Markedsføring

For helsepersonell som utfører alternativ behandling, gjelder helsepersonelloven § 13 om markedsføring: Det fremgår der at markedsføringen skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Dette legger klare begrensinger på hva slags informasjon en behandler kan gi om sin virksomhet.

Også for alternative behandlere som ikke er helsepersonell, er det begrensinger for hvordan man kan markedsføre sin virksomhet. I selve loven er markedsføring nevnt som en del av §8: "Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse avvirksomhetens art."

NIFAB gir her en gjennomgang av regelverket for markedsføring. Mer om bakgrunnen for hele paragrafen om beskyttet tittel og markedsføring kan du lese i Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) i kapitlet 12.15 Bestemmelser om beskyttet tittel og markedsføring. Paragrafen kan også leses i sin helhet hos Lovdata (link til §8)

I tillegg til lovens §8, har markedsføring av alternative behandlingstjenester og -produkter en egen forskrift: Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Dessuten fins det detaljerte og omfattende merknader til forskriften.

Det kan igjen understrekes at ”alternativ behandling” omfatter all ”behandling som er helserelatert”.

Formålet med forskriften om markedsføring er å bidra til at informasjon om alternativ behandling blir gitt til potensielle kjøpere av tjenestene på en ”nøktern og saklig” måte, og slik at pasientenes sikkerhet blir ivaretatt. Det betyr at markedsføringen ikke skal gi mer informasjon enn nødvendig, og ikke hevde mer enn det er grunnlag for.

Markedsføringen får ikke være villedende, ved f.eks å utnytte publikums mangelfulle kunnskap, eller at det er misforhold mellom tilbudet slik det fremstilles og resultatet av behandlingen. Opplysningene som gis i markedsføringen, får heller ikke undergrave tilliten til den ordinære helsetjenesten, eller til andre alternative behandlingsformer.

Det er heller ikke lov å benytte påstander om eller gi inntrykk av at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Dette medfører også f.eks at det i en elektronisk annonse, ikke vil være lov til å linke til nettsider hvor det fremsettes påstander om behandlingens effekt.

Således kan en behandler, et salgssted eller en produsent bli gjort ansvarlig, også for informasjonsmateriale som er produsert av andre. Også utsagn gitt av andre i markedsføringen, f.eks fornøyde kunder, vil bli ansett som et utsagn av annonsøren selv, og behandleren blir dermed ansvarlig for alt som sies i annonsen.

Ved vurdering av en klage på markedsføring, vil man ikke nødvendigvis kun se på de nøyaktige ord og vendinger, men på det umiddelbare og totale inntrykk som skapes hos forbrukerne.

Ikke bare behandlere/ behandlingsinstitusjoner kan bli stilt ansvarlig med hensyn til markedsføringsloven, men også organisasjoner, dersom deres informasjon blir tolket som markedsføring av enkelte behandlingsformer.

I tillegg til lov om alternativ behandling og markedsføringsforskriften, er det i pristiltaksloven satt forbud mot urimelige priser og forretningsvilkår, og konkurranseloven setter forbud om samarbeid om priser mellom foretak.

Tilsyn med markedsføring

Det er Forbrukerombudet som fører tilsyn med at kravene til markedsføring i lov om alternativ behandling følges. Forbrukerombudet har også som sitt mandat å gi råd og veiledning i forhold til behandlere og forbrukere.

Dersom Forbrukerombudet og en behandlere er uenige om behandlerens markedsføring, kan saken bringes inn for Markedsrådet. Her kan det fattes bindende avgjørelse på om det foreligger brudd på markedsføringsloven eller ikke. Forbrukerombudet kan fastsette tvangsgebyr overfor behandleren, dersom han fortsetter markedsføringen - i strid med Markedsrådetes vedtak.

I tillegg fører flere av utøverorganisasjonene kontroll med sine egne medlemmer. Dette er ett av Helsedirektoratets krav til godkjenning av et faglig forbund for Registerordningen. Dersom behandleren i tillegg er helsepersonell, fører også Helsetilsynet tilsyn med behandlerens markedsføring, etter helsepersonellovens bestemmelser.