Du er her: Forsiden / Lov og rett / Lovverket / Hva omfattes av loven om alternativ behandling?

Hva omfattes av loven ?

Oppdatert 10.03.2017
  • twitter logo
  • facebook logo
  • printer
Her beskrives hva som menes med alternativ behandling og for hvem bestemmelsene gjelder

Hvem, hva, hvor...?

Hvor gjelder loven?
* Innen rikets grenser: Loven gjelder for den som tilbyr eller utøver alternativ behandling i Norge. Bestemmelsene om stedlig virkeområde som er gitt i medhold av helsepersonelloven § 2 andre og tredje ledd, gjelder tilsvarende for denne loven så langt de passer.

* Elektronisk: Loven gjelder også dersom tjenestene tilbys gjennom teletorg, eller telefon, og omfatter også konsultasjoner/rådgivning via videokonferanse, e-post eller Internett.

Når gjelder loven?
* Behandlingsaspekt: Loven gjelder så lenge det er tale om en behandler-pasient relasjon der det ytes behandling; også selv om behandleren ikke mottar betaling for tjenesten.

* Unntak: Det er imidlertid en nedre grense for lovens virkeområde, slik at "kjerringråd" eller et "godt råd" mellom kjente ikke blir omfattet av loven - så fremt rådene ikke bærer preg av en behandler-pasient relasjon.Tjenester som i hovedsak retter seg mot for eksempel personlig selvutvikling, velvære, skjønnhetspleie og lignende, faller utenfor loven.

Hva gjelder loven for?
* Alternativ behandling: Lovens begrep "alternativ behandling" betyr helserelatert behandling ved bruk av metoder som i all vesentlighet utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Loven gjelder imidlertid også dersom slike metoder utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell.

* Behandling: Forståelsen av den rettslige definisjonen behandling bygger på behandlingens hensikt, og ikke på en vurdering av påstått eller dokumentert effekt. Hvorvidt forskningen viser til dokumentert effekt eller ikke, har altså ikke betydning for om loven gjelder. Det er hensikten med behandlingen som er det sentrale.

* Helserelatert behandling: Lovens begrep "helserelatert behandling" betyr virksomhet som tar sikte på å forebygge, behandle, lindre sykdom eller lidelser.
Dersom behandleren også er helsepersonell, gjelder også lov om helsepersonell. Der brukes begrepet "helsehjelp"; som betyr enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell.

* Tro og bønn: Teorigrunnlaget for noen alternative behandlingsformer inkluderer at sykdom kan helbredes ved hjelp av å henvende seg til en høyere/universell kraft, energi, livsånd elller lignende. Alminnelig religiøs virksomhet faller derfor utenfor behandlingsbegrepet i loven, også forbønn for syke og lignende. Dette klassifiseres som aktiviteter som har sin hovedforankring i en tro, og ritualene knyttet til denne. I vurderingssaker vil en vektlegge momenter som blant annet hva som er grunnlaget for handlingen, i hvilken sammenheng handlingen finner sted, om det dreier seg om en profesjonell virksomhet, om det ytes vederlag, og i så fall vederlagets størrelse og form.”

Hva er "helsetjenesten"?
Begrepet ”helsetjenesten” omfatter grovt sagt alle helsetjenester knyttet til det offentlige, også de som ytes fra privat eide og drevne foretak, som har avtale med det offentlige om å behandle pasienter.

Hvem gjelder loven for?
Lovens utgangspunkt er at alle som ønsker det, kan behandle sykdom eller lidelse. Dermed fevnes og reguleres alle som yter alternativ behandling av loven.

* Helsepersonell: Med begrepet "helsepersonell" menes det i denne loven personer som definert i helsepersonelloven § 3. ”Autorisert helsepersonell” omfatter i hovedsak alt personell som har autorisasjon eller lisens i henhold til helsepersonelloven. En liste over alle personellgrupper som er gitt autorisasjon finner du i helsepersonelloven § 48. I tillegg gis det lisens etter søknad etter § 49. Når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, gjelder også Helsepersonelloven.

* Utenlandsk helsepersonell som ønsker å yte helsehjelp her i landet, vil ihht helsepersonelloven måtte ha autorisasjon eller lisens, som på nærmere bestemte vilkår kan tildeles etter søknad til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Utenlandske behandlere som ikke er helsepersonell, omfattes av lov om alternativ behandling.

Les mer
Mer om lovens virkeområde kan du lese i Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) i kapitlet 12.8 Lovens virkeområde og begrepsbruk samt forholdet til enkelte andre lover. Paragrafen §2 Virkeområde kan også leses i sin helhet hos Lovdata (link til §2)

 
Oppdatert 10.03.2017