCT).

Et eksempel på et forskningsspørsmål som krever en kvantitativ metode kan være:

Har mosjon effekt på blodtrykket til menn over 50 år?

I kvalitativ forskning er man interessert i kunnskap som vanskelig lar seg måle eller telle. Kvalitative forskningsmetoder brukes når man søker dybdekunnskap om et fenomen. Leter vi etter sammenhenger mellom livsstil og blodtrykk som i eksemplet foran, kan en kvalitativ intervjustudie av dette gi en dybdebeskrivelse av de ulike delene av livsstilen til forskjellige mennesker med høyt blodtykk. Disse dybdebeskrivelsene kan for eksempel bidra til mer presise spørsmål og definisjoner av begreper i en eventuell kvantitativ del av studien.

Kvalitative forskningsmetoder er velegnet når vi trenger å forstå menneskelige relasjoner og samhandling. Eksempler på forskningsspørsmål der kvalitative forskningsmetoder er egnet er:

  • Hvordan påvirker alvorlig sykdom unge menneskers selvfølelse?
  • Hvordan kommuniserer pasienter med ulike yrkesgrupper innenfor det offentlige helsevesenet?

Kvalitativ og kvantitativ forskning belyser altså ulike sider av et fenomen, som for eksempel utbredelse av livsstilsrelatert høyt blodtrykk på den ene siden, og hvordan folk begrunner og beskriver sin livsstil på den andre siden. I et økende antall studier kombinerer man kvantitative og kvalitative metoder, for å få kunnskap både om utbredelse av et fenomen, og en teori om årsaken til at fenomenet eksisterer i et gitt omfang.

Kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder brukes også for å kvalitetssikre studier. En kvalitativ studie kan gi oss kunnskap om hvilke spørsmål som kan gi gode svar på det vi vil vite i en kvantitativ studie. Likeså kan en kvalitativ studie avdekke om spørsmålene forstås og er mulige å svare på, av de som skal delta i studien.

Forskning in vitro

Når forskning foregår in vitro, studerer man en isolert del av en helhet. Man forsker for eksempel på celler, celledeler, organer, og vev utenfor helheten, som for eksempel kan være en menneskekropp. I utviklingen av nye medisiner starter forskerne ofte med forskning in vitro: De studerer for eksempel hvordan kreftceller i et reagensglass reagerer når en aktuell medisin tilsettes.

Det er viktig å vite at selv om forskningsresultatet er positivt in vitro, så er det fortsatt langt fram til man vet hvordan medisinen virker på kreftceller som er inni menneskekroppen. Man vet altså ikke hvordan den vil virke på andre celler og prosesser i kroppen, og hvilken dosering som er den beste. Derfor må forskning in vitro alltid følges opp med forskning in vivo, hvor medisinen prøves ut på helheten. Vanligvis følger man opp in vitro forskning med in vivo forskning på dyr, før det forskes in vivo på mennesker.

Forskning på dyr

En del forskning innen helse og sykdom vil alltid bli gjort på dyr, før man går videre og forsker på mennesker. For eksempel gjelder dette utforskning av medisiner. Grunnen til det er at lovverket har strenge regler for hvilke eksperimenter man kan utsette mennesker for.

Å teste ut nye medisiner eller kirurgiske metoder innebærer alltid en risiko for uønsket virkning (bivirkning). Dyreforsøk brukes derfor gjerne i en tidlig fase av forskningen hvor mulige virkningsmekanismer og toksisitet (giftighet) kan undersøkes. Når en medisin eller behandlingsmetode viser positive resultater og få bivirkninger i dyreforsøk, er neste steg å teste dette ut på mennesker.

Resultater av dyreforsøk er ikke nødvendigvis overførbart til mennesker. Selv om dyr ligner veldig på mennesker er det likevel såpass store forskjeller at man aldri kan ta i bruk behandling på mennesker utelukkende på bakgrunn av dyreforsøk. Historien har vist oss mange eksempler på at en slik kobling er ugyldig.

Forskning på systemeffekt vs komponenteffekt

Å forske på en behandlings systemeffekt handler om å undersøke hvorvidt behandlingen med alt den innebærer har effekt. Da kan man for eksempel forske på om det å gå til homøopat har effekt på høysnue, i forhold til det å ikke gå til homøopat.

Dersom man skulle undersøke om en bestemt homøopatisk medisin har effekt på høysnue, forsker man på komponenteffekten av behandlingen. I tilfellet med homøopati mot høysnue, vil en studie på komponenteffekt gjøres ved at en gruppe mennesker med høysnue får en bestemt homøopatisk medisin, og en annen gruppe (kontrollgruppen) får placebomedisin (narremedisin), for deretter å sammenligne resultatet.

Forskning på systemeffekt kan gi svar på om det er noe annet og/ eller mer som spiller inn på resultatet enn selve behandlingskomponenten. Det kan eventuelt dreie seg om samhandling mellom homøopat og forsøkspersonen, eller om livsstilsråd som forsøkspersonen får som en del av behandlingen.

Randomisert kontrollert studie (RCT)

En RCT er et eksperiment som kan brukes til å undersøke både system- og komponenteffekter av behandling. Denne typen studier kan brukes til å undersøke effekten av en medisin, en behandlingsform (for eksempel akupunktur), eller en behandlingsstrategi (for eksempel oppfølging av pasienter med bruk av telemedisin).

I en RCT fordeles forsøkspersonene tilfeldig (randomiseres) til en eksperiment-/intervensjonsgruppe eller til en kontrollgruppe. Det er studiens forskningsspørsmål som avgjør hvilken behandling personene i eksperiment- og kontrollgruppen får. Personene i eksperimentgruppen får f. eks aktiv medisin, akupunkturbehandling, eller oppfølging via telemedisin. Personene i kontrollgruppen får f. eks narremedisin (placebo), ingen behandling eller vanlig skolemedisinsk behandling. Dersom kontrollgruppen får virkningsløs narremedisin, kalles det et placebokontrollert forsøk.

Gruppene som sammenlignes må være så like som mulig med hensyn til faktorer som kan påvirke resultatet av eksperimentet. Slike faktorer kan for eksempel være alder, kjønn, livsstil, eventuelt andre sykdommer, og kosthold. Når studien er ferdig, sammenligner forskeren resultatene i eksperiment- og kontrollgruppen for å se om behandlingen i eksperimentgruppen hadde større effekt enn det som kunne observeres i kontrollgruppen.

Dersom formålet med studien er å undersøke effekten av en medisin, kan den gjøres dobbelt blindet. Dette betyr at verken behandler eller forsøksperson vet hvem som får aktiv medisin og hvem som får narremedisin. I enkelte studier er det imidlertid vanskelig å gjennomføre forsøk uten at behandleren vet hvem som får den virkelige medisinen. Da er studien blind, og ikke dobbelt blind.

I slike tilfeller er det derfor viktig at den som analyserer data er blindet for / uvitende om hvem forsøkspersonene er og hvilken type behandling de har fått.

Eksempler på forskningsspørsmål i randomiserte kontrollerte studier innen helse og sykdom kan være:

  • ”Kan tilførsel av vitamin D til kvinner som behandles for brystkreft øke kvinnenes overlevelse?”
  • Kan akupunkturbehandling redusere hetetokter hos kvinner i overgangsalderen?
  • Kan ortopediske pasienter følges like godt opp med telemedisinsk overføring av konsultasjon som ved vanlig kontroll i poliklinikken?
  • Hvilken behandlingspakke virker best for personer med stiv nakke? Å gå til akupunktør, homeopat eller lege?

Case studie

I case studier forskes det på ett eller noen få objekter eller fenomener. Formålet med denne typen studier kan være å få dybdekunnskap om et fenomen i den hensikt å utvikle teori om hvordan noe forholder seg, eller å teste en hypotese på en liten gruppe, før man investerer i en stor studie på et representativt utvalg.

I det første tilfellet kan man for eksempel være interessert i å utvikle en teori om eventuelle psykososiale årsaker til utviklingen av fibromyalgi. Da vil det være hensiktsmessig å foreta dybdeintervjuer med få utvalgte personer med diagnosen fibromyalgi for å kartlegge deres livs- og helsesituasjon i årene forut for diagnosen.

I det andre tilfellet kan man for eksempel ha en hypotese om at regelmessige visualiseringsøvelser over tid kan endre tankemønstre i en slik grad at pasientenes måter å tenke og reagere på endres. For å sjekke om denne hypotesen kan ha noe for seg, kan man starte med å teste den på noen få mennesker. En case studie kan med andre ord også være en pilotstudie, altså en innledende ”prøveklut” forut for en større studie.

Epidemiologiske studier

Epidemiologi er vitenskapen som studerer forekomsten av sykdommer i befolkninger og hvilke faktorer som påvirker forekomsten. Epidemiologisk forskning gjøres alltid på befolkningsgrupper. Med befolkningsgrupper mener man grupper av mennesker som har noe felles. Noen ganger er man opptatt av grupper som bor i samme geografiske område, mens andre ganger er man for eksempel interessert i folk som røyker, en bestemt yrkesgruppe eller mennesker som trener mye.

Epidemiologiske studier deles gjerne inn i 2 hovedgrupper: Deskriptiv og analytisk epidemiologi.

Deskriptiv epidemiologi undersøker og beskriver forekomst/utbredelse av sykelige tilstander i en befolkning. Deskriptiv epidemiologi danner et viktig grunnlag for forskning på årsakssammenhenger, det som kalles analytisk epidemiologi. Kreftregisteret er et eksempel på data/informasjon som kan brukes til deskriptiv epidemiologi. Det kan gi viktig kunnskap som kan brukes i analytisk epidemiologi til å identifisere mulige risikofaktorer for utviklingen av kreftsykdommer.

Analytisk epidemiologi undersøker mulige årsakssammenhenger. Man kan for eksempel undersøke hva som kan være mulige årsaker til at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av multippel sklerose (MS) og beinskjørhet (osteoporose). Analytiske epidemiologiske forskningsspørsmål oppstår som regel på bakgrunn av resultatene fra deskriptive epidemiologiske studier.

Det finnes 2 hovedgrupper av analytiske epidemiologiske studiedesign: Observasjonelle og eksperimentelle epidemiologiske studier.

Observasjonelle epidemiologiske studier:

En case-control-studie er en observasjonell epidemiologisk studie hvor man sammenligner en gruppe personer som har en sykdom eller et symptom, med en gruppe friske personer. De friske personene er kontrollgruppen. Hensikten med denne typen studie er å finne frem til hvilke faktorer som kan ha gjort de syke syk. Dette er en såkalt retrospektiv studie fordi man begynner med personer som allerede er syke (og friske personer som de kontrolleres mot/sammenlignes med) for så å innhente opplysninger om hva de syke har blitt utsatt for før de ble syke. Har alle de syke gjort noe av det samme, som kontrollgruppen for eksempel ikke har gjort, så kan man formulere en hypotese om at dette er en mulig årsak til sykdommen.

En av de største feilkildene i case-control-studier er at det er svært vanskelig å plukke ut et utvalg friske kontrollpersoner som er representative for alle friske. Gruppen ”friske mennesker i Norge” er jo ikke en ensartet gruppe. En annen vesentlig feilkilde er at opplysninger om mulige årsaksfaktorer innhentes etter at de syke er blitt syke. Folks hukommelse er ikke alltid like god, og det kan hende syke og friske har forskjellige grunner til å ”vri hjernen” for opplysninger som kan ligge langt tilbake i tid.

En kohortstudie er en observasjonell epidemiologisk studie hvor man tester en hypotese, fra for eksempel en case-control-studie. I en kohortstudie følger man en gruppe mennesker over tid, hvor de fleste vil være friske. Gruppen må helseundersøkes gjentatte ganger i forskningsperioden som kan vare over flere år. I tillegg må de besvare en rekke spørsmål om helsen sin, sykdommer i familien, livsstil, livssituasjon osv. Tromsøundersøkelsen er et eksempel på en stor kohortstudie. Her er man interessert i å se hvem som utvikler hvilke sykdommer, og om disse har noe felles i tiden forut for sykdomsutbruddet.

Et annet eksempel: Forskere kan ha en hypotese om at nattskiftarbeidende kvinner har økt risiko for brystkreft. Da vil de følge en relativt stor gruppe kvinner over lang tid, for å se om de nattskiftarbeidende kvinnene i større grad utvikler brystkreft enn sine dagarbeidende medsøstre.

De største utfordringen for forskerne i denne typen studier er å få øye på andre mulige faktorer som gruppen kan ha felles og som kan være den egentlige risikofaktoren.

I økologiske studier undersøker man om forekomsten av et fenomen (for eksempel en sykdom, et symptom eller en type atferd) i en befolkning henger sammen med forekomsten av noe (for eksempel en type atferd eller påvirkning fra omgivelsene) man antar kan være årsak til fenomenet.

Eksempler på mulige økologiske studier:

En studie som sammenligner dødelighet av brystkreft i et land, med salget av p-piller over en bestemt tidsperiode.

En studie som sammenligner forekomsten av osteoporose (beinskjørhet) med forbruket av melkeprodukter i en befolkning over en bestemt tidsperiode.

Økologiske studier er såkalte hypotesedannende studier. Det vil si at hvis man for eksempel finner en høy forekomst av osteoporose i en befolkning som har høyt forbruk av melkeprodukter, så kan det danne grunnlag for flere hypoteser og dermed nye forskningsprosjekter. Man kan da undersøke hvorfor melk som inneholder mye kalk, tilsynelatende ikke virker forebyggende mot osteoporose, eller man kan undersøke hvorfor den aktuelle befolkningen ikke klarer å nyttiggjøre seg av kalktilførselen fra melkeprodukter.

Eksperimentelle epidemiologiske studier:

I slike studier undersøker man effekten av påvirkning på en befolkning/gruppe. Til forskjell fra observasjonelle studier, styrer forskerne hva forsøksgruppen skal utsettes for. Man kan for eksempel kjøre opplysningskampanjer for å fremme sunt kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen. For å se om dette har hatt effekt på befolkningens helse, kan man for eksempel undersøke en eller flere representative og tilfeldig utvalgte grupper i befolkningen, før, og en stund etter kampanjene. Man kan også velge ut en gruppe av befolkningen som man ytterligere deler i to tilfeldig valgte grupper. Den ene gruppen utsetter man for kampanjen, mens den andre fungerer som kontrollgruppe.

Oppdatert 03.05.2017